W encheWesenberg (71) i Oslo har en cocktail av søvnsykdommer , og forteller g jerne omdem, i "folkeopplysningens tjeneste".
– Min beste tid er OM NATTA!
terrasse på taket, og adkomst via rampe. – Jeg har allerede krykker og rullator, og ser nok for meg, med alle mine sykdommer, at jeg havner i rullestol en dag. Greit å være forberedt! mener den tegnekyndige. Reiste verden rundt Hun er i det hele nevenyttig, Wenche Wesenberg. I mange år var hun sløydlærer på Jar skole i Bærum. Men først: telegrafist. – Jeg tok utdannelsen på Sjømannsskolen på Ekeberg i Oslo, et mesterverk av et bygg med fantas- tisk utsikt. Og 21 år gammel reiste jeg ut i verden. Jeg har ikke vært i Kina, men ellers stort sett over alt, i alle verdensdeler. – Hadde du fått noen søvndiagnoser da? – Neida, det fantes knapt noen leger som visste opp og ned på søvnplager for femti år siden. Jeg visste bare jeg hadde et stort søvnbehov. Derfor var telegrafi en fin løsning. Fire timer på, fire av, slik fikk jeg sovet mellom øktene. Det gikk forbausende bra. I årene med utenriksfart var hytta på
fjellet basen i Norge. Jeg trengte ikke hytte ved sjøen, liksom. Det var da foreldrene gikk bort at hun fikk bygget eget hus på Lysaker, i barndommens eplehage. I byggepe- rioden bodde hun i en campingvogn. – At du holder ut! undret vennene. – En opplevelse, svarte campingturis- ten. Vekkeklokker over alt Wenche bruker ofte snedige formule- ringer: – Da nesten hele den norske handels- flåten lå i opplag, og du kunne gå tørrskodd på skipene langs hele kys- ten, gikk jeg i land. Omskolering fulgte, bokstavelig talt: lærerskolen i Halden. Hun la på et ekstra adjunkt-år også, og underviste flere år i Østfold. – Med søvnproblemer? – Jada, de var der, men navnløse. Jeg lærte meg teknikker. Satt aldri bak kateteret, heller oppå det, og dinglet med bena. Eller var i virksomhet for å holde meg våken. Uansett, det var ikke enkelt. Jeg vet jeg nærmest underviste i søvne av og til. Våknet gjerne igjen med et røkk!
Ellen Marie Arefjord tekst og foto
Wenche Wesenberg har fått en caps av faren til nabo'n. Den har innlagt lys i bremmen. – Jeg bruker'n når jeg beiser huset, om natta! Wenche ler, for det er så gærn't med alle hennes søvndiagnoser at hun har valgt å ha humoren på lur. Ellers kunne hun ha gravd seg ned for lenge siden. Hun tar imot Somnus i det hun kaller "sitt overmøblerte hjem". Jo, når sant skal sies er det kort mellom gjenstandene i stua hennes. Men det er hyggelig der, en lun stemning, fyr i peisen, og massevis å feste blikket på. – Bare ting med affeksjonsverdi, sier hun om det detaljrike interiøret. Spisebordet er for tiden hjemmekon- tor. Grunnen? – Mitt egentlige kontor er overfylt. Jeg kjøper og kjøper og fyller hyller og reoler. Er jo kjekt å ha en slags gaveavdeling. Ikke sant? For tiden tegner hun selv ny garasje på dette bordet. En multiløsning med
Jeg vet at jeg nærmest underviste i søvne av og til. Våknet gjerne med et røkk! Wenche Wesenberg
26
SOMNUS NR 4 - 2013
Made with FlippingBook flipbook maker