GRAVEL&VANN FRANKRIKE
Et besøk til de underjordiske hallene, som har vært fargerikt opplyst siden 2014, er imponerende. Det steinete kaoset i kveldslyset Vi fortsetter å tråkke østover. «Stein- husene passer perfekt inn i landskapet», utbryter Isabella når vi passerer en gård hvor sauer beiter. Høylandet ble tidlig av- skoget. Som et resultat er det ikke tre som er det vanlige byggematerialet her. Stein er det dominerende råmaterialet. Re- sultatet er den typiske kalkstein- sarkitekturen. Selv takene er dekket med steinplater som veier opptil 250 kilo per kvadratmeter, og noen ganger enda mer. Et tak som veier flere tonn er ganske van- lig. Når solen sakte beveger seg bak oss mot horisonten, og foran oss strekker ville opprevne fjellformasjoner seg mot himmelen. Vi stopper et øyeblikk. Jeg drar frem kameraet for å ta bilde. «Steinene ser ut som dinosaurer. Og de lange
skyggene er helt bisarre". I kveldslyset ser den steinete floken i «Chaos de Nîmes-le- Vieux» ut som noe fra en annen verden. Grenda Le Veygalier ligger rett ved siden av det steinete kaoset. Her har det blitt avlet sauer i fem generasjoner. Vi setter oss ned i hagen til det lille vertshuset. Hjemmelagde produkter som saueost og kastanjepaté står på menyen, sammen med ulike kjøttprodukter fra slakteren. Hjemmelaget limonade eller lokale viner fullfører smaksopplevelsen. Det er en annen spesiell godbit for oss: de som spiser her har lov til å campe på ei- endommen gratis. Vi tar gjerne imot tilbudet og slår leir ved siden av noen bråkende sauer. Drar til bredden av Tarn «God morgen. Jeg gleder meg veldig til nedstigningen i canyonen. Motivert lukker jeg ryggsekken og ser på Isabella. Hun er også opptatt med de siste
Middelalderlandsbyen ligger 500 meter nedover venstre bredd. «Se på det!» Isa- bella stopper. Ved kanten av canyonen åpner utsikten seg ned i dypet. «Kalk- steinsveggene er virkelig imponerende. For en utsikt! Den smale veien slynger seg dypere og dypere inn i canyonen. Langt under oss kan vi se det krystall- klare vannet i Tarn-elven. Vi sykler gjen- nom de trange gatene i Montbrun og følger veien videre nedstrøms. På Les Osiers campingplass forbereder vi oss på resten av dagens padling. Og selvfølgelig må vi ta et bad. Etter de tørre og varme kilometerne på platået er vannet som en magnet på oss. Med packraftene på Tarn Vi fester syklene på packraftene. Ingenting skal skli, da kan båtene bli skadet. Kaffekanna er pakket og de vann- tette posene er stuet i båten. Vi er klare til tur. Det er ingen spesifikk plan for dagen. Vi vil padle så lenge vi føler for det. Det er campingplasser med jevne mellomrom langs Tarn. Vi håper å komme oss de 40 kilometerne til Le Rozier på to dager. Vanskelighetsgraden på sekspunkts- skalaen er opp til nivå 1 ved dagens vann- stand. Ved høyere vannstand kan det være på nivå 2. Båtene glir stille gjennom vannet. Den moderate strømmen hjelper oss på veien. Nå tidlig på morgenen er vi nesten alene på elven. Det er bare noen få svømmere som nyter de tidlige morgentimene. Etter noen kilometer kommer vi til en lav be- tongbro. Her må vi holde hodet nede. Ellers blir vi sittende fast. Deretter kommer vi til det steinete bas- senget Castelbouc, som kan oversettes som "Geitens slott", med sine pittoreske slottsruiner som ligger på en synlig stein. Det er fantastisk hvordan bygningene ligger på steinene, omgitt av tett skog. Når vi padler mot den store buede broen
detaljene. «Jeg også.» Og jeg er nysgjerrig på å se hvordan båten fungerer.» Isabella har aldri kom- binert båt og sykkel før. Jeg kjenner oppsettet fra andre turer, men jeg er fortsatt litt nervøs fordi jeg ikke heller kjenner Tarn elven. Hver elv er forskjellig. Vi sykler et lite stykke til- bake på veien vi kom fra i går. Så svinger vi nord- over til kanten av Causses Méjean. Fugler kvitrer i den kjølige morgenluften. Et skilt ved et veikryss peker mot Montbrun.
En kikk på kartet før vi fortsetter turen nedover Tarn elven.
# 57 GRUPPETTO 75
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease