Asias Patagonia KIRGISISTAN
senning over det lekke teltet mens regnet øste nådeløst ned til neste morgen. Rundt middagstid klarnet himmelen, og vi dro av gårde igjen. Vi balanserte syklene våre over smale broer, ofte ikke mer enn en enkelt trestamme lagt over de brusende bekkene. På 3.200 meter nådde vi en hytte hvor en gjeter delte en medrivende historie: foran døren hadde han funnet en sau som hadde blitt revet i stykker av en ulv i løpet av natten. To andre dyr haltet rundt, skadet, men gjeteren forklarte at tap er en del av hverdagen her oppe. Vekkerklokken ringte klokken fem, og dagen var full av muligheter. En frisk, for- friskende vind blåste utenfor teltene. Etter to kopper kaffe var vi klare til å takle Ak-Tupek-passet. Det startet med et tordensmell, så rullet skyene inn, og regnet øste ned i grusbakkene. Nedbøren ble til snø, og sikten sank til null, noe som
verden som etterlot oss i ærefrykt. Isbreer strakte seg majestetisk inn i dalene, og det uberørte landskapet skinte i vinterglød. Men kulden drev oss raskt videre, og vi var ivrige etter å fortsette. Vi smilte tross alt, vel vitende om at herfra og var det bare nedoverbakke til Ozgorush. Den 30 kilometer lange nedstigningen var en spennende utfordring, og vi var i fyr og flamme! Vi var utslitte, men vi klarte likevel å nyte den virkelig vakre Ak-Suu- dalen. Hver lille stigning var en utfordring. Alt vi ønsket var å komme fram. Etter en episk 13-timers dagsetappe kom vi endelig frem til overnattingsstedet vårt. Gerald tok av seg plastsokkene, som hadde holdt føttene hans tørre, og oppsummerte turen i et nøtteskall: "Fra 4.300 til 1.400 meter - for en utrolig dag! Jeg er glad for at det er over, men jeg er også litt trist.» Martin nikket entusiastisk: "Akkurat nå er jeg glad for at det er over." Det var alt for i dag.» Jeg sa entusiastisk ja: «For en bemerkelses- verdig, uforglemmelig opplevelse! Jeg er også helt utslitt.» Jeg hadde ingen anelse om at num- menheten i fingrene mine, et minne om de iskalde timene, ville bli en magisk og uregjerlig påminnelse om denne utrolige reisen gjennom Kirgisistan. G
ga et ekstra lag med uønsket spenning til eventyret. Vi våget oss sakte fremover, og navigerte gjennom den stadig dypere snøen. Det ble glatt og vi skled rundt på snøen. Stormen fikk oss til å skjelve av kulden, selv med alle lagene på. Jeg hadde ikke med de tykke hanskene, så hendene mine verket av kulde. Etter fem timer hadde vi klart det: vi nådde toppen av passet på 4.390 meter. Akkurat da vi nådde toppen, delte skyene seg, og vi ble møtt av en fantastisk utsikt over en fjell-
Den siste dagen startet i snøen før vi kom ned mi den grønne dalen.
Herlig med 30 kilometer nedover gjennom den vakre Ak-Suudalen tilbake til utgangs- punktet.
68 GRUPPETTO # 57
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease