Vi vet for lite om pasient- RETTIGHETER P asientrettighetsloven gir deg betydelige rettigheter både når det g jelder informasjon ogmedvirkning. Menmange vet for lite omrettighetene sine, og det har vist seg at en del av rettighetene er vanskelige å g jennomføre i praksis.
F ordi pasientrettighetsloven er relativt ny, er det lite rettspraksis når det gjelder brudd på bestem- melsene i loven. Problemene med den nye pasientrettighetsloven ser vi best av de klagene som kommer inn til Norsk Pasientskadeerstatning. En del av erstatningskravene gjelder saker der pasienter mener de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om risi- ko og mulige bivirkninger ved opera- sjoner eller behandling. P asientrettighetsloven sier at du eller dine nærmeste pårørende har krav på informasjon om både helse- tilstanden din og om innholdet i hel- sehjelpen. Du skal også få vite hvilke alternativer du har, uansett om det gjelder behandling, pleie, omsorg eller diagnosemetoder og andre undersøkelser. En viktig del av infor- masjonsplikten gjelder mulige bivirk- ninger ved legemidler og risiko ved operasjoner og behandling. Helsepersonellet skal sørge for at du forstår innholdet i og betydningen av de opplysningene du får, og de skal også kunne svare på spørsmål. Retten til informasjon kan være van- skelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt situasjoner der pasi- entene er så syke at de ikke er i stand til å motta og vurdere informasjon selv. P asientrettighetsloven gir deg en rekke rettigheter når det gjelder medvirkning. Du har rett til å være Rett til informasjon Rett til medvirkning
med å velge behandlingsmetode, for- utsatt at metoden er forsvarlig og at den er tilgjengelig i norsk offentlig helsevesen.Retten til medvirkning kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt situa- sjoner der pasientene er for syke til at de kan medvirke selv, og situasjoner der lege og pasient er uenige om behandlingsmetoden. Et eksempel på det siste er at en lege sterkt anbefaler en operasjon, mens pasienten ønsker en annen behandlingsform der man også kan vise til gode medisinske resultater. Medvirkning betyr ikke at ansvaret for behandlingen overføres til pasienten. Det endelige ansvaret ligger hos ansvarlig lege eller behandler i det offentlige helsevese- net. Helsepersonell er på sin side underlagt bl.a. helsepersonelloven, som stiller krav til deres yrkesutø- velse. D u har rett til å si ja eller nei til helsehjelp. All helsebehandling er basert på "samtykke til helse- hjelp". Det betyr etter pasientrettig- hetsloven at pasientene i de aller fles- te tilfelle skal ha gitt sitt samtykke og bekreftet at de ønsker helsebehand- lingen før den gjennomføres. Helsepersonell skal ta hensyn til hva du som pasient ønsker. Retten til samtykke kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt når beslutningen må tas øye- blikkelig og pasienten er bevisstløs eller for syk til å kunne motta infor- masjon og gi samtykke. Tilsvarende Rett til samtykke
vanskelig er det når det oppstår kom- plikasjoner underveis i en operasjon og pasienten er i narkose og ikke kan motta informasjon eller gi samtykke. P asientrettighetsloven legger vekt på at alle skal få god helsebe- handling, uansett bosted. Så lenge det er snakk om planlagt behandling, har du selv rett til å velge sykehus eller distriktspsykiatrisk senter. Du kan velge et annet offentlig sykehus enn det du tilhører, og du har også rett til å velge private sykehus som har avta- le med regionale helseforetak. Fastlegen, eller legen som skriver henvisningen, skal ha oversikt over sykehustilbudet. Med utgangspunkt i din sykdom eller lidelse skal legen gi deg informasjon om hvilke tilbud som passer best for deg. N orsk helsepersonell arbeider under en streng taushetsplikt. Innføring av elektroniske journaler øker effektiviteten, og gir legen bedre tilgang til nødvendig informasjon om din helsehistorie. Samtidig øker det risikoen for at sensitiv informasjon kan komme på avveie. I en del situa- sjoner er helseinstitusjoner pålagt å gi videre informasjon, blant annet til forsikringsselskap og trygdevesenet. Du har rett til å få vite hvem som har fått helseopplysninger om deg og hvilken informasjon de har fått. Rett til fritt sykehusvalg Problemer med taushetsplikt Artikkelen er hentet fra nettstedet www.advokatenhjelperdeg.no
28
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog