Dekning av utgifter til apnéskinne
>>
Snorkeskinne eller bittskinne er å regne som et behand- lingshjelpemiddel når det brukes til behandling av søvnapnésyndrom. Ansvaret for behandlings- hjelpemidler ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1.1.2003. Enkelte behandlingshjelpe- midler har fortsatt vært for- valtet gjennom Nav, men regjeringen har nå besluttet at alle behandlingshjelpemidler skal samles i spesialisthelse- Pasientene som hører til Akershus universitetssykehus, Ahus, kan se frem til en løs- ning der bruken av apné- skinner settes mer i system. Nå har leveransen vært ute på anbud. – Vi gleder oss veldig til å få dette på plass, sier somnolog Harald Hrubos-Strøm. Han mener at løsningen som har vært, har vært litt mer til- feldig. – Nå får vi muligheten til å evaluere effekten av behand- lingen, så godt som vi ønsker det, sier han. Hrubos-Strøm understreker at det fremdeles er CPAP som er førstevalget for å behandle
tjenesten fra 1.1.2013. Spesialisthelsetjenesten må selv vurdere hvilke pasienter som har behov for slik behandling og hvem som kan rekvirere behandlingshjelpe- midlene. Dersom spesialisthelsetjenes- ten vurderer at en pasient har behov for bittskinne i forbin- delse med behandling av søv- napné, skal også alle utgifter knyttet til behandlingshjelpe- middelet dekkes av spesia- list-helsetjenesten.
Skinner i system
kluderer med at den akustiske målingen av luft- passasjen (Pharyngometri) kan være et diagnos- tisk hjelpemiddel for screening av pasienten med risiko for søvnapné. Narval er førstevalget Prosjekt Førde/Sogndal konkluderte med at apnéskinnene Narval CC fra ResMed var første- valget med Somnodent ved retensjonsproblemer. Etterkontrollen fant sted 3-4 uker etter utleve- ring av skinnen med mulig justering av skinnen. Man gjennomfører også en ambulant polygrafi med ApnéLink for å sjekke om skinnebehand- lingen senker antall pustestopp. ØNH-lege John Arthur Kvamme og tannlege Per Opsahl la frem data om apnéskinner på ResMed- seminaret i Sandefjord.
søvnapné-pasienter med mer enn 15 pustestopp. Somnolog Harald Hrubos- Strøm får bruke apnéskinner satt i system på Ahus.
Blå-blå døgnrytme Briller som blokkerer blått lys, stabiliserer døgnrytmen. Det har forskere i Bergen funnet ut. De har fulgt en pasient med bipolar lidelse, og rapporterer at når bril- lene brukes i den maniske perio- den, stabiliserer de søvn-våkenhe- trytmen og reduserer de maniske symptomene, melder Helse Bergen.
Dårligere psykisk helse med forsinket søvnfasesyndrom
Ungdommer med forsinket søvnfasesyndrom sliter også oftere med den psykis- ke helsen. Det er forskere fra Bergen og California som har samarbeidet om å bruke data om nesten 10 000 unge mellom 16 og 19 år i Hordaland, til å se på sammenhengen.De som lider av forsinket søvnfasesyndrom, har oftere depre- sjon, angst og ADHD-symptomer, og har også vanskeligere for å hente seg inn. Det viser seg også at ungdommed forsinket søvnfasesyndrom er dårligere til å organisere seg, og at de kommer fra familier med dårligere samhold, lavere utdannelse og dårligere økonomi enn g jennomsnittet.
28
SOMNUS NR 4 - 2013
Made with FlippingBook - Online catalogs