1/2025 AUTISME I DAG Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge
Ufrivillig skolefravær Les om intervjuet med kunnskapsministeren på side 8.
Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veilednings- telefon er normalt betjent på:
AUTISME I DAG
Mandag kl. 10.00–14.00 Onsdag kl. 10.00–14.00 Torsdag kl. 10.00–14.00
Utgiver: Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år. Abonnement: Årsabonnement kr. 300,–. Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer. Redaksjonen: Elisabeth Duran Marthe Stenvaag Sondre Bogen-Straume
Sekretariatet: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9–15
E-post: post@autismeforeningen.no
Redaksjonen: autismeidag@autismeforeningen.no
Besøks- og postadresse: Wergelandsveien 1–3 0167 Oslo
Ruth Gravdal Sonja Lillevik Marte Oline Dalmo Lene Bjørdal
Nettsidene våre: På autismeforeningen.no finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer. Følg oss i andre medier: facebook.com/autismeforeningen instagram.com/autismeforeningen_i_norge
Grafisk design: Orgservice/ Tomy Hoang
Forsidefoto: Kari Nessa Nordtun
Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Autismeforeningen i Norge
youtube.com/autismeforeningen tiktok.com/@autismeforeningen
ISSN 0803-530X
Innhold
4
Hilsen fra Sentralstyret
5
60 år med fokus på autisme
6
Unike votter til Autismeforeningens 60-årsjubileum
8
Et intervju med kunnskapsministeren
11
Autismeforeningen gir innspill om skolefravær
14
Fra ufrivillig skolefravær til lærer
18
Skolevegringsmysteriet
20
Når ord ikke gir mening
22
Tilrettelegging på eksamen for studenter med funksjonsnedsettelser
23
Diskusjon om politikk og prioriteringer
24
Fellesskap og beslutninger
25
Autismeforeningen Møre og Romsdal
26
Sammen i kampen
29
Ny norsk studie setter psykisk helse i fokus
32
Presentasjon av faglig råd
34
10 tips til ferske studenter med autisme
36
Tanker om begrepsbruk
Hilsen fra sentralstyret
Kjære medlemmer
Tekst: Ruth Gravdal Foto: Tomy Hoang
F.v: Titti Aarnes, Torhild Jåvold, Sondre Bogen-Straume, Ruth Gravdal, Shahram Ariafar, Sonja Lillevik og Carine Strømmen Waal.
Våren er i anmarsj, og med den kommer en ny utgave av vårt medlemsblad. Denne gangen setter vi blant annet søkelyset på et tema som berører mange av våre medlemmer: ufrivillig skolefravær eller bekymringsfullt skolefravær som en også kaller det. Som en av våre kjernesaker, er dette et tema vi kontinuerlig arbeider med og belyser fra ulike vin- kler. Vi er derfor glade for å kunne dele et eksklusivt intervju både med kunnskapsministeren, og minis- ter for forskning og høyere utdanning. Vi har også fått inn en utrolig fin artikkel fra Marianne Berg Halvorsen, som skriver om et forskningsprosjekt gjennomført på UNN HABU samt en rekke andre studiesteder. I tillegg har både erfaringsrådet og det faglige rådet bidratt med sin innsikt, noe som gir oss et rikt perspektiv fra både faglig og personlig hold. I 2025 markerer Autismeforeningen 60-årsjubileum, og det kan vi feire stort med et medlemstall på over 12 300 medlemmer. Foreningen ble stiftet 20. sep- tember 1965 under navnet Landsforeningen for psykotisk utviklingshemmede. Siden den gang har foreningen skiftet navn tre ganger: Landsforeningen for psykotiske barn i 1968, Landsforeningen for autister i 1986, og til slutt Autismeforeningen i Norge i 1995.
landsforeningens styre det første året. Det før- ste styret besto av Gunnar Bugge som formann, Helge Børseth som nestformann, Tordis Ørjasæter som sekretær, Ingunn Strømme som forretnings- fører, Ruth Børseth som representant for Elvetun Behandlingshjem, og Borgny Rusten som represen- tant for Daleløkken Behandlingshjem. Sett av datoene 6. og 7. november, da vil vi arrangere en jubileumsfagkonferanse i Oslo, med en rekke dyktige og kunnskapsrike foredragsholdere. I til- legg har vi fått noen av våre kreative medlemmer til å lage en jubileumsstrikkeoppskrift og strikke jubileumsvotter – en flott måte å feire vårt felles- skap på. Vi vil også minne om Verdens autismedag den 2. april. Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av hvor- dan dere markerer dagen til autismeidag@autisme- foreningen.no. La oss sammen vise frem mangfol- det og styrken i vårt fellesskap! Til slutt vil jeg rette en stor takk til våre lokallag som bidrar med gode artikler om hva som skjer rundt om i landet. Vi ønsker gjerne at flere sender inn bilder og korte tekster som beskriver det flotte arbeidet dere gjør. Dette bidrar til å styrke samhol- det vårt og inspirasjonen i vår forening.
Foreningen ble stiftet hjemme hos Berit og Gunnar Bugge i Bærum, som også var fast tilholdssted for
God lesning, og takk for at dere er en del av Autismeforeningen!
4 AUTISME I DAG
60 år med fokus på autisme Autismeforeningen i Norge feirer i år 60 års jubileum. Bli med oss på feiringen og en reise i foreningens historie.
Tekst: Sondre Bogen-Straume Foto: Generert med ki
I år arrangerer foreningen jubileumskonferanse 6.-7. november på Radisson Holbergs plass. Sett av datoen for en fagdag for medlemmer, fagpersoner og andre interesserte. Mer informasjon om program og påmelding kommer senere. Vi er nå godt i gang med å planlegge og innhente historie og håper derfor dere ønsker å sende inn historisk materiale, egne historier og annet om eller relatert til Autismeforeningen i Norge. Du kan sende inn materiale på e-post til jubileum@ autismeforeningen.no. Om det er større mengder
materiale kan du ta kontakt på e-posten over for å avtale levering.
Autisme i dag nr. 3/2025 vil være dedikert til 60 års jubileet, foreningens historie og norsk autismehis- torie. Har du erfaringer, historier eller refleksjoner du ønsker å dele? Dette er en anledning til å bidra med innhold om foreningens historie, utvikling og betydning.
Frist for innsending av materialet til jubileumsut- gaven er 15. oktober.
AUTISME I DAG 5
60-årsjubileum
I 2025 feirer Autismeforeningen i Norge 60 år. Da må vi finne på noe for å markere dette. Unike votter til Autisme- foreningens 60-årsjubileum
Tekst: Kirsten Bergundhaugen Foto: Mette Fratini Flesland
Når jeg har deltatt på nasjonale samlinger har jeg lagt merke til at mange strikker under møtene. Under samtaler har det kommet fram at mange, særlig de som har dobbeltdiagnosen AuDHD (autisme og ADHD), finner det lettere å få med seg det som legges fram når de strikker. Kanskje dette er noe vi kan spinne videre på. Jeg er ikke utdannet mønstertegner eller grafisk designer, men liker å være kreativ og har en familie som driver mye med håndarbeid. Etter å ha snakket med bl.a. Nina Granlund Sæther, som har gitt ut flere strikkebøker, ble jeg rådet om å bruke XL- skjema til å tegne møn- ster. Mønsteret er basert på råd fra disse og en del tanker jeg har rundt diagnosen og autismemiljøet. Først så tegnet jeg logoen i håndflaten og en snøkrystall på håndbaken. Siden mange autister er miljøinteresserte, var tanken å bruke restegarn til snøkrystallen. Autisme er veldig individuelt og dette reflekteres i dette. Ingen snøkrystaller/ autister er like. Alle vottene vil da bli forskjellige, avhengig av hvilke farger og garn den enkelte har/ ønsker å bruke og man trenger ikke kjøpe inn mer om man har garn liggende. Anne- Stine Thuve, en annen som har gitt ut flere bøker om både strikking og hardangersøm, ga råd rundt bruk av flere farger for de som ikke er så strik- kevante, akkurat som meg som knapt har strikket siden ungdomsskolen. Jeg har tegnet logoen i blått og votten hvit, men dette står man jo fritt til å velge selv.
Nå tuller man ikke ustraffet med ullmafian i Norge, men tanken om bambusgarn i stedet for ull er gjort med erfaring fra egne barn som klør seg halvt i hjel av ull, selv med andre stoffer under. Mange autister har taktile utfordringer og ull, selv såkalt kløfritt, er ofte ikke så kløfritt i praksis når man har sens- itiv hud. Bambus har mange av de samme gode egenskapene som ull og er både kløfritt, varmt og slitesterkt. Det er også antibakterielt, miljøvenn- lig og tåler høyere varme enn ull. Er du av de som irriterer deg over klikkelyden fra all strikkingen? Be strikkerne om å bruke pinner i tre. Det er lydløst og bedre for leddene (og kan være hakket lettere å få de med deg inn på fly, avhengig av dagsformen til sikkerhetskontrollen). Tenk så mange fine vottepar vi kan få!
6 AUTISME I DAG
Oppskrift på jubileumsvotter
Mansjett
Tekst: Mette Fratini Flesland
1
Damestørrelse strikkes i Finull fra Rauma Garn på pinne 2,5 Herrestørrelse strikkes i Lanolinull fra Dale Garn på pinne 3 Garnforbruk: Bunnfarge 100 gr (2 nøster 50 gr) Mønsterfarge 50 gr (1 nøste 50 gr) Legg opp 62 masker med bunnfarge. Fordel maskene på strømpepinner (15 m, 16 m, 15 m og 1 6m) eller stor rund- pinne dersom du foretrekker å strikke magicloop. 1. Strikk mansjett. Mønsteret gjentas 2 ganger rundt omgangen. Start med 6 omganger 1 rett, 1 vrang som vist i diagrammet. 2. Fortsett fra diagram for høyre og venstre vott. 3. Åpning for tommel. Strikk inn en løs tråd i annen farge over de 11 markerte maskene (Venstre vott oransje markering og Høyre vott grønn markering). Sett maskene tilbake på venstrepinne og fortsett mønsteret fra der markeringen starter. 4. Midtpartiet på innsiden av vottene (der hvor tommel er) kan strikkes forskjellig på begge vottene. I den ene håndflaten kan man strikke puslespillbrikke, og i den andre evighetstegn eller AiN og noe annet i den andre håndflaten. Dette er helt opp til den som strikker. 5. Start felling 6. Trekk en tråd gjennom de siste 10 maskene, og fest tråden på innsiden av votten. 7. Tommel
Tommel
8
7
Diagram
5
4 3
2
Alternativt diagram
Ta ut den løse tråden og sett de 11 maskene over på pinner og ta opp 11 masker på den andre siden. 1. omgang: Øk til 26 masker ved å plukke opp 2 masker i hver side som vist i diagrammet. 8. Start felling 9. Trekk en tråd gjennom de siste 6 maskene, og fest tråden på innsiden av tommelen.
5
4 3
2
AUTISME I DAG 7
Ufrivillig skolefravær
Et intervju med kunnskapsministeren
Ufrivillig skolefravær er en økende bekymring i norsk skole. Mange elever sliter med å møte opp, og både foreldre, lærere og fagfolk etterlyser bedre løsninger for å håndtere problematikken. Vi har snakket med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrid Aasland om regjeringens syn på situasjonen og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere fraværet. Tekst: Elisabeth Duran Foto: Kunnskapsdepartementet
Hva er din vurdering av omfanget av ufrivillig sko- lefravær i Norge i dag? – Mye tyder på at det bekymringsfulle skolefravæ- ret har økt over tid, men vi har ikke nasjonale tall på det totale omfanget. Jeg mener vi trenger bedre oversikt, og derfor har jeg også lagt frem forslag til et fraværsregister for alle trinn i skolen. Hvorfor tror du vi ser en økning i ufrivillig skolefra- vær, og hvilke faktorer mener du spiller størst rolle? – Forskning viser at det er veldig mange ulike grun- ner til at elever er borte fra skolen, og vi ser ikke noen entydig forklaring på hvorfor flere elever nå utvikler bekymringsfullt fravær enn før. Dette er heller ikke noe særnorsk problem, men en utfor- dring vi deler med mange andre land, særlig etter pandemien. Vi jobber kontinuerlig med å få mer og bedre kunnskap om skolefravær, men jeg mener det viktigste er at disse elevene følges godt opp og får den hjelpen de trenger. Uansett hva fraværet skyldes. Mange vil hevde at skolen er mer tilpasset elevene nå enn tidligere – samtidig ser vi en økning i sko- levegring. Hvordan forklarer dere denne tilsynela- tende motsetningen? – Sannsynligvis er det ikke ett enkelt svar på dette. Jeg tror de aller fleste norske lærere kan skrive
under på at de bruker mye tid og ressurser på å følge opp og støtte elevene sine. Likevel har vi dessverre over de senere årene sett at fraværet øker. Dette er en utfordring vi ser i mange andre land også, og dette tyder på at vi ikke kan forklare økningen med endringer i den norske skolen eller det norske samfunnet alene. Du har satt ned et utvalg for å se nærmere på ufri- villig skolefravær – hva håper du at dette utvalget skal komme fram til? – Vi har gitt et oppdrag til våre 13 velferdseta- ter, inkludert Utdanningsdirektoratet, Statped, Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familie- direktoratet, om at de i fellesskap skal se på flere problemstillinger knyttet til bekymringsfullt skole- fravær. Som følge av dette er det satt ned en gruppe som samler ulike parter, inkludert foreldre, elever og forskere. Jeg håper dette kan bidra til at vi sammen kan finne gode tiltak og løsninger. Den nye opplæringsloven legger vekt på inklu- dering og tidlig innsats. Hvordan tror du den vil påvirke omfanget av ufrivillig skolefravær? – Jeg tror både inkludering og tidlig innsats er viktig for å forebygge fravær. Elever må oppleve at de er del av et fellesskap, og de skal ha det trygt og godt på skolen. I den nye opplæringsloven har vi også
8 AUTISME I DAG
Hvem mener du har hovedansvaret for å løse dette problemet – skolen, foreldrene, helsetjenesten eller samfunnet som helhet? – Jeg er ikke opptatt av å plassere skyld. Uavhengig av årsak har skolen et ansvar og en plikt til å følge opp fravær, og elevene skal ha det trygt og godt på skolen. At skole og hjem samarbeider godt er også veldig viktig for å lykkes med at elevene er til stede på skolen. Elever med høyt skolefravær er en svært sammensatt gruppe, som kan ha like ulike behov som andre barn og unge. Skolefravær kan strekke seg utover skolens ansvarsområde, og da kan det være nødvendig å koble på andre tjenester som for eksempel PP-tjenesten, helsetjenesten og BUP. Mange foreldre opplever at skolens tiltak ikke fun- gerer for deres barn. Hva kan gjøres for å sikre at elever med høyt fravær får den støtten de trenger? – Elever med høyt skolefravær er en svært sammen- satt gruppe, som kan ha like ulike behov som andre barn og unge. Uansett årsak til fraværet har skolen et ansvar for å følge opp og hjelpe elevene tilbake på skolen. Vi ser at samarbeidet mellom skolen og andre tjenester ikke alltid er godt eller blir satt i gang raskt nok, og det må vi gjøre noe med. Derfor har vi startet et arbeid på tvers av offentlige etater som blant annet skal bidra til at disse elevene får hjelp så raskt som overhodet mulig. Samtidig vet vi at mange skoler og kommuner jobber godt med dette, og vi vil også jobbe for å spre de beste løs- ningene slik at kommunene kan lære av hverandre. Hvordan kan vi sikre at lærere og skoleledere får bedre kompetanse og verktøy for å forebygge og håndtere ufrivillig skolefravær? – Regjeringen er opptatt av å sette skolene i stand til å gi alle barn og elever et inkluderende og godt tilrettelagt pedagogisk tilbud ved å styrke kompe- tansen blant de ansatte. Vi har satt i gang et kom- petanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for ansatte i barnehage, skoler, PP-tjenesten og andre relevante tjenester. I år har over 1 200 lærere i skolen fått tilbud om å videreutdanne seg innenfor spesialpedagogikk. Hvorfor er det fortsatt så lite fokus på tilretteleg- ging for elever med ASD i lærerstudiet? Aasland: Jeg er opptatt av at lærerutdanningen skal ruste studentene best mulig til jobben de skal ut i, og så vil man jo selvsagt ha behov for påfyll av
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
lovfestet plikten til å følge opp alt fravær, uansett lengde. Så må vi ikke glemme at forebygging, som for eksempel det å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elevene, som regel er det mest effektive virkemiddelet. – Ny opplæringslov gir også utvidede rettigheter til ungdom og voksne i videregående opplæring. Alle får nå muligheten til å få opplæring frem til de fak- tisk har fullført videregående opplæring. Dette er viktige grep som vil sørge for at flere enn i dag får muligheten til å fullføre videregående og bli kvalifi- sert til arbeid eller videre utdanning. Hva kan regjeringen gjøre for å sikre at skoler får de ressursene de trenger for å forebygge ufrivillig skolefravær? – Regjeringen jobber langs flere spor. Vi har lansert en tiltakspakke som skal støtte skolens arbeid med forebygging og oppfølging av bekymringsfullt sko- lefravær, som en del av stortingsmeldingen En mer praktisk skole. Vi har gitt nasjonale råd for hvordan skolene kan håndtere bekymringsfullt fravær, og vi vil innføre et nytt nasjonalt system som gir oversikt over fravær på alle trinn i skolen. Vi jobber også med et mer langsiktig spor for å styrke samarbeidet mel- lom offentlige tjenester om å gi elevene raskere og bedre koordinert hjelp i slike saker.
AUTISME I DAG 9
kompetanse gjennom læreryrket, for eksempel i møte med nye situasjoner og ulike elever.
– I evalueringen som vi nylig har gjennomført har flere lærerstudenter uttrykt et ønske om å være bedre forberedt på mangfoldet av ulike elever og deres ulike forutsetninger for læring og utvikling. Det er viktige innspill vi tar med oss videre, og som jeg er sikker på at lærestedene også ønsker å jobbe med. – De ulike studiestedene har stor frihet og ansvar for å bestemme undervisningsopplegg, og da er et viktig at de både er i god dialog med kommunen og med lokalmiljøene sine. Lærere møter mange elever med ulike utgangs- punkt og som har ulike behov for tilrettelegging av undervisning. Har du vurdert å innføre mer flek- sible opplæringsformer, som mer bruk av hybrid- undervisning eller alternative læringsarenaer, for elever med høyt fravær? – Regjeringen ønsker en fellesskole som er tilpasset alle, som tilrettelegger og inkluderer. Noen ganger er det imidlertid nødvendig å gi et tilbud utenfor den ordinære opplæringen for at det enkelte barn skal lære og utvikle seg på en måte som passer nettopp det barnet best. Vi er likevel åpne for alle gode forslag til hvordan vi kan hjelpe disse elevene tilbake til en god og trygg skolehverdag. Det er rom for å ta i bruk denne typen tiltak allerede i dag, og jeg vet at mange skoler strekker seg veldig langt for å hjelpe sine elever. Regjeringen har invitert kommuner og fylkeskom- muner til å søke om å bli forsøkskommuner. Fire av forsøkene er godkjent etter hjemmel i opplærings- loven. Forsøkene gir blant annet økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen, og større handlingsrom for å benytte alternative opplæringsarenaer. Forsøkene skal evalueres, og vil gi oss viktig kunnskap om hvor- dan disse tiltakene virker. Hvordan ser du for deg at situasjonen med ufrivillig skolefravær vil utvikle seg de neste fem til ti årene? – Jeg håper selvsagt at det arbeidet vi har satt i gang vil gi resultater, og at fraværet på sikt vil gå ned. Det gjelder både det generelle fraværet og andelen elever som har bekymringsfullt fravær. Jeg opplever også at dette er en utfordring som nå får stor oppmerksomhet på lokalt nivå, i kommunene
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
og på skoler rundt i hele landet, og jeg tror den økte bevisstheten vil bidra til at skolen blir enda bedre på å håndtere slike saker. Hva vil du si til foreldre som føler at skolen og systemet ikke ser eller forstår barnets utfordrin- ger knyttet til ufrivillig skolefravær? – Jeg har stor forståelse for at den situasjonen de står i kan oppleves fortvilende og akutt. En god og tillitsfull dialog mellom hjem og skole er essensielt for at samarbeidet mellom hjem og skole skal fun- gere. Det er skolen som har det overordnede ansva- ret for å ta initiativet og legge til rette for dette. Samtidig er det viktig at vi foreldre ikke snakker skolen ned. Vi må ha forståelse for at læreren og skolen ofte gjør så godt de kan for å hjelpe, men at utfordringene av og til er for komplekse og kre- vende for skolen å håndtere alene, og så raskt som man ønsker. Ufrivillig skolefravær er en utfordring som berø- rer mange elever, foreldre og skoler over hele lan- det. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å få bedre oversikt over situasjonen og sikre at elever med høyt fravær får den oppfølgingen de trenger. Samtidig er det et komplekst problem som krever innsats fra flere hold – både skole, hjem og hjelpeap- parat. Hvordan disse tiltakene vil fungere i praksis gjenstår å se, men målet er klart: Flere elever skal oppleve skolen som et trygt og inkluderende sted der de kan lære og utvikle seg.
10 AUTISME I DAG
Ufrivillig skolefravær
Autismeforeningen gir innspill om skolefravær I år ble det satt ned et utvalg som skal utrede bekymringsfullt skolefravær. Autismeforeningen nominerte to kandidater, men fikk dessverre ikke plass i utvalget. Likevel ble vi invitert til å komme med både skriftlig og muntlig innspill.
Tekst: Marthe Stenvaag Illustrasjon: Generert med KI
Marte Oline Dalmo fra foreningens faglige råd har sendt inn et skriftlig innlegg, og styreleder Ruth Gravdal har både sendt et eget skriftlig innlegg og holdt et muntlig innlegg under et digitalt innspillsmøte 17. mars. Innleggene kan du lese på de neste sidene i bladet. Det er nødvendig at utvalget får innsikt i hvordan skolefravær oppleves for barn og unge med autismespek- terdiagnose, og hvilke tilpasninger som kan bidra til å redusere fraværet. Vi har derfor gitt våre innspill for å løfte fram disse utfordringene og behovene.
AUTISME I DAG 11
Systemendringer for å redusere ufrivillig skolefravær
belastninger og eksekutive funksjonsvansker påvirker skolefravær – og handle deretter. • Sensorisk tilrettelegging – Støy, lys og kaotiske omgivelser gjør skolen uutholdelig for mange. Skoler må aktivt jobbe for å redusere sensoriske belastninger. • Tidlig og riktig støtte – Skolevegring starter ofte som en gradvis prosess. Tiltak må settes inn før eleven har vært borte i måneder eller år. • Tilpasset undervisning og forventninger – skolen må slutte å kreve at alle elever lærer på samme måte og i samme tempo. Alternative undervis- nings- og vurderingsformer må være en selv- følgelig del av skolehverdagen, ikke en sjelden unntaksordning. • Endring i holdninger – Fravær er ikke latskap, og adferd er ikke et problem i seg selv. Det er et symptom på at noe ikke fungerer. • Autister er ikke problemet. Skolesystemet må endres. Vi kan ikke fortsette å forvente at autis- ter skal tilpasse seg en skole som ikke er laget for dem. Det er skolen som må tilpasse seg. Dette er ikke trivielle utfordringer – det er spørs- mål om liv og helse. Hvis vi fortsetter som nå, vet vi hva forskningen viser: 43 % med ufrivillig skole- fravær. En gjennomsnittlig levealder på 54 år. En selvmordsrate sju ganger høyere enn resten av befolkningen.
Tekst: Marte Oline Dalmo
Ufrivillig skolefravær er ikke et individuelt problem – det er et systemproblem. Når 43% av autistiske elever opplever ufrivillig skolefravær (Munkhaugen et al., 2017), viser det at dette ikke handler om enkeltsaker, men om en skole som ikke er tilpas- set nevrodivergente elever. Som autist og lærer har jeg sett dette fra begge sider. Jeg vet hvor mye det koster å prøve å passe inn i en skolehverdag som ikke tar hensyn til sensoriske belastninger, sosial utmattelse og behov for forutsigbarhet. Jeg vet også hvor lite verktøy lærere får for å møte disse elevene riktig. Forskning viser at autister har en dramatisk redu- sert levealder – i snitt 54 år (Hirvikoski et al., 2016) – og at risikoen for selvmord er over sju ganger høyere enn i resten av befolkningen (Cassidy et al., 2014). En studie av voksne med papirdiagno- sen Asperger-syndrom fant at 66 % hadde hatt selvmordstanker, og at 35 % enten hadde planlagt eller forsøkt å ta sitt eget liv (Cassidy et al., 2014). Langvarig skolefravær og manglende forståelse fra systemet bidrar til denne psykiske belastningen. Likevel møter mange elever en skolehverdag som straffer dem for å ikke klare å delta, i stedet for å tilrettelegge slik at de faktisk kan være der. Så hva må prioriteres? • Fleksibilitet i skolen – Stive timeplaner og en «alt eller ingenting»-tilnærming ekskluderer. Vi tren- ger tilpassede opplæringsløp med reelle alterna- tiver til fulltid i klasserommet. • Kompetanseheving hos lærere og skoleledelse – Mange lærere vil hjelpe, men vet ikke hvordan. Skolen må forstå hvordan maskering, sensoriske
Vi har ikke råd til å ignorere dette lenger.
Kilder: Cassidy S, Bradley P, Robinson J, Allison C, McHugh M, Baron-Cohen S. Suicidal ideation and suicide plans or attempts in adults with Asperger’s syndrome attending a specialist diagnostic clinic: a clinical cohort study. Lancet Psychiatry. 2014 Jul;1(2):142-7. doi: 10.1016/S2215- 0366(14)70248-2. Epub 2014 Jun 25. PMID: 26360578. Hirvikoski T, Mittendorfer-Rutz E, Boman M, Larsson H, Lichtenstein P, Bölte S. Premature mortality in autism spectrum disorder. British Journal of Psychiatry. 2016;208(3):232-238. doi:10.1192/bjp.bp.114.160192 Munkhaugen, E. K., Gjervik, E., Pripp, A. H., Sponheim, E., & Diseth, T. H. (2017). School refusal behaviour: Are children and adolescents with autism spectrum disorder at a higher risk? Research in Autism Spectrum Disorders, 41–42, 2017, s. 31–38.
12 AUTISME I DAG
Innspillsmøte med Kunnskaps- departementet
Forebygging For å forebygge skolevegring hos autistiske elever er det viktig med tidlig identifisering av utfordrin- ger, individuell tilrettelegging, kompetanseheving blant skolepersonell, og et sterkt fokus på å skape et trygt og inkluderende skolemiljø. Det er også viktig å fokusere på å gi elevene mestringsfølelse, både faglig og sosialt i skolehverdagen. Skolen må ha et forutsigbart, strukturert og sensorisk tilpasset miljø for autistiske elever. Dette kan inkludere rolige områder, visuell støtte og fleksible timeplaner. Kompetanseheving: Lærere og skolepersonell må få grundig opplæring i autisme for å forstå og møte elevenes behov på en bedre måte. Individualisert støtte: Hver autistisk elev bør ha en individuell plan som tar hensyn til deres spesi- fikke utfordringer og styrker. Fokus på mental helse: Tilby støtte for angst og andre psykiske helseproblemer som ofte er assosi- ert med skolefravær hos autistiske elever. Gradvis tilbakeføring : Ved langvarig fravær, bør det implementeres en trinnvis tilbakeføring til skolen, tilpasset elevens behov og tempo. Mobbing og sosial støtte: Iverksett tiltak mot mobbing og frem sosial inkludering for autistiske elever. Fleksible løsninger: Vurder alternative undervis- ningsformer eller tilpassede skoledager når det er nødvendig. Kontinuerlig evaluering: Regelmessig vurdering av tiltakenes effektivitet og justering etter behov. Tett kommunikasjon og samarbeid mellom skole og hjem er avgjørende for å forebygge ufrivillig skolefravær. Til slutt vil vi også oppfordre dere til å se på dagens lærerutdanning, femårig master, men ikke noe mer pedagogikk enn det var når den var treårig. Nyutdannede lærere står ikke på kontoret sitt og griner fordi de ikke kan fagene sine, men fordi de ikke forstår elevene sine. For at også de skal kunne kjenne mestring i jobben sin, må de ha kunnskapen de trenger for å imøtekomme alle typer elever. Lærerne må få ta klasserommene tilbake. I de klasserommene hvor det er elevene som styrer og ikke lærerne, blir resultatet en utrygg og uoversiktlig plass å være. Mer pensum om autisme i lærerutdanningen.
Tekst: Ruth Gravdal
Først vil jeg takke for at Autismeforeningen får komme med innspill.
De nevrodivergente elevene i norsk skole står nå for nesten halvparten av alt bekymringsfullt skolefravær. For å unngå ufrivillig skolefravær for autistiske elever er det nødvendig med en helhet- lig tilnærming, som involverer skolen, familien og elevene selv. De vanligste årsakene til at autistiske elever unn- går skolen er manglende tilrettelegging både fag- lig og sosialt, mangel på kompetanse om autisme blant de ansatte, dårlig og utrygt skolemiljø, utilstrekkelig støtte i sosiale situasjoner, sensorisk overstimulering, psykisk uhelse og tilleggsdiagno- ser som angst, depresjon, spisevegring, søvnvan- sker osv. som ofte er utviklet på grunn av stress- nivået de går med på skolen. Mobbing og sosial isolasjon er en stor utfordring, samt bidrar til at en blir ekskludert fra fellesskapet. Mangel på for- utsigbarhet som mindre strukturerte aktiviteter, overganger, bruk av vikarer og uro blant medelever er også kilder til økt stress og skolefravær. Det er også viktig å anerkjenne at jenter med autisme ofte går underdiagnostisert. Mange av dem som har autisme, har gjerne også tilleggs- diagnoser som feks ADHD, PDA, lese- og skrive- vansker, ol og disse gruppene har en høy risiko for skolefravær, men får mindre oppmerksomhet enn de fortjener. For å forebygge skolefravær blant disse barna, må vi forbedre diagnostiske verktøy og øke bevisstheten blant lærere og helsepersonell.
AUTISME I DAG 13
Ufrivillig skolefravær
Medlemsportrett:
Fra ufrivillig skolefravær til lærer
«Jeg vet hvordan det er å sitte med følelsen av at man er feil, at skolen er uutholdelig, at du prøver alt du kan – men likevel ikke får det til. Jeg har vært den eleven. Målet er å bli læreren som ser dem.»
Tekst: Ruth Gravdal Foto: Marte Oline Dalmo
For Marte Dalmo var ikke skolegangen en enkel reise. Allerede som barn følte hun seg annerledes, men hun forstod ikke hvorfor. Det var først i voksen alder, etter en autismediagnose, hun fikk svarene som forklarte opplevelsene hennes. I dag jobber Marte som lærer – på samme ungdoms- skole hvor hun selv gikk på. Hun brenner for å gjøre skolen til et tryggere sted for elever som strever, slik at de ikke trenger å gå gjennom det samme som henne. Når skolen blir uutholdelig Som barn og ungdom var Marte faglig sterk, men det sosiale og sensoriske ved skolen var overvel- dende. Høye lyder, skarpt lys, uforutsigbare situ- asjoner og de usagte sosiale spillereglene gjorde skoledagen til en konstant kamp. «De voksne trodde jeg skulket, men for meg hand- let det aldri om latskap eller trass. Det handlet om overlevelse. Å være på skolen kostet meg så mye at jeg til slutt ikke klarte mer.» Hun begynte å trekke seg unna, ble ofte misfor- stått av lærere og havnet i konflikt med systemet. Til slutt ble hun en av de elevene som ofte var fra- værende fra klasserommet – ikke fordi hun ikke ville lære, men fordi skolen ikke var tilrettelagt for henne.
Marte Oline Dalmo.
Feil forståelse, feil tiltak Som med mange høyt maskerende autister, var det ikke autismen som ble sett – det var de sekundære vanskene. Det ufrivillige skolefraværet ble forklart som personlige utfordringer, ikke som et resultat av at skolesystemet ikke passet for henne.
14 AUTISME I DAG
«Det var aldri noen som forstod hvorfor jeg hadde det sånn. I stedet for å tilrettelegge for mine behov, prøvde samfunnet å fikse meg. Jeg følte meg som et problem som skulle løses.» Det endte med at hun måtte fullføre videregående som privatist. Senere utdannet hun seg til lærer – en beslutning som sprang ut av et ønske om å være den voksne hun selv trengte i skolen. Samtidig ser Marte tilbake på skoleårene sine med en erkjennelse av at hun hadde mange flotte lærere opp gjennom årene som virkelig ønsket å hjelpe, men som ikke visste hvordan. Det var ikke mangel på vilje, men mangel på kunnskap og verktøy – «It’s not lack of will, but lack of skill.» Det var ikke lett, verken for henne eller dem, når ingen visste at grunnen til vanskene var at hun er autistisk. Likevel gjorde disse lærerne en stor forskjell. Noen av dem er i dag hennes kolleger, og de har hatt en viktig innflytelse på yrkesvalget hennes. Hun kjente på kroppen hvor mye en enkeltperson kunne bety – og det var nettopp denne innsikten som gjorde at hun bestemte seg for å bli lærer. For å kunne være for andre det disse lærerne var for henne. Tilbake i klasserommet – fra pult til kateter I dag står Marte på den andre siden av kateteret – som lærer ved den samme ungdomsskolen hvor hun selv kjempet seg gjennom skolehverdagen. «Det er ganske spesielt å jobbe på samme skole hvor jeg en gang følte meg så misforstått. Men det gir meg også en unik mulighet til å se de elevene som strever – de som, slik som meg, faller mellom sprekkene. Min erfaring gjør at jeg ikke bare ser atferden, men forstår hva som ligger bak. Atferd er ikke problemet – det er et symptom på problemet. Jeg vet hvordan det føles å sitte i klasserommet, fullstendig utslitt av å prøve å passe inn.» Hun vet at det ikke finnes én enkel løsning på ufri- villig skolefravær. Men hun vet også at å bli sett, forstått og møtt med riktige tiltak kan utgjøre en stor forskjell. «Jeg kan ikke endre fortiden min. Men jeg kan bruke den til å gjøre skolen til et bedre sted for andre.»
En norsk studie viser at 43 % av autistiske elever sli- ter med ufrivillig skolefravær, og mange faller ut av skolesystemet helt. Dette handler ikke om enkelt- saker – det handler om systemsvikt. «Det er ikke barna som feiler – det er systemet som ikke er laget for dem. Når skoledagen skaper stress for enkeltbarn, blir det en barriere som fører til ekskludering.»
Men skolen er mer enn et system – den består av menneskene i den.
«Jeg snakker ofte om hvor viktig det er at skolen tilpasser seg elevene – men det samme gjelder for arbeidslivet. Jeg vet at ikke alle autister er like hel- dige med arbeidsplassen sin, og det gjør meg ekstra takknemlig for at jeg får være en del av et kollegium hvor jeg føler meg velkommen, hvor jeg blir respek- tert for måten jeg fungerer på, og hvor jeg får rom til å være meg selv. Når jeg ser hvordan noen av mine kolleger møter elever, ser jeg den forskjellen enkeltpersoner kan gjøre – og jeg vet hvor mye det betyr.» Ved å revurdere hvordan skolen er organisert, kan vi avdekke slike barrierer og skape en inkluderende skole – i stedet for en som skyver elever bort. Som enkeltlærer er det begrenset hvor mye man kan endre, men man kan bruke sin stemme, sine erfarin- ger og sitt perspektiv til å sette lys på problemene. «Det er slik endring starter – med noen som tør å si ifra og løfte fram de stemmene som ellers ikke blir hørt.» En stemme for endring Marte er ikke bare lærer – hun er også en tydelig stemme i arbeidet for en skole der nevrodiver- gente elever ikke må tilpasse seg på bekostning av seg selv. Med sin erfaring, forskning og formidling jobber hun for et skolesystem som ikke krever at autister må maskere seg til utmattelse for å klare hverdagen. «Vi må slutte å forvente at elever skal tilpasse seg en skole som ikke er laget for dem. I stedet må vi lage en skole som faktisk passer for alle.»
I år ga hun ut diktboken Vidunderbarnets fall, en samling tekster som setter ord på erfaringene rundt
AUTISME I DAG 15
det å vokse opp som autist uten å vite det – og om hvordan det føles å alltid måtte prøve å passe inn i en verden som ikke er tilpasset deg. Boken har allerede berørt mange og bidrar til å skape en større forståelse av hvordan maskering og utenforskap påvirker autistiske mennesker. Hennes reise fra elev med ufrivillig skolefravær til lærer, forfatter og foredragsholder har gjort henne til en sentral stemme for endring. I år ble hun nomi- nert til SPISS-prisen, en utmerkelse som deles ut til personer som har gjort en betydningsfull innsats for autister og autismefeltet i Norge. I tillegg til å være lærer og forfatter, er Marte også en aktiv fagperson i autismefeltet. Hun sitter i fag- lig råd i Autismeforeningen og jobber med en mas- teroppgave som undersøker hvordan fagpersoner ofte misforstår maskering som høy fungering – og hvilke alvorlige konsekvenser dette har for tilrette- legging, skolefravær og psykisk helse. «Dette handler ikke bare om trivsel – det handler om liv og helse. Autister har i snitt en levealder på 54 år, og risikoen for selvmord er over sju ganger høyere enn i resten av befolkningen. I en studie av voksne med papirdiagnosen Asperger-syndrom svarte 66 % at de har hatt selvmordstanker, og 35 % har enten planlagt eller forsøkt å ta sitt eget liv. Tenk litt på det. Hvis du er i et rom med tre autis- tiske personer, er sjansen stor for at én av dem har prøvd å ta sitt eget liv. Det er ikke å være autistisk i seg selv som skaper disse tallene, men et samfunn som ikke er tilpasset oss.»
Tallene nevnt i artikkelen er basert på forskning som har undersøkt autisters leve- alder, skolefravær og selvmordsrisiko. Her er kildene til disse funnene: Cassidy, S., Bradley, L., Shaw, R., & Baron-Cohen, S. (2014). Risk markers for suicidality in autistic adults. Molecular Autism, 5(1), 16. Hirvikoski, T., Mittendorfer-Rutz, E., Boman, M., Larsson, H., Lichtenstein, P., & Bölte, S. (2016). Premature mortality in autism spectrum disorder. The British Journal of Psychiatry, 208(3), 232-238. Ellen Kathrine Munkhaugen, Elen Gjervik, Are Hugo Pripp, Eili Sponheim og Trond H. Diseth, «School refusal behaviour: Are children and adolescents with autism spectrum disorder at a higher risk?», Research in Autism Spectrum Disorders, 41–42, 2017, s. 31–38. Som foredragsholder løfter Marte frem stemmene til de som blir oversett – særlig de høyt maskerende autistene, som ofte misforstås som høyt funge- rende og dermed ikke får den støtten de trenger. Hun deler sin historie, men også den systemiske problematikken bak – hvordan skole og helsevesen ofte feiltolker og overser autisters behov. «Vi kan ikke akseptere at en hel gruppe mennesker blir neglisjert til den grad at de har en dramatisk redusert levealder og skyhøy risiko for selvmord. Vi må gjøre noe – og vi må begynne nå.»
16 AUTISME I DAG
Rebell Eg var aldri ein opprørar, berre ein som søkte ro.
Når eg sat i gangen, gjøymde meg bak skapdørene...
Sanseinntrykka vrengde seg i klasserommet, lyden av ti stemmer på ein gong.
Eg og læraren såg på kvarandre, begge forfjamsa.
Det slo meg ut og eg makta det ikkje.
Eg fordi eg ikkje skjønte kva som nettopp hadde skjedd, ho fordi ho ikkje kunne tru det eg nettopp hadde sagt.
Men alt dei såg var den tomme stolen, ein skulkar, skreiv merknader medan eg skrapa etter luft.
Eg ville berre ha ein stille krok der tankane kunne samle seg.
Auge som sa eg hadde gjort noko galt, at eg burde forstå.
Eg var ikkje frekk.
Men eg forstod ikkje.
Eg sa berre det eg meinte, men alltid på feil tid, med feil ord, feil tone.
Eg var ikkje frekk, eg hadde berre ikkje peiling.
Berre ein ungdom som prøvde, men alltid feila, alltid bomma, alltid traff feil note i ei verd som krevde perfekt harmoni.
Ein opprørsk rebell var eit stempel som aldri stemde.
Diktet er hentet fra diktsamlingen Vidunderbarnets fall.
AUTISME I DAG 17
Ufrivillig skolefravær
Skolevegringsmysteriet
– intervju med Ole Jacob Madsen
Forfatterne Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen har skrevet boken «Skolevegringsmysteriet - Historien om hvordan barn og unge sitter alene hjemme i stedet for å gå på skolen». Boken, som ble utgitt i 2022, forsøker å se på utviklingen av ufrivillig skolefravær og peker på skolevegring en betydelig folkehelseutfordring. Den stiller spørsmål som: Hva skyldes det? Hvorfor skjer det nå? Vi har snakket med Ole Jacob Madsen om bakgrunnen for boken og hvilke innsikter de har fått. Tekst: Elisabeth Duran Foto: Tor Stenersen
Hvorfor valgte du å skrive bok om skolevegring og hva er det med dette «mysteriet», som har fanget din interesse? – Det var vel medforfatter Gaute Brochmann som ringte meg en dag og spurte rett fram: Hva kan grunnen være til at flere unge ikke klarer å gå på skolen? Det er flere forhold som er interessevekkende: sko- len fremstår jo ved første øyekast som mer human og inkluderende enn da vi selv gikk på skolen på 1980- og 90-tallet. Og hvert fall i de politiske visjo- nene heter det at Norge skal ha «verdens beste skole»; så da er det jo paradoksalt at færre orker å være der. Hva var det mest overraskende dere oppdaget under arbeidet med boken? – Det mest overraskende var hvor mye skolen har endret seg siden vi selv gikk der noen tiår tidligere. Det vi og mange fra vår generasjon forbinder med skole er jo en saga blott; eksempelvis tre timers skoledager – det er historie, ikke minst om man går på SFO eller AKS. Og kateterundervisning der elev- ene sitter ved pultene sine og følger med eller titter drømmende ut av vinduet er det blitt mye mindre av som følge av idealet om elevmedvirkning og aktiv læring. Nå skal elvene opp og fram og sammen, og jobbe med ulike prosjekter. Jeg tror det er underkjent hvor mye kommunikativt og sosialt krevende det er for mange, og som gjør at en del ikke orker.
Format: Pocket Utgivelsesår: 2022 Språk: Norsk, Bokmål Antall sider: 284 ISBN: 9788202830113
18 AUTISME I DAG
Boken peker på at skolevegring har økt betydelig de siste årene. Hva mener dere er de viktigste årsa- kene til denne økningen? – Skolevegring eller skolefravær som de fleste kaller det nå er et sammensatt fenomen, og det er sjel- den eller aldri en årsak til at det er blitt vanligere. Men i mange saker er mobbing eller utestenging involvert. I en god del av sakene er det også barn og unge som er såkalt nevrodivergente og har diagno- ser som autisme, ADHD og Tourettes syndrom som er involvert, som av ulike årsaker strever, eksem- pelvis som blir overeksponert for inntrykk i løpet av skoledagen. Skolen er jo vokst ut i omfang de siste tiårene, og spesielt for elevene som også går på SFO eller AKS, og i tillegg har fritidsaktiviteter flere dager i uken, så tror jeg noen ganger det kan bli for mye. Er det rimelig å legge hovedansvaret for å løse ufri- villig skolefravær på skolen, eller bør foreldre og samfunnet generelt ta en større del av ansvaret? – Alle må jo ta sin del av ansvaret, men som vi skri- ver i boken så ligger løsningen på ufrivillig skolefra- vær i skolen. Ikke fordi skolen har mest skyld, men det er det eneste feltet hvor en målrettet, struktu- rell endring er mulig. Skolevegring blir ofte sett på som et individuelt problem, heller enn et samfunnsproblem. Hvordan kan vi endre narrativet rundt dette i den offentlige debatten? – Jeg opplever jo at forståelsen er i ferd med å bedre seg noe. Det virker på meg at man både fra forskerhold og praktiker siden som retter inn tiltak har beveget seg fra å betrakte «skolevegring» som et resultat av problematiske sider ved det enkelt barn eller hjem, til å forstå det som et uttrykk for en beskyttelsesrespons fra barnets side, eller en protest, mot å være i en hverdag og et miljø som ikke er bra for dem. Problemet er vel ofte at det er vanskelig å endre et system, og derfor blir ofte svaret at individet skal tilpasse seg kravene. Men om skolen produserer stadig flere individer som ikke makter å gå på sko- len, blir man etter hvert nødt til å se på systemet slik det er i dag også.
Ole Jacob Madsen.
Hva vil dere si til foreldre som står i denne situa- sjonen og ikke vet hva de skal gjøre? – For de enkelte foreldre som står i denne situasjo- nen så er vel gjerne det første rådet å få en best mulig oversikt over situasjonen og omfanget, og ikke minst få klarhet i hva grunnen kan være til at barnet ikke vil gå på skolen. Og samtidig få etablert en raskest mulig dialog og samarbeid med skolen om situasjonen. Hvis dere skulle gi én anbefaling til norske skoler for å redusere skolevegring – hva ville det vært? – Da ville det vært at man hadde færre elever per voksen, slik at den enkelte ansatt i skolen hadde langt bedre forutsetninger for å se og følge opp hvert enkelt barn. Jeg tror det stadig er en under- vurdert faktor når det kommer til mistrivsel i skolen. Skolevegring, eller ufrivillig skolefravær, er et kom- plekst fenomen som berører både elever, foreldre og skolesystemet som helhet. Som Madsen under- streker, finnes det ingen enkel løsning, men én ting er tydelig: Skal vi redusere ufrivillig skolefravær,må vi begynne med skolen. Ved å rette blikket mot sko- lens strukturer og hvordan hverdagen legges opp, kan vi kanskje komme nærmere en forståelse – og bedre løsninger for de som sliter.
AUTISME I DAG 19
Ufrivillig skolefravær
Når ord ikke gir mening Bak bokstavene – sammenhengen mellom lese- og skrivevansker og skolefravær.
Tekst: Ruth Steen Graf: Utdanningsdirektoratet
Problematisk skolefravær (SF) er et voksende feno- men globalt og har mange negative konsekvenser, som svake faglige prestasjoner, vanskelige rela- sjoner til jevnaldrende og lærere, lav motivasjon og økt risiko for skolefrafall (Allen et al. 2018, s. 73; Birioukov, 2016, s. 340; Bowen, 2022, s. 12). Forskning viser at fravær kan føre til tap av læring, svekket sosial kompetanse og en økt risiko for psykiske problemer. Til tross for at SF har vært et forskningsfelt over tid, er det behov for å utvikle mer fleksible kategorier som bedre reflekterer dagens situasjon og kan tilpasses individuelle elev- behov. Udir har fått i oppdrag å lage nasjonale råd for å hjelpe skoler og tjenester med å forebygge og håndtere fravær, med en planlagt utgivelse våren 2026. Hva menes med problematisk skolefravær? Problematisk skolefravær Ifølge Havik (2023) kjen- netegnes problematiske fraværsmønstre av fravær som overstiger 25 % av undervisningstiden over en periode på minst to uker. Dette inkluderer også tilfeller der eleven opplever betydelige vansker med å delta i undervisningen. Slike mønstre kan ha alvorlige konsekvenser for elevens utvikling, inklu- dert lavere faglige prestasjoner og svekkede sosiale relasjoner. Ufrivillig skolefravær Ufrivillig skolefravær, også omtalt som skoleve- gring, er et alvorlig problem som rammer mange elever, spesielt de med autisme. Skolevegring er
kjennetegnet av betydelig angst og frykt knyttet til skolen. Havik (2019) definerer skolevegring som fra- vær drevet av emosjonelle plager i møte med faglige eller sosiale situasjoner (Havik, 2019). Elever med skolevegring har ofte et oppriktig ønske om å delta i skolearbeid, men hindres av alvorlige psykiske og fysiske symptomer, som hodepine, magesmerter eller kvalme, ved tanken på eller forsøket på å delta. Drivere av ufrivillig skolefravær Skolevegring kan relateres til fenomenet lært hjel- peløshet, der elever unngår skolen for å unngå ube- hagelige opplevelser i skolemiljøet. Forskning peker på mange risikofaktorer både knyttet til eleven selv
20 AUTISME I DAG
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40Made with FlippingBook Digital Publishing Software