somnus nr 4_2019

JANICHES APELL:

Jeg vil startemed et utdrag fra en kommuneleges uttalelse fra 2009:

Den beste garantien mot en problemfri jule- og nyttårsfeiring hva svineinfluensa angår, er å la seg vaksinere. På den måten blir du heller ikke kilde til smitte av andre. Spesielt har vi et ansvar for å beskytte de gruppene som ikke kan eller har nytte av å la seg vaksinere, kvinner som er gravide i første trimester og barn under 6 mnd. Ingen uvaksinerte tanter, onkler eller besteforeldre ønsker å bære ansvaret for å ha smittet noen av de mest sårbare blant sine nær- meste - det ansvaret viser du best ved å la deg vaksinere før julebesøkene setter inn. Kommuneoverlegen gjentar oppfordringen til arbeidsgivere om å vise ansvar og gi arbeidstakere mulighet for å vaksinere seg i arbeids- tiden og ta gjerne også å betal egenandelen på kroner 50 - dette er en svært billig investering i de ansattes helse som med meget stor sannsynlighet også vil vise seg å gi gevinst mht. færre syke- ansatte og sykefraværsdager som følge av influensasyke ansatte. Kommuneoverlegen er imponert over det ansvar barn og unge har vist ved å la seg vaksinere. Til dere har jeg kun en oppfordring - krev det samme mot og ansvar av deres foreldre og besteforeldre! Med ønske om god helse og en velsignet julehøytid for alle! Postet av Kommuneoverlege 15. desember 2009

J eg tror dessverre mange av de samme barn og unge, foreldre og besteforeldre som tok ansvar ikke er like imponert over det ansvaret staten har tatt og de krever nå det samme mot og ansvar fra statens side. Jeg er usikker på hva staten legger i ordet ansvar. Det handler om meg, den gangen 35 år og sønnen min på ti år som i 2009 gjorde det de ble anbefalt, de tok ansvar, både moralsk og etisk og i dag bærer de også det økonomiske og medisinske ansvaret. For lite ante jeg at jeg den 15. desember 2009 skulle gå ut fra helsestasjonene som kjemisk lobotomert. Vaksinen drepte en del av hjernen min som styrer som søvn, glede, seksualitet, konsen- trasjon, hukommelse. Jeg endret personlighet. Den dagen i desember 2009 forsvant den opprinnelige Janiche Henden, etter den dagen ble jeg en annen. Jeg ble kun et navn på et papir, en henvisning, en journal. I fem år kjempet jeg meg gjennom dagene, månedlig gikk jeg til legen

med nye oppståtte plager, muskel- smerter, migrene og ekstremt tretthet, depresjoner og rar følelse i kroppen og muskeltap. Jeg sov ikke så mye og hadde heller ikke de «klassiske» narkolepsisymptomene, det har jeg aldri hatt. Hva er symptomene? Hva sier forskning om de over 30 år? Det er fortsatt mye vi ikke vet. Jeg mestret ikke livet lenger. Jeg mistet jobben. Jeg slet hardt for å fungere sosialt og trakk meg unna mye det av det som før hadde betydd så mye for meg, som venner og familie. Jeg måtte legge alt jeg hadde igjen av energi og glede i å være en god mor til min da ti år gamle sønn. Narkolepsi I desember 2016 fikk jeg diagnosen narkolepsi, etter fem år i visshet om at noe var alvorlig galt, men at ingen skjønte hva. Det var jo bare barn som fikk narkolepsi type 1 etter Pandemrix-vaksinen. Livets kamp var i gang. Den handler også min ti år gamle sønn, som jeg var alene med. Som mistet sin friske mamma.

Jeg sviktet ham når han trengte meg som mest, et så stort svik at jeg har problemer med å leve med det. For det var ikke før i juni 2018 han skul- le få sin diagnose. Da fikk han ADD det vil si ADHD uten hyper. Livets kamp fortsatte. Navs fotlenke I dag går jeg med NAV’s fotlenke og føler den klamme hånden. Jeg går kronisk med hjertet i halsen for hva fremtiden vil bringe? Har jeg noe å leve av etter jul? Hva om jeg får avslag på uføresøknaden? Kan jeg beholde mitt nye hjem? Jeg er uten oppfølging av fast nevrolog. Jeg får ikke hjelp av noen offentlige spesialister som kan noe om narkolepsi. Medisinsk hjelp må jeg få privat, og betale av egen, slunken lomme. Jeg er ingens ansvar, hverken moralsk/etisk og juridisk Jeg sendte søknad om erstatning til Norsk Pasientskadeerstatning NPE i desember 2016. Hos NPE ble resten av meg og min historie hvisket ut. Jeg blir fortalt av den sakkyndige i

28

SOMNUS NR 4 – 2019

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker