CITIUS - ALTIUS - FORTIUS
ning” da den kanadiske sprinteren Ben Johnson testet positivt på anabole steroider etter å ha vunnet 100 meter finalen. Skandalen det
medførte å frata en OL vinner medaljen på grunn av juks ble starten på en ny bevissthet rundt dopingproblematikken. Med
idrettsleger ga testosteron til sine styrkesportsutøvere allerede på 1950- tallet, men det var ved utviklingen av en kunstig variant av det mannlige kjønnshormonet at bruken eks- ploderte. John Ziegler, en amerikansk idrettslege utviklet i 1958 Dianabol som ble det første kunstige anabole steroidet. Ut- over på 1960-tallet spredte bruken seg til hele idrettsverdenen. Merkelig nok var det ikke før 1975 at anabole steroider kom på dopinglisten, men da var bruken blitt så omfattende at det var vanskelig å regulere. Idrett var nå storpolitikk, og den kalde krigen ble også utkjempet på idretts- banen. Idrettsseire ble desto viktigere som politiske propagandaseiere, ikke minst i øst hvor DDR var landet som gikk lengst i å etablere et omfattende system for statsstyrt doping. I DDR ble unge utøvere underlagt omfattende dopingregimer, ofte uten å vite om det, og mange fikk alvorlige helsekonse- kvenser. Dopingbruken ga “resultater,” og under OL i 1972 var DDR den nest beste nasjonen med 40 gullmedaljer, kun slått av Sovjetunionen… Lite testing I denne perioden var dopingtestingen lite omfattende og mer eller mindre tilfeldig, og dopingbruken eskalerte. OL i Seoul i 1988 ble en slags “oppvåk-
Ben Johnson vant 100-meteren foran Carl Lewis i OL Seoul i 1988, før doping- kontrollen…
Berlinmurens 9. november 1989 og Sovjetunionens oppløsning 26. desember 1991, forsvant to av re- gimene som virkelig hadde satt statsstyrt doping i system. Den stor- politiske betydningen av idretten er ikke borte, men den ble langt mindre enn den hadde vært. 1990-årene førte derimot med seg en profe- sjonalisering og kommersialisering av idretten som bidro til at doping forble et problem internasjonalt. Nye metoder som bloddoping hadde blitt introdusert allerede på slutten av 1970-årene, men tok for alvor av i 1990-årene. Ett nytt preparat, EPO (mer om EPO senere i artikkelen) , ble også tilgjengelig i denne perioden, og ble raskt et populært dopingmiddel. Dette skal vi se nærmere på etter en kikk på noen større og mindre heldige hendelser i sykkelsporten.
Andreas Krieger (tidligere Heidi Krieger; født 1966) er en tidligere tysk kulestøter. Krieger konkurrerte som kvinne på det østtyske fri- idrettslandslaget og vant blant annet EM-gull i kulestøt i 1986. Krieger ble systematisk dopet av sine trenere fra hun/han var 16 år, og tror selv at dette er en delforklaring til den kjønnsinkongruensen som førte til at Krieger gjennomgikk en kjønnsskifte- operasjon i 1997 og endret navn til Andreas. Etter dette har han arbeidet mot doping og har vitnet i flere retts- saker mot tidligere ledere for det østtyske friidrettsforbundet og dop- ingprogrammet.
# 61 GRUPPETTO 43
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease