Fem timer og et kvarter. Det er alt som står om søvn på legestudentenes timeplan. – Vi kan litt om mye, og det vi skal kunne, er å plukke ut det som er viktig og henvise dit vi skal, sier leder Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin. På Universitetet i Oslo møter studen- tene søvnsykdommer på timeplanen tre ganger. Det er de tre gangene i nevrologi-undervisningen i sjuende semester at søvnapné er tema for klinikk – det vil si at studentene møter en pasient eller får en fiktiv case, etter å ha blitt forberedt om emnet på forelesning. Narkolepsi har vært tema på eksamen på dette semesteret. Semesteret etter kan stu- dentene også komme innom søvn- forstyrrelser som følge av angst og depresjon – når temaet er psykiatri. Slik er det også på medisinstudiet i Tromsø: – I psykatrikurset er søvn to timer. Men vi vil legge større vekt på alminnelige problemer i ny studieplan, så det vil nok bli mer, varsler professor Tore Sørlie, som leder forskningsgruppe psykiatri ved Universitetet i Tromsø. – Ikke spesialister på alt Er det nok? Marit Hermansen, som leder Norsk forening for allmennme- disin og sitter i sentralstyret i Den norske legeforening, er enig i at kunnskapen om søvn varierer blant fastlegene: – Allmennmedisinere er spesialister på det generelle. Vi er gode på et ganske bredt felt og kan litt om mye. Lite om søvn på time- planen Georg Mathisen tekst
De blivende legene har ikke mange timer avsatt til å lære om søvnsyk- dommer. (Foto: Shutterstock)
Alle skal ikke kunne alt om alt, konstaterer Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin.
Vi må være ganske gode på å forholde oss til nye problemstillinger hele tiden, plukke ut det som er vik- tig og henvise pasienten riktig. Sånn sett vil nok mange med sykdommer som ikke er så vanlige, oppleve at de kan mer om sykdommen enn fastle- gen, sier hun. – Det er sikkert riktig. Vi vil aldri bli spesialister på alt. Men vi skal klare å koordinere. Når vi får pasienter med spesielle lidelser som krever oppføl- ging, lærer vi mye der og da. Derfor vil kunnskapen variere avhengig av hva slags pasienter man har og om man har vært mye borti søvnsykdom-
mer, sier Hermansen. Legenes egen løsning for å bli flinkere, er å kreve at alle fastleger skal være spesialister i allmenmedisin: – Det er en sikring av at man er i kontinuerlig opplæring. Opplæringen vil aldri vært slik at man kan alt om alt. Men noen av de store sykdomsgruppene skal vi kunne ganske mye om, og så må du forholde seg til problemstillinger og bruke kon- sultasjonsteknikk og samtaleteknikk for å finne ut av ting som du ikke vet hva er, sier Marit Hermansen. I tillegg til spesialist-kravet mener hun det er å drive systematisk kvalitetsar- beid på legekontoret.
39
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog