/ Seneffekter etter kreft
Strålebehandling, enkelte cellegifter og kirurgi kan også skade kjønnshormonproduksjonen og egg- henholdsvis spermieproduksjon hos menn og kvinner, med redusert fertilitet og tidlig overgangsalder hos kvinner og redusert testosteronproduksjon hos menn. Behandling med testosteron til mannlige kreftoverlevere bør vurderes ved kliniske symptomer på nedsatt produksjon av testosteron og gjentatte testosteronverdier under nedre normalgrense. Seksualitet og nærhet kan være utfordrende for mange etter kreftsykdom og behandling, og det er derfor viktig at helsepersonell er åpne for å snakke om dette og henviser pasientene videre ved behov. Perifere nerveskader Perifere nerveskader er relativt vanlige bivirkninger ved ulike typer cellegift og kjennetegnes av prikking og nummenhet i hender eller under føttene. Perifere nerveskader oppstår vanligvis under eller like etter cellegiftbehandling. Disse plagene kan til en viss grad gå tilbake, men kan bli langvarige, og kan ha en negativ påvirkning på livskvaliteten. Ved uttalte plager og mye smerter kan du henvises til nevrologisk vurdering. Du kan eventuelt behandles med medikamenter mot nevropatiske smerter og plaster ved lokaliserte plager. Hjerte-kar seneffekter Økt hjerte-kar sykelighet og dødelighet har blitt påvist blant flere grupper av kreftoverlevere, særlig etter behandling for kreft i barnealder, lymfom, brystkreft og testikkelkreft. Strålebehandling mot hjerteregionen der deler eller hele hjertet er inkludert i strålefeltet kan gi økt risiko for hjerteinfarkt, angina pectoris, hjertesvikt og klaffefeil. Risikoen er avhengig av stråledose og strålefelt, med økende risiko ved økt stråledose eller feltstørrelse. Enkelte cellegifter kan være skadelig for hjertet, og kan gi skade på hjertets muskulatur med hjertesvikt til følge. Generelle råd for alle kreftoverlvere som har mottatt hjertetoksisk behandling er å redusere andre risikofaktorer for hjerte- kar sykdom slik som røyking, overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og lite
fysisk aktivitet. Du som har fått hjertetoksisk behandling, og særlig ved strålebehandling mot hjerteregionen bør kontrolleres hos fastlege en gang årlig, med fokus på hjerte-kar symptomer og risikofaktorer. Det er diskutert om grupper av kreftoverlevere bør gå til regelmessig kardiologisk oppfølging, men dette er foreløpig ikke vedtatt i nasjonale retningslinjer, men disse pasientene bør informeres om risikoen for hjerte-kar seneffekter og man bør ha lav terskel for henvisning til kardiolog. Ny kreftsykdom Grupper av kreftoverlevere har økt risiko for utvikling av ny kreftsykdom senere i livet. Flere mekanismer kan bidra til at en person får en ny kreftsykdom; det kan være genetisk disposisjon, livsstil som for eksempel røyking, og behandlingen av den første kreftsykdommen – både strålebehandling og enkelte cellegifter kan ha kreftfremkallende effekt. Det er høyere risiko for ny kreft jo lavere alderen var ved behandling av den første kreftsykdommen og med lengre observasjonstid. Terskelen for utredning for sekundær kreftsykdom for deg som har gjennomgått kreftbehandling bør være lav. eventuelt. i kombinasjon med kirurgi og/eller cellegift kan forårsake en rekke forandringer i normalvevet i bekkenet, med symptomer fra alle bekkenorganer. Disse seneffektene kan ofte ha et sammensatt og komplekst preg, og begrepet «Pelvic radiation disease» har blitt introdusert for å belyse kompleksiteten. Disse plagene krever i mange tilfeller en tverrfaglig tilnærming, med involvering av flere faggrupper. Seneffekter etter strålebehandling mot bekkenet Kreftbehandling i form av stråleterapi, Seneffekter og arbeid Det har de senere årene vært fokus på arbeidsstatus og arbeidsevne blant kreftoverlevere. Arbeidsevne har en fysisk, psykisk og sosial komponent. Alle komponentene kan bli rammet av seneffekter etter kreftbehandling, og kan føre til nedsatt arbeidsevne. I en nylig publisert studie blant
6
Sarkomen #1-2020
Made with FlippingBook Publishing Software