godartede svulster og andre tilstand kan ligne på sarkom. Diagnostikken bør derfor utføres av patologer med erfaring og interesse for sarkomdiagnostikk.
Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG) har vedtatt kliniske retningslinjer for hvilke pasienter med ekstremitets- og trunkuslokaliserte svulster som skal henvises til sarkomgruppe uten forutgående biopsi eller kirurgi: • Alle dype svulster uansett størrelse • Alle subkutane (under huden) svulster klinisk større enn 5 cm • Svulster med annen grunn til mistanke om sarkom (tilbakefall etter tidligere kirurgi, rask vekst eller smerter) Ved mistanke om bløtvevssvulst i ekstremitet eller trunkus bør man gjøre MR-undersøkelse, og ved mistanke om sarkom bør man henvise videre til sarkomsenter. CT av mage og bekken er standard utredningsmetode ved tumor i magen, og kan gjøres ved lokalsykehus. Kliniske og radiologiske funn (CT) er bakgrunn for videre henvisning til sarkomsenter. Ved mistanke om sarkom skal pasienten henvises til sarkomsenter uten forutgående biopsi eller operasjon. Utredning av bløtvevssarkom med henblikk på metastaser (spredning) Vanligst er spredning til lunger via blodet og eventuelt til skjelett. Enkelte tumortyper har større tendens til lymfeknutemetastaser (synovialt sarkom, rhabdomyosarkom). Metastaseutredning består av CT lunger (thorax). Biopsi (vevsprøve) Dersom man ikke kan stille en sikker diagnose etter radiologisk og klinisk undersøkelse av pasienten, skal svulsten biopseres. Biopsikanalen skal plasseres slik at den ikke unødig berører viktige kar, nerver eller muskelgrupper. Ved biopsi er det fare for å få kreftceller i biopsikanalen som skal plasseres slik at den enkelt kan fjernes ved en senere kirurgisk reseksjon. Biopsi kan tas veiledet av palpasjon, ultralyd, røntgengjennomlysning eller CT. Patologi Sarkomer er sjeldne, og det er derfor vanskelig som patolog å få tilstrekkelig erfaring. Flere
Behandling av lokalisert sykdom
Kirurgi Hovedbehandlingen for alle ondartede bløtvevssvulster er kirurgisk fjerning av svulsten med gode marginer. Dette gjelder uansett lokalisasjon. Kirurgisk behandling av svulster hos barn er prinsipielt lik, med enkelte modifikasjoner. Strålebehandling ved bløtvevssarkom Det er naturlig at vi i Norge følger retningslinjene for strålebehandling innen Skandinavisk sarkomgruppe. Skandinaviske data har bidratt til økt dokumentasjon for nytten av strålebehandling for lokal kontroll ved bløtvevssarkom. Dette innebærer at strålebehandling gis når marginen til svulsten etter operasjonen er marginal og ikke hele svulsten er fjernet. Det gis også ved «hissige» svulster som sitter dypt i vevet, samt i situasjoner der et eventuelt tilbakefall medfører høy sannsynlighet for omfattende kirurgisk behandling. Strålebehandling kan også gis når man ikke kan operere, eller når pasienten ikke ønsker kirurgisk behandling. Kirurgi er den viktigste behandling for pasienter med sarkom på bakre bukvegg (retroperitoneale sarkomer). Strålebehandling gitt både før og etter kirurgien anvendes i økende grad, men strålebehandlingens rolle i behandlingen av retroperitoneale sarkomer er ikke avklart. For personer som ikke lenger kan bli friske av sitt bløtvevssarkom brukes strålebehandling for lindring av plager.
6
Sarkomen #3-2019
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online