opplever frykt for det nattas drømmer kan by på. Mens hun i årene før hun fikk diag- nosen hadde det "livlig på natta i hodet sitt", har medisinering gitt henne bedre netter. Nå føler hun at hun kan styre det som skjer i drøm- mene mot det morsomme og komis- ke. Det er ikke så skummelt lenger. Margaret ser heller at de bisarre utslagene av narkolepsi kan brukes kreativt. Hun er sikker på at flere verdenskjente kunstnere har gjort nettopp det. Som Salvador Dali. Kanskje han fikk sin inspirasjon fra ville, nattlige drømmer? Drømmer ga forvarsel Før, da hun var ung og slet med disse hallusinasjonene, trodde hun alle hadde samme crazy opplevelser under søvn. At alle kavet om natta. Om dagen, derimot, var alt bokstave- lig talt mere avslappet. For hun dup- pet ofte av, slik faren alltid hadde gjorde. Han hadde et standarduttrykk fra sin tid i militæret: – En soldat plikter å ta sin søvn når det er påkrevet, selv om han er på vakt i skilderhuset. Alt dette fikk Margaret til å tro at småsoving og masedrømmer var helt vanlig. Hun visste jo ikke av noe annet. Margaret har også, flere gang- er, opplevd at noe hun drømte, som dødsfall i familien, virkelig skjedde. Drømmen ble et forvarsel! En kunne føle seg synsk av mindre... I andre tilfeller visste hun ikke hvor- dan hun skulle tyde drømmene. Sanne? Usanne? Hvis drømmen gjaldt personer hun kjente godt ringte hun gjerne til dem for å forsikre seg om at de hadde det bra. I dag er ikke Margaret så opptatt av å fortape seg i alt dette rare lenger. Hun velger heller å se en sammen- heng. Noe som henger i hop for henne er søvnproblemer - og offentlig kom- munikasjon. Problematisk! Å ta tog, for eksempel, betyr at hun kan sovne, og ikke kommer av på rett stasjon. Mannen hennes nekter henne å ta langdistansetog, da kan det ende rik- tig ille. Toget fra Kongsberg via Mjøndalen til Oslo er praktisk å ta. Med mindre hun sovner og ender på
Med favnen full av han som forestiller ektemannen Stein, i bergverksdrakt. Med spesiallaget kniv i beltet, og Holmenkollski. Dukkeutgaven av seg selv i stolen.
nasjoner. Hun holdt lenge igjen med å fortelle fastlegen om denne galska-
å komme ut i hagen. – Jeg fryder meg over å stå i kjøk- kenvinduet og se på stamgjestene våre, rådyr og grevling, og følge med på et livlig fugleliv. Og tenke på da jeg var med i hagelaget. Jeg var til og med godkjent som veileder i landbru- ket når det gjaldt økologisk dyrking av urter. Hva byr du meg? Om hun koser seg hjemme har hun gjennom årene vært mye hjemmefra også, som en driftig dame i styre og stell. Som foredragsholder, kursle- der – og representant for søvnsyk- dommen hun til slutt fikk et navn på. – Vi vet ikke helt hvor mange som har narkolepsi i dette landet. 500-600 har fått diagnosen. I forhold til folke- tallet kan det være 1200-1500. Det tar lang tid å utrede tilstanden, og finne den endelige diagnosen. Dessverre er det også kommet til mange nye etter svineinfluensavaksi- nen for noen år tilbake, og kapasitet på søvnlaboratoriene er for liten til å stadfeste nye tilfeller. Men jeg har inntrykk av at de som jobber der er årvåkne og flinke til vurdere tilstan- den, mener hun. Hallusinasjoner Noe av det som virkelig plaget Margaret var at narkolepsi ga hallusi-
pen, som hun kaller det. – Kan du beskrive det?
– Jeg vet nesten ikke...men i det jeg var i ferd med å sovne visste jeg ikke alltid om jeg var våken eller sov. Folk med narkolepsi går nemlig rett i REM-søvn, drømmesøvn, med en kropp som ikke er avslappet og for- beredt på den brå overgangen. Hjernen er heller ikke slått av, slik den burde være, og det roter seg voldsomt lett til. For å illustrere dette trekker Margaret frem den fryktelige storbrannen i Lærdal: – Da ville jeg kunne drømt om branntragedien, og sett meg selv midt i infernoet. Altså en uhyggelig blan- ding av det virkelige og uvirkelige. Verre enn et mareritt! slår hun fast, og tar med at hun stadig er nøye med ikke å se noe på TV som kan skake henne opp før hun legger seg. – Skrekkfilmer er ikke noe for meg! Jeg sier også til ungdom med narko- lepsi: hold dere unna rollespill og ikke pepre dere med inntrykk før dere skal sove. Gå rolig inn i natta! lyder hennes råd. Margaret forstår godt at folk med narkolepsi har lakenskrekk, at de
33
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog