Asias Patagonia KIRGISISTAN
Mellom vegger av granitt Neste morgen skinte den snøhvite pyramiden på den 5.509 meter høye "Piramidalnyi Peak" toppen mot en dypblå himmel. De majestetiske granittveggene som kantet Kara-Su-dalen minnet om gigantiske skyskrapere, som sto høyt og stolt. «Utrolig vakkert!» utbrøt jeg, full- stendig overveldet av landskapet. Vi brukte resten av dagen til å tørke telt, klær og soveposer. Senere vandret vi inn i den fryktinngytende Kara-Su-dalen, hvor landskapet med rette blir referert til som "Asias Patagonia." Rundt hver sving så vi mer av disse imponerende granittveggene, og jeg hadde hjertet av spenning. Vi fikk øye på noen telt på en eng, antagelig tilhør- ende fjellklatrere, men totalt sett var om- rådet nesten øde, noe som gjorde opplev- elsen enda mer unik. Vi møtte en russisk familie som vandret ruten, og vi møtte også noen få gjetere. Sulejman hadde for-
I enden av juvet slynget stien seg høyt over bekkeleiet, og bød på spektakulær ut- sikt. Etter hvert som vi klatret, ble fjellene i bakgrunnen mer og mer imponerende. Da dagen nærmet seg slutten, kom et tordenvær som la et ekstra lag på kvelds- himmelen. Vi slo leir for natten ved siden av en liten hytte, hvor en gjeter ga oss en varm vel- komst. Inne, sittende med bena i kors på teppene, nøt vi den enkle, men hjemmekoselige atmosfæren. Sulejman tilberedte en lapskaus på åpen ild mens stormen raste utenfor. Han fortalte oss om gjeternes somre her oppe, de er tre måneder alene med 600 sauer, og neste landsby ligger «bare» tre dagers gange unna, fortalte han. Det er imponerende, men det er nok et utenkelig liv for oss, tenkte jeg.
talt oss at vi bare var den tredje gruppen det året, noe som gjorde turen enda mer spesiell. Til tross for det krevende landskapet, var vi klare for de neste utfordringene. Teltene våre var litt skadet, men det bidro bare til at vi måtte være tenke mer på over- nattingsstedene og været. Vi var i ferd med å forsere de to høyeste passene på turen, noe som betydde to kalde netter på over 3000 meter. De russiske turgåerne hadde fortalt oss at de hadde snødd der oppe, men vi var uansett fast bestemt på å gå videre. «Hvis det virkelig snør, vil teltene kollapse,» sa Martin, og uttrykte det vi alle tenkte. Gerald stemte i: «Vi er allerede våte uansett. Når det er kaldt, forblir alt vått, noe som er perfekt for oss!» Det hadde Først møtte vi på et voldsomt regnvær. Lenger opp i fjellsiden hadde det lagt seg snø, men været var igjen bra.
66 GRUPPETTO # 57
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease