Hjernecella 1/2023

O JUL MED DIN GLEDE

TEKST: ANITA STEINSET

JUL JEndelig jul, tenkte jeg. De siste ukene kunne jeg kjenne på stresset, og bankkontoen så helt tydelig ut til å kjenne på det også. Men ingen­ ting stopper oss når det er jul. Kjøleskapet og frysen er fulle av det beste vi vet. Boden er proppet med brus, sjokolade og andre søt­ saker. På bordet er det skåler med mandariner og nøtter. Det lukter bakst i hele huset, for det blir ikke julefrokost uten hjemmebakte brød og boller i mitt hus. På gjesterommet blir haugen av pakker større. Jeg trenger ikke åpne døren for å sjekke, saldoen som dukker opp på mobilen forteller meg at jeg snart må være i mål. Alle må selvsagt få det de ønsker seg, og det kan svi til og med i januar. I julen samler vi våre nærmeste. Vi klemmer og klumper oss sammen rundt bordet til gode samtaler, spill og mat. Desember er den måneden vi komprimerer mest kos. Med levende lys, pyntet juletre og full fyr i peisen. Og når julefreden senker seg, så kjenner jeg på både gleden og takknemligheten over å ha alle mine trygt hjemme. Og som alltid er juledagene herlig late. Vi gjør så lite som mulig. Vi bare er, og vi er det sammen. Barnelatter, julesanger og snø som daler ned i skjul. Barnebarna harker og snørrer, men det gjør de jo stadig i barnehagealder. Alt er som det skal være. Nyttårsaften våkner jeg til lukten av frokost. Egg og bacon. Juleskinke og rundstykker. Men jeg kjenner at kroppen er støl. Nyttårsfeiringen er hos oss i år. Huset er fylt med familie og venner. Selv er jeg tung i hodet. Men når jeg legger meg kjenner jeg at det har vært en fin jul.

INFLUENSA Første nyttårsdag er det ingen tvil. Kroppen verker, snørret renner og feberen øker. De neste 2 ukene herjer influensaen med meg uten stopp. Jeg knasker febernedsettende og smertestillende. Men aldri har jeg vært så dårlig av influensaen. Jeg klarer ingenting og har vondt overalt. Jeg er blek, og selv håret mitt ser ut til å lide under influensaen. Liggesveisen er helt vanvittig. Jeg svetter og fryser. Kroppen klarer ikke å regulere seg. Men jeg er i godt selskap. Mannen min ligger også nede for telling. Vi innfører besøksfor­ bud. Dette unner vi ingen. Men vi skjønner at nesten alle vi kjenner også er smittet. Jeg kjenner jeg er irritert. Jeg er jo vaksinert for absolutt alt. Men kroppen min ser ikke ut til å ha skjønt det.

16

Hjernecella nr. 1 • 2023

www.slagrammede.org

Made with FlippingBook Digital Publishing Software