Denne artikkelen har stått i Dagensmedisin
Subtile symptomer hos unge slagpasienter – Å utrede en ung pasient på samme måte som en eldre pasient, vil være veldig mangelfullt. Hos de unge må man grave dypere og gå inn i mye sjeldnere tilstander, sier overlege Annette Fromm.
tanken på kornet: «When you feel, you can heal». Det er vesentlig å ha respekt for at en slik frigjøringsprosess kan arte seg forskjellig fra menneske til menneske – ikke minst med tanke på tiden det kan ta. Et bilde fra naturen kan illustrere: En sommerfugl er puppe før den folder seg ut. Puppe-stadiet må få ta den tiden det tar. Når den er klar avslører den sin skjønnhet og sitt potensiale. Hvem skulle tro det?
ikke selvmedlidenhet! Jeg kjenner det heller som en slags overgivelse til livet slik det er. Dette er aksept for meg. Slik er det skapt en stor forandring i meg med frihet fra skamfø- lelse og krefter som bandt meg fast til fore- stillingen om at bare det perfekte, sterke og feilfrie livet er verdt å leve». Medpasientens deling fra sitt liv skaper et ras av tanker og følelser i henne. Hun blir sterkt berørt og får en anelse om en alternativ vei framover. Det gir henne et håp om i større grad å kunne akseptere sin situasjon på et dypere nivå. Det hjelper henne også at hun ikke føler seg så alene i sin kamp. En slik prosess er nøye forbundet med den modige jobben det er å ta på alvor bevisst gjøringen som beskrives i innledningen. Særlig når vi greier å sette ord på de vonde følelsene. Når vi våger å konfrontere oss selv med virkeligheten som den er – smertelig, sår og vond – så kan det åpne opp for en frigjøring og helbredelse. Det engelske språket har enda et uttrykk som tar denne
(Tema utdypes i artiklene: « Hvem er jeg hvis….? » og « Vi greier mer enn vi tror »).
bindevevslidelser, i tillegg til at det finnes en mulig sammenheng med infeksjoner.
TEKST: HENRIETTE BERTHEUSSEN ISACHSEN
Eg vel den som har arr og riper Den som har kjent livet raspa i seg Den som har reist seg etter å ha stupt Den som enno har ei glo i hjartet som kan tennast til ein eld ein dag Eg vel meg den som ber sår i djupet men som har heim i seg sjølv Den livet har gjort klokare og meir sårbar og ekte
Tall fra Haukeland universitetssjukehus i perioden 2010–2015 viser at insidens av hjerneinfarkt per 100.000 blant unge var på omtrent 15. – I sykehusene er det slik at jo flere slag pasienter man håndterer, særlig unge pasien ter, vil det være enklere å kjenne igjen at det er hjerneslag selv ved mer uvanlige sympto mer, sier Annette Fromm, spesialist i nevrologi og overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Feiltolket som migrene Blant unge kan årsaken til hjerneinfarkt blant annet være skader på pulsåren, medfødte genetiske tilstander som gjør at man får høyere risiko for å danne blodpropper, eller i forbindelse med graviditet. – Dersom man ser på alle slagpasienter, forekommer skader på pulsåren hos under fem prosent. Blant unge slagpasienter er det kanskje den hyppigste enkeltårsaken, og forekommer hos 25 prosent.
– Det er noe man prøver å finne ut av. Det er sannsynligvis en sammenheng med høyt blodtrykk og blodåreforkalkninger. Det er også tilfeller hvor man ikke helt finner årsak.
De siste ti årene har kunnskapen økt, og det er mye forskning på hjerneslag hos unge.
Bente Bratlund
– Det er veldig viktig å vite at å utrede en ung pasient på samme måte som en gammel pasient, vil være veldig mangelfullt. Hos de unge må man grave dypere og gå inn i mye sjeldnere tilstander.
Fromm understreker at man må gjøre mye mer arbeid for å finne årsak.
– Det gjelder også diagnostisering av hjerne slag fordi imitatorene vil være mye hyppigere i ung alder. Dette kan fortere bli feiltolket som for eksempel migrene, som er mer vanlig. Pasientene kan ha mer subtile eller uvanlige symptomer. Hun forklarer at noen blir lagt inn med spørs mål om hjerneslag, og så har de migrene, mens andre blir lagt inn for sent av samme grunn.
Skaden kan blant annet oppstå etter ulykker eller i forbindelse med sport, ved
10
11
Hjernecella nr. 1 • 2025
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2025
Made with FlippingBook - Online catalogs