Død eller levende - uansett helt De olympiske leker i antikken var en brutal affære. Boksing og bryting var langt mer voldelig og brutalt enn de moderne ver- sjonene vi er vant til å se på TV i dag. Selv om begge disse blodige kamp- sportene bleknet sammenlignet med Pan- kration – oldtidens mest brutale kampsport. Pankration hadde bare to regler; ingen biting, og det var ikke lov å stikke ut motstanderens øyne. Bortsett fra det, var alt tillatt!
I stedet ble boksekampen mel- lom Damoxenos og Creugas regnet som en av de største be- givenhetene. I oldtidens boksing fantes det ingen vektklasser, og kampene ble tilfeldig valgt. Man kunne ende opp med en kamp der den ene bokseren hadde en betydelig størrelse- og vektfordel over
den andre. Noe som angivelig var tilfellet da nevnte Damoxenos og Creugas, to ubeseirede mestere, møttes. Damoxenos var en massiv mann, mens Creugas
En bemerkelsesverdig beretning beskriver den siste kampen til Arrhichion av Phigalia. Arrhichion var fanget i sin formidable motstanders skrustikkelig- nende grep. Armer som stål, fete oljedekkede pytonslanger var viklet rundt halsen hans, og uansett hvor mye han prøvde, klarte han ikke å komme seg løs. Da synet hans begynte å falme, trampet Arrhichion så hardt han kunne på motstanderens fot. Smerten var så intens at denne ukjente krigeren slapp Arrhichion og ga etter. Publikum gikk amok, Arrhichion hadde overvunnet oddsen og vunnet. Men mens publikum gikk amok, forble Arr- hichion liggende ubevegelig på sanden. Han var død. Det la imidlertid ingen demper på feiringen. Til tross for at han var død, ble Arrhichion kronet til seierherre og returnert til Phigalia som en helt. Jo mer blod jo bedre Arrhichions endelige seier var ikke den blodigste øvelsen som fant sted i antikkens OL.
var mindre, men utrolig smidig. Og det var bra, uten boksehansker pakket krigerne nevene sine inn i lær. Ett skikkelig treff fra den gigantiske Damoxenos ville ha knust Creugase, og uten regler ville han kunne banke løs på Creugas hode – uavhengig av om han kunne forsvare seg eller ikke. Uansett hadde kraft kontra smidighet faktisk ført til uavgjort, noe som betydde at et slags «Klimax» ville bli avgjørende. Her bytter hver mann på å slå den andre med full kraft mens den andre må stå og ta i mot uten motstand. Som en slags blodig straffesparkkon- kurranse slutter kampen når bare én mann står igjen. Den mindre Creugas startet, han slo kjempen i hodet så hardt han kunne, men til liten nytte, Damoxenos ristet bare på hodet. Nå var det Damoxenos tur, Creugas forberedte seg da dette skremmende beistet slo ham med full kraft. Damoxenos ble forvirret da Creugas fortsatt sto oppreist. Damoxenos kjørte hånden med sine lange negler inn i Creugas' mage, og rev ut innvollene hans. Det var over, lille Creugus hadde faktisk vunnet, Damoxenos ble dis- kvalifisert, siden reglene i «Klimax» sier at man bare kan ta ett slag om gangen, det skulle være annenhver gang…
D e olympiske lekene var opprinnelig idrettskonkurranser i den greske antikken som ble regelmessig arrangert i nesten 1200 år. Mye tyder imidlertid på at lekene er enda eldre. De ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200- tallet f.kr. begynte å betegne intervallene mel- lom lekene som “olympiader.” Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.kr. De ble ar- rangert siste gang i år 393. Den kristne, romerske keiser Theodosius forbød lekene på
grunn av deres hedenske, religiøst pregede karakter. De moderne olympiske leker ble skapt etter initiativ av franskmannen Pierre de Cou- bertin. Det første moderne OL ble arrangert i Athen i 1896. Det deltok 241 menn fra 14 na- sjoner i 43 øvelser. Doping De første historiske beskrivelsene av bruk av prestasjonsfremmende midler finner vi også helt tilbake til antikken og de olympiske leker i
Hellas på 600-tallet. Mye rart har blitt brukt, som tørkede fiken, styrkedrikker kokt på eselhover og hallusinogene sopper har vært i bruk for å forbedre prestasjonene, men dette ble ikke sett på som regelbrudd. Forsøkene på å spise eller drikke seg til bedre prestasjoner i konkurranseidrettens renessanse på 1800-tallet ble heller ikke sett på som juks.
# 61 GRUPPETTO 41
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease