Asias Patagonia KIRGISISTAN
regnet hver kveld så langt, og det var god sjanse for snø. Etter mye overveielse be- stemte vi oss for at vi ville gi det en sjanse. Vi var helt med! Men vi gjorde én ting klart: Hvis vi ikke kunne få det til å fungere, ville vi snu neste kveld. I snøstormen Morgensolen tittet over toppene da vi la ut på den knapt gjenkjennelige stien mot Kara-Suu-passet. Vi bar og dyttet syklene våre bratt oppover i fire timer, skritt for
skritt, med en stadig tynnere luft. Da vi nådde 3750 meter, ble vi skikkelig andpustne – og det var ikke bare på grunn av høyden. Rundt oss ruvet imponerende granittfjell mot himmelen, mens i det fjerne var isbrekjemper innhyllet i hvite skyer. På den andre siden av passet stupte terrenget bratt ned i en smal dal. Et stort utvalg av stier strakte seg ut foran oss, fullpakket med hårnålssvinger og tek- niske utfordringer, men absolutt
håndterbart. Nye overraskelser dukket opp mens vi syklet gjennom landskapet, som ble mer og mer levende med frodige grønne enger, taggete fjellvegger og en utemmet bekk. Vi slo leir rett ved bredden, omgitt av et pittoresk landskap. Været var litt uforutsigbart, litt spenn- ende med tanken på de lurvete teltene. Vi hadde knapt rukket å få opp teltene før det kalde regnet begynte å sile ned. Gerald var vant til utfordringer i naturen, og improviserte med å strekke en pre-
# 57 GRUPPETTO 67
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease