På 20 måneder har Kelsey Biddle gått fra frisk 22-åring til narkoleptisk motivasjontaler på 23.
te seg frem til å stå offentlig frem med diagnosen. Hun ville løpe Boston Marathon og samtidig samle inn penger til inntekt for narkolepsi- forskning. Reaksjonene var overveldende. Hun samlet inn over en halv million kro- ner, fullførte på tre timer og 45 minutter og opplevde en enorm støt- te. Nå har hun en venn med narko- lepsi og et apparat rundt seg gjennom WUN. – Det er riktig at jeg er blitt et annet menneske. Jeg har mistet selvtilliten og funnet den igjen. I sommer søkte jeg på medisinstudiet, og jeg har hatt det første intervjuet på Harvard. Jeg skrev søknaden min om å leve med narkolepsi, og det kommer slett ikke til å bli brukt mot meg. Diagnosen har gjort meg til en snillere, sterkere og mer tilpasnings- dyktig person, sier hun. Kelsey Biddle har to råd til andre som får narkolepsi-diagnosen: – For det første: Fortell historien din. For det andre: Del sannheten din!
absolutt ikke var noen dødsdom, men at hun kunne regne med å bli en annen person. – Forestill deg neste spørsmål. Ville du risikere livet for en kur? spør hun. Svaret hennes var «ja». Hun ble med på de første forsøkene med et nytt legemiddel, Tysabri. Det kunne hjel- pe, men det var også en liten sjanse for å dø av en infeksjon i hjernen. Kelsey opplevde ingen av delene. Hun overlevde, men medisinen hjalp ikke. Livet på pause Samtidig satte hun livet på pause. – Jeg måtte gi meg selv tid til å regne ut hva denne nye lidelsen var og hvordan livet mitt kom til å se ut., fastslår hun. Hun utsatte opptaksprø- ven til legestudiet, hun brukte tid til å tenke på hvorfor akkurat hun var den som ble rammet. Hun tvilte på om hun kunne være en god venn, om hun kunne ta en joggetur, om hun noen gang kunne bli lege. – Det verste var at jeg ikke engang
kunne le av det ironiske i det hele. Hvis jeg prøvde å le, kollapset krop- pen min. Jeg mistet sansen for humor, sier hun. Berg-og-dalbane De neste månedene ble en berg-og- dalbane. Depresjon, og samtidig et liv der hun tok på seg en maske og smilte uansett hvor tungt hun slet. Hun er full av godord om familien og kollegene, men hun manglet en likeperson – en venn med narkolepsi. Samtidig begynte medisinene å virke. Etter at hun begynte å ta Xyrem, har hun ikke hatt katapleksi en eneste gang, og den eneste gang- en hun er våken om natten, er når hun må ta en ny dose. Hun leste his- toriene til andre, men samtidig måtte hun ta noen valg. Droppe alkohol, legge seg tidlig, slutte å gå ut med vennene fredag og lørdag, gå på tur i helgene i stedet. Samlet inn en halv million Et nytt vendepunkt kom da hun tvil-
9
SOMNUS NR 4 – 2018
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker