Asias Patagonia KIRGISISTAN
Da vi nådde toppen, begynte moroa for al- vor. Utforkjøringene var stort sett uten stier og gikk stort sett i brede skiløyper, noe som var en spennende utfordring. Det var bare noen få stier, men terrenget var sppende og det vil bli et perfekt sted for singletracks. Entusiasmen og driv- kraften til de to initiativtakerne var virkelig inspirerende. Vi var likevel i tvil om det var mulig å lage et komplett løypenett på to måneder, men én ting var klart: dette området har et utrolig potensiale. Nikita og Dimitry fortalte at det var en sti de hadde laget for hånd inn i skråningen, noe som bidro til at området allerede var populært. Vi fikk en godbit med rundt 300 meter med bratte svinger, hopp og drops, alt mot det fantastiske bakteppet av fjellene rundt Bishkek. Det var imponer- ende å være vitne til det blomstrende sykkelsamfunnet her, bygget på ren liden- skap. Vi hadde en fantastisk dag, men vi måtte dessverre videre allerede neste dag. Men minnene om denne upolerte juvelen og den smittende energien til Nikita og Dimitry glemmer vi ikke. Vi er spente på hvordan Zil vil utvikle seg. På vei til de fryktinngytende Turkes- tan-fjellene En kort innenlands flyvning tok oss til Osh, en by som er inngangsporten til de majestetiske fjellene i Kirgisistan. Derfra fortsatte vi reisen, og etter en åtte timers busstur ankom vi Ozgorush, utgangs- punktet for vår flere dagers tur. Land- skapet, som ved ankomst fortryllet oss med sine milde, gylne åser, forvandlet seg gradvis til et imponerende landskap med forrevne fjelltopper som står steilt mot himmelen. Mellom disse steinkjempene fant vi endelig vårt mål: et sjarmerende gjestehus drevet av den inviterende Sulejman og hans familie.
entusiastisk å planlegge de neste dagene. Men så kom overraskelsen: byrået hadde glemt å sende teltene vi hadde bestilt på forhånd. Uten telt? Det kunne ha vært slutten på turen vår, men det var det heldigvis ikke. Men Sulejman ga seg ikke med det, om natten gjennomsøkte han landsbyen og fant ikke ett, ikke to, men tre små telt! Reisen var reddet, og humøret var igjen på topp. Vi dro av gårde neste morgen, ivrige etter å fortsette eventyret vårt. Gruppen vår be- sto av seks personer, fire esler og to
På vei innover i fjellheimen på vår første dag etter starten i Bisjkek.
som guide, kokk og med sine transport- hester. Men syklister? Han hadde aldri sett dem her før, og han ble umiddelbart entusiastisk. Faren hans, en eldre herre med snøhvitt skjegg og en tradisjonell kalpak på hodet, var like begeistret. Med et bredt smil kjørte han noen runder på Geralds sykkel i hagen. Etter en deilig middag med poteter, grønnsaker og saftig fårekjøtt, begynte vi
Sulejman var en ekte allrounder. Han hadde allerede bistått mange turgåere
62 GRUPPETTO # 57
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease