Lymfekreftbladet 2/2017

Skråblikk

I min alder

 Anne Growen Støvne  Shutterstock

meg selv. Det er også plagsomt, men ikke livstruende. Jeg mener jeg får lite medfølelse fra helsevesenet som fersk pasient , min lege som må være rundt 14 år mener jeg må finne meg i ting. I min alder må jeg finne meg i ting. Sier han, ca 14 år altså. Hva vet vel han? "I din alder...," pleier han altså å si. "Vi skal nok fikse det, men i din alder tar det ofte lenger tid..." Nå har Mannen i mitt liv også begynt å tenke noe i den retning.

Så var det oss igjen da. Det er jeg som er pårørende, arbeidsledig pårørende. Mannen i mitt liv var pasient, nå er han mye frisk og lite pasient. Man kan trygt si jeg har mindre kontroll på han. Rollene har skiftet, la meg bare si det med en gang. Det er ikke lett. Ikke i min alder. Jeg er nemlig sykemeldt. Ikke livstruende. Plagsomt, men ikke livstruende. Langvarig, men ikke livstruende. Noe av problemet er at jeg syns rimelig mye synd på

4 2

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Made with FlippingBook - Online catalogs