mellom mengden av dyp søvn og slike anfall. (Professor dr.med. Bjørn Bjorvatn) Søvnrelaterte motoriske/ bevegelseslidelser (urolige bein (restless legs), perio- diske fotbevegelser, leggkramper, bruksisme, søvnrelatert rytmisk bevegelsesforstyrrelse) Restless legs, eller urolige bein, kjen- netegnes av ubehagelige fornem- melser eller kriblinger i beina, som lindres av
forliggende årsak, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller røyk. Selve årsaksmeka- nismene til restless legs er ukjente, men en forstyrrelse i et av hjernens budbringersystemer (dopamin) er påvist. Forstyrrelser i jernomsetning- en ser også ut til å spille en rolle. Arv har betydning, og 40-50 % av pasienter med restless legs kjenner andre i familien med liknende symptomer. Nye og store framskritt har med- ført at restless legs i dag kan behandles rela- tivt effektivt. Ikke- medikamentell behandling: Symptomene lindres av bevegelse. Også massa-
nevrologisk lidelse som varer livet ut, men symptomene kan variere fra dag til dag. Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) kjennetegnes av episoder med gjentatte, ensartede beinbeve- gelser under søvn. Disse beinbeve- gelsene kjennetegnes av at pasientene rykkvis bøyer stortær, ankler og knær, og at sammentrekningene kom- mer regelmessig natten gjennom. På engelsk kalles tilstanden «periodic limb movements in sleep», og under- streker at det ikke bare er beina, men også armene som kan bevege seg. Disse beinbevegelsene kan forstyrre søvnen, og gi hyppige oppvåkninger. Det er ofte søvnproblemer som bring- er pasienten til legen. Forekomsten av PLMS er noe usikker, men en undersøkelse pekte på at rundt 8 % av befolkningen har slike beinbeve- gelser under søvn. Det er sterk økning i antall tilfeller jo eldre man blir. Årsaken er ukjent. En mulig teori går på at det er en forstyrrelse i et av hjernens budbringerstoffer – dopamin. Arvelige faktorer ser ut til å spille en rolle. (Professor dr.med. Bjørn Bjorvatn)
bevegelse/aktivitet. Undersøkelser fra flere vestlige land angir forekomsten av restless legs til å være mellom 5 og 15 prosent. I en norsk spørreun- dersøkelse til- fredsstilte 14 % av voksne personer kriteri- ene for restless
sje av mus- kulaturen i beina kan hjelpe.
Medikamentell
behandling: Bruk av medika- menter er mest aktuelt hvis plagene er alvorlige.
legs, og omtrent halv- parten beskrev plagene som moderate eller alvorli- ge. Det er flest kvinner som pla- ges, og hyppigheten øker med alde- ren. Til tross for at restless legs er hyppig, forblir lidelsen ofte udiag- nostisert og ubehandlet. Sekundær restless legs betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en baken-
Jern-tilskudd kan ha god effekt. Førstehåndspreparater ved restless legs er i dag medikamenter som sti- mulerer dopamin i hjernen. Effekten er ofte svært god, det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirk- ninger. Restless legs regnes som en
Søvnløshet kan gi alvorlige sykdommer Søvnløshet øker over tid risikoen for hjerteinfarkt, angst eller depresjon med 50 prosent. For slitasjegikt er risikoen hele 87 prosent større enn for personer uten de samme søvnproblemene, viser en undersø- kelse som forskning.no skriver om. Professor Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet er førsteforfatter av studien. Han mener søvnløshet også fører til nedsatt funksjon på dagtid, noe som kan føre til at man faller ut av arbeidslivet. – En ting er at kroppen ikke får nok hvile, og man blir trøttere. Dette fører som regel også til at man beveger seg mindre og trener mindre, noe som igjen kan gi
mer smerter, sier Sivertsen til forskning.no. Sivertsen mener at man kan unngå flere av sykdom-
mene hvis man kommer inn til
behandling tidlig. Han tar til orde for et lavterskeltilbud, for eksempel ved
selvhjelpsbehandling. Frisk luft og gode søvnrutiner er ofte det første skrittet i en behandling for søvnvan- sker, ifølge Børge Sivertsen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
11
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog