PROFO-NYTT 4 / 201 7
fornøyd med å sende pasienter til Oslo. De motarbeidet eta- bleringen av klinikken i Trond- heim. Klinikken i Tromsø led delvis med de samme problem- stillingene, mens det var mer støtte for klinikken i Bergen. – Det var fryktelig mye opp- overbakke for å få realisert de regionale kreftavdelingene, sier Klepp. Klepp oppdaget også at spesia- listerfaringen fra Radiumhospi- talet ikke hadde forberedt ham på alle sidene ved å drive en re- gional kreftklinikk. På grunn av kapasitetsproblemene på Radi- umhospitalet, hadde sykehuset vært selektiv med hvilke pasien- ter som fikk behandling der. De prioriterte naturlig nok kreft- typer som var spesielt egnet for helbredende strålebehandling. Tiden der hadde gitt Klepp li- ten erfaring med kreftformer som ikke hadde mange behand- lingsmuligheter, og det var lite lindrende behandling for pa- sienter med langt fremskreden kreft.
Han hadde fått mulighet til å jobbe med disse pasientene under sideutdanning ved medi- sinsk avdeling, Ringerike syke- hus i Hønefoss i 1977, og fort- satte som en første «landsens spesialist-konsulent i onkologi» der. Den erfaringen kom svært godt med da han fra 1980 fikk ansvaret for de mange pasienter med «vanlige dødelige kreftsyk- dommer» i Midt-Norge, også i sluttfasen av sykdommen. Et nytt kreftbygg sto ferdig ved Regionsykehuset (RiT) i 1987. Den Kreftavdelingen der ble etter hvert kjent for å være gode på lindrende behandling og lå i forkant på enkelte kreft- behandlingsmetoder. Blant annet begynte RiT med bryst- bevarende behandling før Ra- diumhospitalet og andre norske sykehus. Flere sentrale onkolo- ger har tilbrakt deler av karri- eren på avdelingen som Klepp bygget opp i Trondheim. Utbyggingen av de regiona- le strålesentrene ved universi- tetsklinikkene løste et annet stort kapasitetsproblem i Nor-
26
Made with FlippingBook Learn more on our blog