skal bli verdensmester når jeg ble stor!». Jeg har vel alltid vært litt sånn – snakket i store bokstaver,” sier Monica og ler når hun tenker tilbake. MISTET GLØDEN Monica var ei aktiv jente, og det var ikke bare sykling hun drev med. “Jeg hoppet på ski, drev jeg med bryting og spilte fotball. Men da jeg var 16, måtte jeg ta et valg. Da ble det full satsing på syklingen. Men det ble ingen suksess. For etter bare et år, ble jeg lei.” “Jeg hadde jo holdt på med all slags idrett siden jeg var ti år, og vunnet nesten alt jeg stilte opp i. Men da jeg var 17, mistet jeg gløden. Det var så mye annet som også fristet. Jeg møtte da mannen min og vi fikk etterhvert en datter. Syntes det nye liv var veldig bra. Men snart kom savnet av konkurranser og det gode sykkelmiljøet,” sier Monica. FRA AMMING OG BLEISKIFT Som 21 åring, var hun klar til å satse igjen. Fra amming og bleieskift gikk det bare en vei. Hun ble norgesmester både på tempo og fellesstart. Derfra gikk veien til VM i Stuttgart. “I slutten av rittet lå jeg i tetfeltet og så muligheten for en medalje. Men så havnet jeg i en velt som ødela alt. Men det positive var at jeg forsto at jeg kunne hevde meg, bare jeg trente godt nok,” sier Monica. Og det var det hun gjorde. I 1992 ble hun nr. 5 i OL, og i Oslo
På vei mot NM-gull i Elverum - et av 10 NM-gull!
# 57 GRUPPETTO 35
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease