«
personer igjen kan selvrapportering av tanker og følelser bli vanskelig, spesielt ved samtidig intel- lektuelle utviklingsvansker og lite talespråk. Noen uttrykker derfor vansker gjennom atferd hvor aggresjon eller selvskading kan være uttrykk for underliggende depresjon eller gjennom en økning eller forsterkning av autisme symptomer som ved samtidig angst. Bruk av psykiske helseinstrumenter som spørre- skjema, sjekklister og intervjuer anbefales som et hjelpemiddel når psykiske lidelser skal kartlegges i spesialisthelsetjenesten. Spesielt instrumenter som kartlegger bredt vil være til hjelp slik at helseper- sonell ikke overser mindre vanlige tilstander. Siden autisme er en mangeartet tilstand, vil det være stor variasjon mellom personer i hverdagsfungering, her- under språklig og intellektuell fungering. De fleste med autisme har imidlertid vansker med å bruke språket sosialt, det vi kaller pragmatiske språkvan- sker. Derfor trenger helsepersonell i spesialisthel- setjenesten å kjenne til styrker og svakheter ved ulike psykiske helseinstrumenter. Altså hvor god de egner seg til å identifisere psykiske lidelser hos personer med autisme. Dette er temaet for en ny norsk studie som har blitt gjennomført i spesialist- helsetjenesten i Helse Nord. Nye forskningsfunn og kunnskapshull Som bakgrunn for studien gjorde vi en oppsumme- ring av dokumentasjonen på tilgjengelige psykiske helseinstrumenter som kartlegger flere samtidige psykiske tilstander. Vi vurderte hvor godt det er rap- portert gjennom forskning at instrumentene funge- rer i å identifisere psykiske plager og lidelser blant personer med autisme med og uten intellektuelle utviklingstilstander. Studien som ble publisert i fjor i Journal of Autism and Developmental Disorders, viste bedre rapporterte egenskaper (reliabilitet og validitet) for instrumenter utviklet eller tilpasset personer med autisme sammenlignet med instru- menter utviklet for den generelle befolkningen. Den avdekket også kunnskapshull. For eksempel behov for å undersøke og sammenligne flere ulike psy- kiske helseinstrumenter opp mot hverandre i utvalg av barn, unge og voksne med autisme. I tillegg til behov for mer kunnskap om hvor godt selvrappor- teringsmål på flere samtidige psykiske tilstander, fungerer i å fange opp psykiske plager hos personer med autisme.
Vi ønsker med dette å takke fagpersoner, studiekoordinatorer, foreldre og ikke minst barn og ungdommer med autisme for at de har vært så positive til studien; de fleste foreldre og ungdommer har svart ja til å delta.
Studie på kartlegging av psykiske problemer For å få øket kunnskap om hvordan psykisk lidelse kan fanges opp ved autisme, gjennomførte vi der- for en forskningsstudie i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord som inkluderte alle helseforetak i denne regionen i årene 2022 til 2024. Enhetene som del- tok var Habilitering for barn og unge (HABU) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), BUP Fagenhet for autisme ved Nordlandssykehuset, HABU ved Finnmarkssykehuset og Habilitering ved Helgelandssykehuset. Denne multisenterstu- dien er et samarbeid mellom UNN ved hovedforsker Marianne Berg Halvorsen og Oslo universitetssyke- hus ved Sissel Berge Helverschou og Arvid Nikolai Kildahl, i tillegg til UiT Norges arktiske universitet, fagmiljø i utlandet og Autismeforeningen i Norge. Den er finansiert av Helse Nord og godkjent av regi- onal etisk komite og personvernombudene ved de respektive helseforetakene. Vi inkluderte alle barn og ungdommer fra to års alder som var henvist med spørsmål om autisme, hvor foreldre og ungdommer samtykket til delta- gelse. Ved UNN inkluderte vi også alle andre barn henvist med spørsmål om andre utviklingstilstan- der. I studien ble det gjort en psykisk helseunder- søkelse hvor vi gjorde bruk av mange ulike instru- menter og kliniske intervjuer utviklet for personer med og uten autisme. De fleste baserte seg på for- eldrerapportering, andre på barnehage/lærerrappo- rering og selvrapportering i ungdomsalder.
30 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook Digital Publishing Software