Når han kom til meg med det, trodde jeg at det var overbelastning og skade fra et motorsykkelvelt og ba ham ta det med ro med treninga, så skulle vi bestille en time hos legen til etter ferien; han ville nemlig ikke utsette turen til farmor for å gå til legen.
blir frisk”, for noe annet alternativ fantes aldri.
Det er ikke bare sjokk og sorg jeg husker fra denne perioden: Det er også mange gode minner og latter og glede, og enorme følelsessvingninger - så høye som fjell og så dype som hav. Vi var så veldig heldige å få låne en leilighet gjennom Laurbærfondet, der Trond- Vegar kunne få bo når han ikke behøvde å være på sykehuset, og vi pårørende bodde der hele tiden.
Han var alltid en veldig aktiv gutt som både drev med blant annet
bowling og tennis. Legen sa at det var overbelastning og at han skulle ta det med ro. Dette var i juli 2007. Det skulle mange legebesøk til før det ble stilt riktig diagnose og først i januar året etter fant de ut at Trond-Vegar hadde krefttypen sarkom.
Det var ikke lett å skulle gå fra Trond- Vegar om kveldene når han måtte overnatte
på sykehuset. Jeg husker en gang jeg
måtte gå for å nå siste buss for kvelden - han
Da det først ble tatt bilder av kneet og de fant en stor tumor, skjedde alt relativt raskt. Vi måtte vente bare 5 dager på å få komme ned til Radiumhospitalet, og der ble det flere undersøkelser, cellegift, amputasjon av ben og mer cellegift. Denne perioden var i stor grad preget av sjokk. Kreftene gikk med til å holde hodet over vannet og forsøke å være sterk, ikke enkelt med en hvilepuls på over 100. Ofte ble setninger startet med: ”Når du
hadde ikke lyst til å være alene og jeg ville ikke gå. Jeg kom utenfor sykehuset, klarte ikke fortsette, men måtte bare snu og gå tilbake. Jeg satt der i stolen på rommet hans og så på tv med ham en time, og han ble trøtt og jeg fikk en times spasertur til leiligheten. Dagene på sykehuset ble stort sett tilbragt i en stol på rommet hans, eller på dagligstua når han var i form til det.
Dessverre spredte kreften seg etter hvert til lungene, og det lot seg
13
Sarkomen #2-2018
Made with FlippingBook Learn more on our blog