Sover dårlig, blir deprimerte Unge med søvnvansker løper fem gang- er høyere risiko for depresjon enn unge som sover godt. Det viser en studie som forskere ved universitetene i Bergen og Berkeley har samarbeidet om. Mer enn 10 000 ungdommer mellom 16 og 18 år i Hordaland inngår i analysene, forteller forskning.no. I gruppen som sover mindre enn seks timer er risikoen enda større: Her blir åtte ganger flere rammet av depresjon. Deprimerte bruker lenger tid på å sovne, de er mer våkne om natten, og de sover i gjennomsnitt én til halvan- nen time mindre hver natt enn de som ikke har tegn på depresjon. Sover mer, hoster mindre Tenåringer som sover mer, får sjeldnere forkjølelser, influensa og omgangssyke, skriver forskning.no. Det er Kathryn Orzech ved søvnforskningslaboratoriet på amerikanske Bradley Hospital som har fulgt 56 tenåringer mellom 14 og 19 år gjennom et helt skolesemester. Elevene hadde på seg et måleinstru- ment som registrerer søvn og våken til- stand, i tillegg til at de var inne til ukentlige intervjuer. Det viste seg at de som sov minst, var sjeldnere syke og hadde mindre fravær. De som var syke, hadde også sovet mindre enn vanlig de seks nettene forut for at de ble syke. Våkenatt mot depresjon En søvnløs natt hjelper mot depresjon. Det høres ulogisk ut, all den tid søvnlø- se sliter mer nettopp med depresjon. Men i praksis virker søvndeprivasjon – det å holde pasienten våken i 35 timer – selv om behandlingen er lite brukt i Norge. – Virkningen er kortvarig, men kan for- lenges med søvnfaseforskyving, lyste- rapi eller medikasjon, skriver Toby Uche Tidsskrift for Norsk Psykologforening. – En natt med søvndeprivasjon kan gi en dramatisk reduksjon i depressive symptomer innen 24 timer, skriver Mbamalu. Mbamalu ved Groruddalen DPS, Akershus universitetssykehus, i
Opplysninger om sykdom i familien I praksis kan det være vanskelig for pasienter og leger å vite hvilken informasjon man skal oppgi til for- sikringsselskapet, og hva man skal holde tilbake. I skjema for legeer- klæring til forsikringsselskap blir legen bedt om å oppgi om forsik- ringssøkeren har opplyst om arveli- ge sykdommer i familien, eventuelt hvilke. Samtidig sier bioteknologiloven at forsikringsselskap ikke har lov å spørre om opplysninger som er fremkommet ved systematisk kart- legging av arvelig sykdom i en familie. Formuleringen «systema- tisk kartlegging av arvelig sykdom i familien» kan innebære en gråsone. I noen tilfeller skal det lite informa- sjon til før det kan lages en risiko- profil basert på arvelig sykdom i familien. Dersom en av foreldrene for eksempel har hatt Huntingtons sykdom, er denne opplysningen i seg selv informasjon om 50 prosent risiko for Huntingtons sykdom hos den som skal tegne forsikring. Opplysningen om untingtons syk- dom hos en av foreldrene skal der- for ikke utleveres av behandlende lege til forsikringsselskapet. Når det gjelder kreft, har Helse- og omsorgsdepartementet tolket biotek- nologiloven slik at de som skal tegne forsikring kan opplyse om kreft hos familiemedlemmer, men ikke oppgi hvilken type kreft, som for eksempel brystkreft. Bioteknologinemnda ønsker at det legges enda større vekt på å sikre at forsikringsselska- pene etterlever bioteknologilovens forbud mot bruk av genetiske opp- lysninger utenfor helsetjenesten. Nemnda foreslår derfor at biotekno- logiloven bør tolkes slik at det ikke er tillatt å spørre om familiemed- lemmer har hatt sykdommer som kan være arvelige betinget, som for
ker. Medikamenter som tas forebyg- gende kan nemlig gi indirekte infor- masjon om genetisk risiko. Et eksempel kan være friske personer som tar betablokkere (hjertemed- isin) på grunn av genetisk risiko for brå død av hjertestans. Ettersom pasienten ikke har noen diagnose som kan forklare medika- mentbruken, kan det være mulig å slutte seg til at vedkommende har tatt en gentest og fått påvist gene- tisk risiko for en arvelig sykdom. Selv om forsikringsselskapene ikke skal bruke slike opplysninger i sin risikovurdering, kan det være fare for at det likevel skjer. Inntil helsemyndighetene gir ret- ningslinjer for hvilke opplysninger som skal gis forsikringsselskapene om forebyggende medikamentbruk, må pasienter og deres leger selv vurdere hva som er riktig å opplyse i forsikringssøknaden. Legen skal være varsom En lege som avgir erklæring om din helse til forsikringsselskapet har plikt til å være varsom. Legen skal ikke oppgi noe som kommer inn under bioteknologilovens forbud mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helsetjenesten. Det er faktisk forbudt for legen å opplyse forsikringsselskapet om resultatet av prediktive genetiske undersøkelser selv om pasienten ber om det. Dessuten gjelder taushetsplikten for helsepersonell. Når du samtykker til at legen kan gi helseopplysninger i forbindelse med en forsikringssøk- nad, skal opplysninger kun gis i det omfang du selv har samtykket til. Er legen i tvil bør pasienten konsul- teres, fastslår Helsedirektoratet. Kilder: Bioteknologinemndas uttalelse datert 16.05.2013 Brev fra Helsedirektoratet til Karin Bruzelius, leder for Finansklagenemnda Person,
eksempel kreft. Medisinbruk kan gi informasjon
Et annet vanskelig punkt i forsik- ringsselskapenes skjemaer er spørs- mål om hvilke medisiner man bru-
datert 23.01.2013 Bioteknologiloven
43
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog