Legalisering av dødshjelp Når det gjelder den andre hovedsaken vår, legalisering av dødshjelp, skjer det dessver- re ikke så mye som synes utad her hjemme. Likevel ser vi en del positive bevegelser som gir oss håp på sikt. Flere av ungdomspartiene går på tvers av moderpartiene, og vi ser flere sterke krefter i partiene, selv om de ennå ikke er sterke nok til å slå helt igjennom. Det nærmer seg stortingsvalg og alle parti- ene har hatt sine landsmøter i vår. I noen av partiene har spørsmålet om legalisering av dødshjelp vært behandlet som egen sak, mens andre partier ikke har berørt saken. Møtene har dessverre ikke ført til noen reell endring i standpunktene i stortingspartiene. FrP har fortsatt et ja til legalisering i sitt prinsippro- gram, men heller ikke denne gangen har de tatt det inn i arbeidsprogrammet for kommen- de stortingsperiode. Venstre tok saken opp på landsmøte, men det fikk fortsatt ikke flertall. Det er likevel verd å merke seg at flertallet har skrumpet betraktelig inn siden sist saken ble behandlet. Ellers er situasjonen stort sett den samme som før i alle de andre stortings- partiene, med varierende styrke i motstanden mot legalisering. Dette til tross for at det er en vedvarende og sterk overvekt i befolkningen som ønsker en legalisering velkommen. I noen av partiene som ennå ikke er representert på Stortinget har det vært signalisert positive holdninger, sist ved leder av Helsepartiet, lege Erik Hexseberg. Positiv utvikling ute De positive signalene ser vi først og fremst fra resten av verden. Stadig flere land og stater åpner opp for legalisering, og som du kan lese i artikkelen på side 6, så bor det nå mer enn 350 millioner mennesker i land eller stater der forbudet mot assistert dødshjelp er fjer- net. Hvordan legaliseringen fungerer og hva slags modell som ligger til grunn for dette, er forskjellig, men åpningen er der. Det er særlig innenfor kirken og legestanden at motstanden
Kjære medlem Det er med en forsiktig optimisme og glede jeg ser at vi forhåpentligvis er på vei inn i en mer normalisert hverdag. Selv om vi har lagt en helt spesiell tid bak oss med stor grad av nedstengning av samfunnet, så har det også skjedd positive ting rundt om også på våre felt.
Tekst: Olav Weyergang-Nielsen
Livstestament Sist høst debatterte Stortinget en stortingsmel- ding om omsorg ved livets slutt. Der signali- serte Regjeringen et ønske om en større ut- bredelse i bruken av Livstestament og om å få utredet muligheten for å gjøre det til et legalt bindende dokument. Dette er svært positive signaler i retning av å gi oss en større selvbe- stemmelse ved livets slutt og en større grad av makt og rettigheter til pasientene på bekost- ning av helsepersonellets eneveldige posisjon. Jeg har en viss forståelse for at departementet og direktoratet har hatt andre oppgaver å kon- sentrere seg om i tiden etter debatten, og det skal bli spennende å se hva som skjer nå når samfunnet etter hvert vender tilbake til en mer normal hverdag. Regjeringen ville ikke berøre spørsmålet om legalisering av dødshjelp i Stortingsmeldingen, selv ikke spørsmål om en utredning av saken ble berørt. Like fullt fremmet FrP et forslag om utredning av dødshjelp under debatten, og til en viss overraskelse fikk forslaget støtte av SV og Rødt. Forslaget falt dessverre fordi det ikke fikk støtte fra noen av de andre partiene.
/ 3 /
Made with FlippingBook Digital Publishing Software