Man kan skille mellom akutt fatigue som er relatert til selve kreftsykdommen eller behandlingen, og kronisk fatigue som er definert med en varighet på 6 måneder eller mer. Studier har vist at så mange som 25-35% av langtidsoverlevere etter bryst-, livmorhals-, prostata-, testikkelkreft og lymfom er plaget med kronisk fatigue. For alle disse gruppene er forekomsten høyere enn hva som er funnet i befolkningen for øvrig, der en norsk undersøkelse på slutten av 1990 tallet viste at 11% hadde kronisk fatigue. Blant overlevere etter behandling for sarkom ble forekomsten i en norsk studie vist å være omtrent likt med normalbefolkningen. Årsaken til at så mange kreftoverlevere opplever kronisk fatigue i lang tid etter kurativ kreftbehandling er ikke fullt ut forstått. Av de biologiske mekanismene har det de siste årene vært størst søkelys på inflammasjon som årsak til kroniske tretthetsplager med dysregulering av proinflammatoriske cytokiner, uten at funnene kan sies å være konklusive så langt. Det er enighet om at kronisk fatigue er et fenomen som påvirkes av demografiske, somatiske og psykososiale faktorer. Å bo alene, ha lav inntekt eller oppleve psykisk ubehag som uro, bekymring, pessimisme og nedsatt stemningsleie/ depresjon er assosiert med kronisk tretthet hos kreftoverlevere. Bidragende faktorer kan også være andre sykdommer, eller andre seneffekter og symptomer, slik som hjerte-kar sykdom, lungesykdom, hormonforandringer, søvnforstyrrelser og smerter. Vedlikeholdende faktorer har fått mer oppmerksomhet i de senere årene, spesielt fysisk inaktivitet og katastrofetanker. Utredning av kreftoverlevere med kronisk fatigue må være individuelt rettet og baseres på klinisk skjønn og eventuell tilstedeværelse av risikofaktorer og faktorer som kan bidra til å opprettholde og/eller forsterke symptomene hos hver enkelt. Mulig tilbakefall av kreftsykdommen bør alltid vurderes, spesielt hvis en pasient som følte seg bra, utvikler tretthet.
Idun Bærug, kompetanstjensten for seneffekter, OUS Radiumhospitalet
Tilnærming og rådgivning til deg som sliter med kronisk tretthet etter kreftbehandling, må baseres på skjønn og tilpasses individuelt. Dersom det ved utredningen påvises behandlingstrengende somatiske eller psykiske tilstander, må disse behandles. Det finnes ellers ingen spesifikk behandling for kronisk tretthet, men flere tiltak kan hjelpe. De tiltakene som per i dag er vist å ha effekt er tilpasset fysisk aktivitet, kognitiv terapi, mestringsstrategier og stressreduserende teknikker. I tillegg anbefales regelmessig livsførsel og å lære seg å bruke kreftene og energien hensiktsmessig. reguleringen av hormonsystemene eller ved at de hormonproduserende organene skades direkte av enten kirurgi, strålebehandling eller enkelte cellegifter. Lavt stoffskifte kan utvikles mange år etter strålebehandling mot halsregionen for eksempel ved behandling av lymfom, øre-nese- hals kreft eller brystkreft. Det anbefales årlig måling av stoffskifteprøver hos deg som er strålebehandlet mot halsen. Hormonforandringer og seksualitet Hormonforandringer er nokså vanlige seneffekter, og kan skyldes skade av
5
Sarkomen #1-2020
Made with FlippingBook Publishing Software