SOMNUS har en fast spalte med orientering om rettigheter i NAV-systemet. Det er så komplisert og med så mange vanskelige ord at det kan være vanskelig å orientere seg for den enkelte.
spalten
Arbeidsgiverens
tilrettelegging
Arbeidsmiljøloven skal sikre at alle arbeidstakere i Norge som har fysiske og psykiske utfordringer kan bli i arbeid de allerede
omskoleres. Tilretteleggingsplikten og grensen for plikten er en vurdering både av din funksjonsevne og dine arbeidsmulig- heter. Spørsmålet om tilrettelegging er en del av dialogen ved sykemel- ding og et tema mellom deg og arbeidsgiver og legen din. Sammen skal dere snakke om: Tiltak - hvilke er aktuelle Utprøving av tiltak Omplassering Oppfølgingsplan Andre oppgaver? Som sykemeldt er du pliktig til å samarbeide og bidra. Det er ikke sik- kert at arbeidsgiver har anledning til å tilrettelegge slik at du kan fortsette i akkurat den stillingen du har. Det kan være for kostnadskrevende til at det er hensiktsmessig, eller det kan rett og slett være ulovlig. I så fall skal du i samarbeid med arbeidsgiver og lege se om det finnes andre opp- gaver i virksomheten du kan utføre. Det betyr ikke at noen andre skal miste oppgaver fordi du har krav på omplassering og du må være kvalifi- sert til de alternative oppgavene. Alle parter må være smidige og samarbei- de for best mulig løsning i situasjo- nen, for virksomheten og for eventu- elle andre stillinger eller personer som kan få endret arbeidsoppgaver og for deg som trenger tilretteleg- ging. Begrensninger Kost/nytte-vurdering begrenser plik- ten. Total ombygging av arbeidsloka-
ler og maskinpark for èn person kan man neppe si at arbeidsgiver er plik- tig til. I så fall er alternativet gjerne omplassering. Eller at du må finne en ny arbeidsplass. I noen tilfeller vil omplassering være eneste mulighet. Narkolepsi, epilepsi og lignende bevissthetsforstyrrende diagnoser vil i endel yrker medføre omplassering. Da har arbeidsgiver plikt til å forsøke å omplassere. Om en pilot, togfører eller bussjåfør får narkolepsi så må han/hun tas ut av tjeneste. Arbeidsgiver har fortsatt et ansvar. For en bussjåfør med narkolepsi kan man ikke tilrettelegge i stillingen som bussjåfør, men vedkommende kan kanskje omplasseres til andre oppgaver i virksomheten. I et bussel- skap er det flere arbeidsoppgaver enn å føre en buss. Bussene skal renhol- des, vedlikeholdes og repareres. I til- legg er det alltid administrative opp- gaver som skal gjøres. Dersom du har de nødvendige kvalifikasjonene, eller lett kan tilegne deg dem, så er det ingen grunn til ikke omplassere deg i et slikt tilfelle. Skiftarbeid På arbeidsplasser med skiftarbeid, vil de med søvnforstyrrelser etterhvert Spør eksperten: Hvis det er temaer lesere av Somnus ønsker skal belyses, send inn spørsmål til redaksjo- nen i Somnus, så skal eksperten ta det opp i en senere artikkel. (uten at eksperten kan veilede i konkrete saker.) sovnforeningen@gmail.com
Somnus- juristen forklarer
har. Ulike diskrimineringsre- gler skal hindre at tilretteleg- gingsbehov er årsak til at man ikke får en jobb man har søkt på. Tilrettelegging av arbeid kan koste en virksomhet store summer. Myndighetene har likevel vurdert gevinsten som så stor at arbeidsgiver er pålagt ved lov å tilrettelegge. Hvor mye kan arbeidstaker kreve av tilrettelegging? Man kan ikke sette en absolutt grense for tilretteleggings- plikten. Hvor mye som kreves avhenger av virksomhetens størrelse, økonomi og art sammenholdt med arbeidstakers behov, tilrettelegging- ens omfang og kostnader. Grensen kan med andre ord først settes etter en konkret helhetsvurdering. Sparer ressurser Hvorfor man skal tilrettelegge er egentlig ganske enkelt: Samfunnet sparer ressurser på å ha flest mulig i arbeid. For den konkrete virksomhe- ten kan tilrettelegging bidra til at de beholder kontinuitet og kompetanse, og med det en fortsatt inntjening. For den enkelte arbeidstaker vil det å kunne bli i jobben være positivt både økonomisk og personlig fremfor å være ufør, arbeidssøker eller måtte
20
SOMNUS NR 1 - 2017
Made with FlippingBook flipbook maker