Somnus nr 4_2013

F orskerVictoria Telle Hjellsetmed skrå- blikk på en alvorlig søvndiagnose:

NARKOLEPSI – EN GUDEGAVE?

ikke vet, men det vi tror vi vet, som ikke er sant. Videre var det rett på sak: – Jeg synes det er en gudegave, jeg, med narkolepsi. Tenk så heldige vi er, som kan duppe av litt, og så være i gang igjen? Hun synes faktisk synd på andre, som sliter vettet av seg for å sove i det hele tatt. Mens hun svitsjer til søvn på sekunder. Hele tiden... Kostregulering Victoria snakket også om viktigheten av kostregulering, og ser helst at for mange karbohydrater blir erstattet av mat som høres fetende ut, men ikke er det. Selv tok hun av 46 kilo på få måneder ved å spise mere fett og proteiner. En utfordring forskeren tok på strak arm fordi hun kjente ernæringskoden. Slik beskrev hun seg selv: – Lett å tenne, vanskelig å slukke. Eller, en med kallenavnet "tante Kjempegrei". Sover på handicapdo Victoria har mann og tre barn, lever et aktivt liv, og har valgt å finne gle-

der i det som for andre er ulemper. – Med tre unger er det travle dager. Man må gripe de små mulighetene det er til å sove littegrann når det passer. Jeg pendlet for eksempel en tid til Fredrikstad med tog. Da var det å sette på vekkerklokka på mobilen i Oslo, og våkne uthvilt nedi Østfold. Gikk så fint, så. Fordeler timene Vel bør man ha åtte timers søvn i døgnet, fortsetter hun. – Jeg fordeler timene over dag og natt og får masse tid til andre ting mellom soveøktene. Jeg har ligget på mange handicapdoer og småsovet, jeg! Det ble også en runde i salen om yrker man ikke kan ha med en alvor- lig søvnsykdom. Hennes svar var at mye kan tilrettelegges så lenge medi- sineringen er god og riktig. – Man må bruke vett og være realis- tisk. Det går an å finne balanse mellom fulltidsjobb og en lavere arbeidsprosent. Forhåpentlig kan NAV hjelpe med å finne ut av dette, sa Victoria Telle Hjellset på Haraldvangen.

Ellen Marie Arefjord tekst og foto

– I min familie er vi oppvokst med å sove på rødt lys! Det kommer alltid noen bak som vekker deg... Foredragsholder Victoria Telle Hjellset er helt klar over at narko- lepsi er et alvorlig tema. Men det går an å krydre med humor – som hun gjorde i sitt innlegg på kurset. Hun sa også at hun selv har tilstanden, at faren nok har det samme, og at begge er gode på å småsove for å lade batteriet. En annen "øvelse" er å lese gående. – Da holder jeg meg i det minste våken, sier Victoria, som har "gått seg til" pensumlesning i flere lange studier. Men på barneskolen satt hun ganske stille, på vindusrekka, for å kunne lene seg mot veggen og sove. Det ble nedsatt karakter i orden og oppførsel. Men også mange høneblunder. Heldig som kan duppe av Hun åpnet frisk med en påstand: – Problemet er ikke så mye det vi

Jeg synes det var en gudegave, jeg, med narkolepsi. Tenk så heldige vi er, som kan duppe av litt, og så være i gang igjen? Victoria Telle Hjellset

16

SOMNUS NR 4 - 2013

Made with FlippingBook flipbook maker