Lymfekreftbladet 2/2017

Han sier det ikke høyt, han er uangripelig der, men jeg kjenner han jo. Etter 43 års bekjentskap og vel så det, kjenner jeg han. Han mener jeg må finne meg i. Jeg finner meg jo i! Jeg gjør ikke annet om dagen. Det starter om morgenen. Jeg må stivbent brekke meg opp, så går turen på stive ben ut på kjøkkenet, hiver innpå en dose foreskrevet medisin, og kjenner etter bivirkninger. Så går turen til badet hvor jeg betrakter meg selv i speilet, i flomlys . Jeg kjenner ikke meg selv igjen før det har gått fem minutter. Det er min gamle mormor jeg ser. Hun var riktignok morsom, elskelig og slagferdig. Men hun var gammel!

4 3

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Made with FlippingBook - Online catalogs