CITIUS - ALTIUS - FORTIUS
FØRSTEMANN I MÅL - UANSETT!
Juks og sleipe triks er som vi ser ikke nytt i idrett, og det er ingen overdrivelse når jeg påstår at sykkelsporten nok har mer enn sin naturlige andel av merkelige historier.
Bruk av ulike naturpreparater for å bedre prestasjonen har som nevnt tid- ligere vært forsøkt siden man begynte å konkurrere i idrett. Det er først i den senere tid, fra begynnelsen av 1900- tallet hvor den moderne kon- kurranseidretten ble etablert, dop- ingen virkelig skjøt fart. Først da kan vi snakke om det vi i dag tenker som doping. Det var først da man fikk tilgang til effektive prestasjonsfremmende stoffer, og etterhvert har de fleste blitt forbudt. På første del av 1900-tallet førte deri- mot medisinske fremskritt til ut- viklingen av mer potente dopingmidler. Det mest kjente var amfetamin, først utviklet som et legemiddel. Man for- stod raskt at middelet også hadde en prestasjonsfremmende effekt. Bekym- ring for helsen til utøverne gjorde at det internasjonale friidrettsforbundet forbød bruk av stimulerende midler i 1928. Et verdensomspennende forbud mot doping kom imidlertid ikke før i forkant av OL i Mexico i 1968. Utløsende faktorer var dødsfallene til syklistene Knud Jensen under OL i 1960, og den britiske syklisten Tom
Simpson under Tour de France i 1967. Begge ble knyttet opp til bruken av amfetamin. Dopingbruken i idretten har de siste hundre årene endret seg, både i omfang og metoder. Nye legemidler har blitt tatt i bruk som dopingmidler, og idrettsprestasjoners betydning har økt kraftig, både i prestisje og øko- nomi. Idretten var et viktig kom- ponent i den ideologiske rivaliseringen under den kalde krigen. Stimulerende midler hadde vært de mest brukte dopingmidlene frem til 1960-tallet. I årene som fulgte ble anabole steroider stadig mer utbredt. Både russiske og amerikanske
Danske Knud Jensen døde under OL i Roma 1960. Jensen kollapset under lagtemporittet over 100 kilometer i eks- trem varme (over 40 grader). Han slo hodet i bakken da han falt og ble erklært død kort tid etter ankomst til sykehuset. Dopingkontrovers: I lang tid ble det hevdet at Jensen døde som følge av amfetaminbruk, noe som ofte trekkes frem som en katalysator for innføringen av moderne dop- ingtester.
I sykkelsportens barndom brukte syklister stryknin. Hvilken nytte hadde rytterne av å ta stryknin? Stryknin skal gi avslapning til trøtte muskler når det tas i små doser. En banerytter uttalte for hundre år siden at han hadde utviklet en så sterk toleranse for stoffet at dosene han tok var store nok til å drepe mindre menn. Bruken av stryknin var ikke forbudt og ble ansett nødvendig for å overleve krevende løp, sier sportshistorikeren Alain Lunzenfichter.
42 GRUPPETTO # 61
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease