artritt og artrose "er på plass". – Tror du ikke jeg har podagra også? Som kaptein Vom. Forferdelig vondt! Alt hun sliter med betyr enorme mengder piller. Hun har boks på boks med dagsrasjonene i, og poser og bager fulle av nye som skal oppi dosettene. Hun fikk til slutt magesår på grunn av overspising av piller. – Da fikk jeg piller mot det óg, vet du, det var så greit, så, smiler Wenche. Burde rydde og kaste... Med litt gangbesvær får hun ikke beveget seg så mye ute. – Jeg tør ikke gå tur, for når jeg snur er jeg bare halvveis... Hun vet også at hun burde rydde opp, eller helst, kaste: – Men jeg klarer det ikke! Jeg er glad i alt jeg omgir meg med, og alle plantene tett-i-tett renser lufta i stua. Jeg tar meg nemlig en røyk av og til. Noe koselig må jeg unne meg! Jeg begynte å røyke til sjøs, der kostet jo sigarettene nesten ikkeno'. På en god dag kjøper hun nye ting hun strengt tatt ikke trenger, og ved- likeholder huset sitt. Eller tar imot besøk. TV og PC Om nettene ser hun ofte på TV, og i beste fall kan hun være så våken at hun får lest litt aviser. Ellers brukes datamaskinen flittig, og hun liker kabaler og kryssord, aktiviteter som holde de små grå i sving. Hun har også ulike apparater for massasje og sirkulasjon. – Nei, det er ikke greit å ha en cock- tail av søvnsykdommer. Men hva skal'n gjøre? spør Wenche, som i noen år var leder av Søvnforeningen i Oslo. Somnus forsøker seg på et svar: smil, latter, galgenhumor, fandenivoldskhet og et skråblikk oppi miséren hjelper nok. Mon ikke det er den nøkkelen Wenche Wesenberg har funnet?
–Hobbyen min er å være sjuk! For er jeg tidlig oppe én dag koster det meg tre døgn i ørska, er Wenches rett-opp-og-ned beskrivelse av en hverdag hvor mye tid går til å fylle pilledosetter - og å få tatt medikamentene til rett tid.
damen. Hun gikk heller inn på en ordning med å være i arbeid, så syk- meldt en periode hvor "hun sov seg opp igjen", deretter på ny frisk i sko- len. En løsning som krevde mye av kollegene, men det gikk på et vis. – Jeg ble tatt mye hensyn til, fikk blant annet starte senere og senere på dagen. Og endte altså som sløydlæ- rer...noe jeg gjerne kunne vært midt på natta, spør du meg! Wenche legger til at det var først som pensjonist hun virkelig kunne tillate seg å følge sine "indre tider". Hun holdt det gående i skoleverket til hun var 62 år, for ni år siden. Før det besto livet stort sett av job- bing og soving. – Nå gjør jeg som bjørnen, sover om vinteren og nyter sommeren... Hun tar med at hun synes det er OK at Somnus vil skrive om en som henne: – Det er viktig å få ut informasjon om søvnsykdommer, slik at folk kan lese om at det fins andre som har det som dem selv. I årevis trodde hun at hun var alene om å ha "alle disse søvngreiene". Hvem visste vel at det å bli overman-
net av søvn hadde et navn? Nei, en som tok seg en høneblund var sikkert både doven og lat... Faller ut av samtalen – Diagnosene må ha stor innvirkning på ditt sosiale liv? – Om! Først langt utpå natta er jeg nesten normal - men hva hjelper det? Det er jo sjelden man har gjester mellom klokka to og fem, liksom. Og man ringer ikke til noen etter klokka 22, gjør man vel? Å rekke offentlige kontorer før steng- etid er et svare strev for henne. Ja, å matche vanlig hverdagsliv i det hele tatt. Og alt går seint, beklager hun. – Du merker sikkert at jeg av og til faller ut i samtalen, mister konsentra- sjonen eller det stopper helt opp for meg. Dette er del av tilstanden, tar Wenche med. Man kunne kanskje tro at en med så mange plager ville være bitter og humørløs. Men nei, Wenche har langt på vei tatt sykdomsbildet sitt "på strak arm". Og krydrer gjerne med flere plager: diabetes, to kreftoperasjoner, mages- år. Har utvidet hovedpulsåren. Både
Nå gjør jeg som bjørnen, sover om vinteren og nyter sommeren. Wenche Wesenberg
SOMNUS NR 4 - 2013
28
Made with FlippingBook flipbook maker