N oen føler at de blir kvalt når de bruker CPAP, og det er slett ikke innbilning. – CPAP passer ikke til alle, og nå er sykepleierne våre mye mer lydhøre for dette, sier Harald Hrubos-Strøm.
Derfor passer ikke CPAP til alle
går an å analysere hvordan de øvre luft- veiene kollapser når pasienten er lagt i narkose – det vil si kunstig søvn. – Dette er ekstremt interessant. Vi har gjort 82 prosedyrer i løpet av de siste to årene. Vi ser at vi behandler pasienter med CPAP på en helt annen måte med bakgrunn i den kunnskapen, forteller Harald Hrubos-Strøm. Mot sin hensikt Det er særlig fordi mange av pasientene har hatt epiglottiskollaps. Epiglottis er det latinske navnet på strupelokket. Når det tetter igjen luftveiene, virker CPAP mot sin hensikt. – Da vil en CPAP bare gjøre det trang- ere. Strupelokket blåses ned og lukker igjen strupen, forklarer han. Resultatet er at sykepleierne som tilpas- ser CPAP på Ahus, er blitt mye mer lyd- høre for folk som føler at de blir kvalt. Nå har de sett hvordan det foregår. Det er en reell opplevelse, og ikke bare noe som CPAP-brukeren innbiller seg. Hvor klapper de sammen? – Dette er en mekanisk årsak til at CPAP ikke passer for alle. En CPAP har som formål å blåse opp de øvre luftveiene i alle retninger. Det vi forsøker å se med undersøkelsen, er hvor de klapper sam- men. Hos mange er det tungen som sklir tilbake – da vil en skinne fungere godt. Andre har kollaps i sideplanet – da er sannsynligvis et kirurgisk inngrep mest vellykket, sier Harald Hrubos-Strøm. For å kunne vite mer om dette har syke-
Tekst: Georg Mathisen
Han er overlege og forskergruppeleder ved øre-nese-halsavdelingen på Akershus universitetssykehus (Ahus) og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. De siste årene har han forsket på flere prosjekter som ser på alternativer til CPAP for å behandle søvnapné. Alternativ til CPAP – Det som jeg synes at er veldig spen- nende, er den satsingen vi har hatt de siste to årene på sekundærdiagnostikk, sier Hrubos-Strøm. Da snakker han om å undersøke alternativer til den som ikke har nytte av CPAP og som legene heller ikke er sikre på at har nytte av søvnap- néskinne. – Muligheten for sekundærdiagnostikk blir vurdert i en egen overlege-polikli- nikk, sier han. Begrepet sekundærdiag- nostikk ble innført da det kom oppdater- te anbefalinger for diagnostikk og behandling av obstruktiv søvnapné. De ble publisert i tidsskriftet Søvn i fjor. Finner problemet Ahus innførte tilbudet som en del av det nordiske forskningsprosjektet Innosleep. – Der har vi introdusert en undersøkelse som betyr at vi legger pasienter i kortva- rig narkose, forteller han. Så blir pasientene endoskopert – det vil si at legen går inn i de øvre luftveiene med kamera. Kameraet filmer slik at det
Harald Hrubos-Strøm og kollegene hans har fått et mer nyansert syn på CPAP. (Arkivfoto)
huset etablert Akershus Søvnapné- register, ASAR. Der har forskerne mulighet til å kvalitetskontrollere og til å samle inn data slik at de senere kan for- ske på observasjonene.– Det å systemati- sere slik er en veldig spennende måte å utvikle søvnapnébehandlingen hos oss på. Vi ber om samtykke til å være med i ASAR fra alle som kommer til oss for CPAP og alle som kommer til sekundær- poliklinikken, forteller han.
6
SOMNUS NR 1 – 2025
Made with FlippingBook flipbook maker