Anfallene utløses gjerne i forbindelse med følelsesmessige situasjoner, som for eksempel ved latter. Pasientene har ofte hallusinasjoner. Dette er svært livlige drømmer under innsovning eller under oppvåkning. Drømmene er ofte skremmende. Søvnparalyse sees også hyppig ved narkolepsi. Pasienten våkner opp etter en søvnperiode, men føler seg helt lammet i alle muskler. Dette oppleves som svært skremmende. Symptombildet varierer imidlertid veldig fra pasient til pasient. Behandlingen varierer etter symp- tomenes alvorlighetsgrad. Nok nat- tesøvn er viktig. Nattarbeid bør unn- gås. Legge inn søvnperioder på dag- tid. De fleste pasienter med narkolep- si trenger medikamentell behandling. Det er vanlig å benytte sentralstimu- lerende medikamenter (for eksempel modiodal, ritalin, dexamin) mot den ekstreme søvnigheten på dagtid, og medikamenter som hemmer REM søvn mot de andre symptomene ved narkolepsi. Slik behandling er en spesialistoppgave. Dette er en alvorlig sykdom som varer livet ut. Sykdommen har svært plagsomme symptomer, og det er viktig at diag- nosen stilles tidlig. Ved adekvat behandling fungerer pasienten mye bedre. Symptomene fører imidlertid til at visse yrker er lite aktuelle. Idiopatisk hypersomni deles inn i to grupper – hypersomni uten og med lang søvnlengde (over 10 timers nat- tesøvn). Søvnigheten på dagtid kjen- netegnes av at pasienten ofte sovner, gjerne på upassende steder eller tider. Bilkjøring er risikofylt, og frarådes før effektiv behandling er startet. Et typisk symptom ved idiopatisk hypersomni er store problemer med å våkne opp om morgenen, og pasien- ten forsover seg ofte. Døgnrytmelidelser (forsinket og fremskyndet søvnfase- syndrom, irregulært søvn-våkenhets- mønster, frittløpende døgnrytme, jet lag og skiftarbeidslidelse) Døgnrytmeforstyrrelser er ganske vanlige. Forsinket søvnfasesyndrom er den hyppigste av døgnrytmefor- styrrelsene, og kjennetegnes av at
hele søvnfasen er forskjøvet til et senere tidspunkt enn ønskelig. Ved forsinket søvnfasesyndrom er det vanskelig å sovne om kvelden, men man har ingen problemer med å opp- rettholde søvnen, og søvnlengden er vanligvis normal. Det betyr at man sover til langt utover dagen. Det er derfor ikke noe i veien med selve søvnen – det er plasseringen av søvn- perioden som er problemet. Problemer oppstår hvis man må stå opp til vanlig tid pga. skole/arbeid eller liknende. Man begynner ikke å fungere normalt før langt ut på dagen. Ved døgnrytmeforstyrrelser er det enten problemer med den indre biologiske klokken (forsinket søvnfa- sesyndrom, fremskyndet søvnfase- syndrom, frittløpende søvn-våken- hetsrytme, irregulær søvn-våkenhets- rytme) eller utenforliggende faktorer som gjør at den innebygde klokken er ute av fase (jet lag, skiftarbeidsli- delse). Alle døgnrytmeforstyrrelsene gir symptomer i form av søvnproble- mer og/eller økt søvnighet. Dette gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb. (Professor dr.med. Bjørn Bjorvatn) Parasomnier Gå i søvne, nattskrekk - (NREM-parasomnier, REM- parasomnier, og andre parasomnier) Gå i søvne , eller somnambulisme, er spesielt vanlig i ung alder, og sees hyppigst hos barn mellom 8 og 12 år. 20-30 % av befolkningen har gått i søvne minst en gang i løpet av livet. Rundt 3-4 % av alle barn har regel- messige episoder med somnambu- lisme. Somnambulisme kan også
forekomme i voksen alder, men de fleste barn som går i søvne slutter med det før de er 15 år gamle. Søvngjengeri representerer en for- styrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres under kategorien parasomni. Forstyrrelsen opptrer når barnet går fra de dype søvnstadiene og over i lettere søvn. De aller fleste går i søvne i løpet av de første tre-fire timene etter seng- etid. Arvelige faktorer spiller en rolle. Årsakene til somnambulisme er ukjente. Det er ofte ikke nødvendig med noen form for behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at søvngjengeri ikke skyldes alvorlig sykdom. Det er viktig å forhindre at vedkommende skader seg. Jeg vil ikke anbefale å vekke vedkommende som går i søvne, fordi det kan utløse aggressiv atferd. Nattskrekk: Det er ikke uvanlig at barn våkner opp om natten, og virker forvirret og snakker uforståelig. Dette kan skyldes såkalte nattlige skrekkanfall, eller pavor nocturnus som det heter på fagspråket (engelsk: sleep terror). Hyppigheten er på opp- til 6 % i barnealder. Mange foreldre feiltolker dette som mareritt. Voksne kan også ha nattlige skrekkanfall. Nattlige skrekkanfall starter gjerne i 4 års alderen. De aller fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Hyppigst sees dette i aldersgruppen 5-7 år. Slike nattlige skrekkanfall representerer en forstyrrelse i opp- våkningsmekanismene, og klassifise- res som en parasomni (i likhet med søvngjengeri). Man vet ikke hva som er årsaken til nattlige skrekkanfall. Det er en tydelig sammenheng
10
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog