Tidlig en morgen etter 17 timer på fly landet vi i Santiago. Vi for- lot flyplassen med bagasjen vår og gjenkjente straks Pato som ventet på oss på flyplassen; høy, slank, brun, og med et “action cam” i hånden. Skjorten hans hadde store, oransje bokstaver hvor det sto "Inner Mountain," navnet på reisebyrået hans. Det var en hjertelig velkomst. Som om vi hadde kjent hverandre i all tid og bare ikke hadde sett hverandre på en stund. Vi skulle ofte møte denne typen varme blant menneskene her. Gjengen på plass På ettermiddagen møtte vi ytter- ligere to ekspedisjonsdeltakere under turen til en nærliggende sykkelpark.
meter høyde. Det er selvfølgelig ikke spesielt komfortabelt, og frisk luft strømmer inn hvert par sekunder med en høyt "zzzzzzshhhhh-lyd" som gjorde at jeg måtte sove med ørepropper. Men det fungerte og det er det som teller. Om dagen syklet jeg på en innesykkel med respirasjons- masken. Jeg kunne da sykle på 5.000 meters høyde før avreise uten problemer. På tur Begynnelsen av november i fjor gikk jeg om bord på flyet godt for- beredt, men litt nervøs, og som sant er, jeg kjente ingen av de andre i teamet i det hele tatt, bortsett fra Martin Bissig, en fo- tograf og venn fra Sveits som ble med på turen.
Fin måte å få den lange flyturen ut av kroppen. Herlige
Nicolas Gantz, vår kameramann, og sannsynligvis den mest kjente enduro-syklisten i Sør-Amerika, Nico Prudencio. I sykkelparken fikk vi oss noen morsomme runder på noen tørre og støvete stier i en brennende varme. Etter et par timers lek dro vi til en grill- restaurant. Her sluttet resten av teamet seg til oss; Sebastian Prieto Donoso, fotograf og Benjamin Camus, den andre kameramannen, og i tillegg Federico Scheuch, en annen syk- list. Teamet var komplett. Vi hadde mye moro og latteren satt løst allerede den første kvelden. Fellesskapsfølelsen var riktig fra
sykkelmuligheter rett i utkanten av Santiago.
42 SM GRUPPETTO # 48
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease