Dyrt å bli frisk Nå er søvnapnéen under kontroll. Men 30 000 kroner fra egen lomme svir for en enslig trebarnsfar som går sykmeldt. – Jeg har jo prøvd å holde meg i arbeid, sier Farbu, som ser på rundgangen i systemet som tung: – Du skal ha gode dager for å ha overskudd for å ta de kampene der. Og jeg kan jo ikke dette så godt som de som arbeider med dette på heltid. Nå ender det opp med at Bjørn Tore Farbu får ny skinne. Egentlig er det penger rett ut av vinduet: – Jeg har jo skinne allerede, og vil bare få refundert det jeg har betalt for den. Men jeg må jo ordne meg en ny for å komme inn i systemet nå som jeg kan. Skjer det noe med skinnen min i dag, så må jeg ned til Drammen for å ordne det. Det er bedre å få gjort det her i Trøndelag, sier han. – At jeg ikke har gitt meg, skyldes at det er forskjell på helseforetakene. Når vi bor i Norge, skal vi ha de samme rettighetene uansett hvos vi bor, sier Bjørn Tore Farbu.
– For et år siden hadde jeg allerede skaffet meg min første skinne. Jeg skulle til å skaffe meg en til, og da begynte jeg å undersøke og fikk vite at de enkelte andre plasser fikk dek- ket dette gjennom Nav og hjelpemid- deldentralen, forteller han. Dermed begynte runden fra etat til etat, fra kontor til kontor, uten at noen ga ham noe skikkelig svar. – Ingen vits i å søke – Jeg har vært på registrering, og jeg har skriv fra spesialist både ved Aleris og St. Olavs Hospital at de anbefaler skinne til meg, forteller han. Så fikk han ikke skinne nummer to til å passe. – Dermed ble det skinne nummer tre. Den måtte jeg reise til Drammen for å få tilpasset, og da begynte det å dra på seg litt penger. Jeg drøyde det så lenge som mulig, men til slutt var jeg så sliten at jeg ikke kunne vente lenger, sier han. Han fikk beskjed av Nav om at det ikke engang var noen vits i å søke
om å få den dekket. – Men nå har jeg vært på Nav igjen, og de spurte hvor- for jeg ikke hadde søkt, sier han. – Så kontaktet jeg hjelpemiddelsen- tralen på St. Olavs Hospital. De sa nei, det er ikke de som bestemmer dette, og jeg får ikke refundert belø- pet på den skinnen jeg har, forteller Farbu. Endret fra nyttår Etter nyttår har også helsevesenet i Trøndelag begynt å følge det som Helsedirektoratet fastslo allerede for halvannet år siden: Skinner er et behandlingshjelpemiddel som skal dekkes når legen mener det er nød- vendig. – Nå kan en spesialist sende rekvisi- sjon til tannlege slik at jeg får dekket det. Men da jeg var i kontakt med St. Olav i høst, da var det ikke noen hjelp å få. De påsto at jeg kunne få det refundert hvis jeg tok vare på kvitteringen, men det har jeg fått beskjed om at jeg ikke gjør. Det er takken for at en tar litt initiativ for å bli frisk, sier Bjørn Tore Farbu.
Søvnsenter med tannlege
Helse Bergen trekker tannlegen rett inn i søvnbehandlingen. Vanligvis er det legen som behandler søvnapné, men når det må til bittskinne, beve- ger man seg inn på tannlegenes domene. – Fra januar i år har vi i Søvnsenteret ansatt tannlegespesialist innenfor fagfeltet i 50 prosent stilling, fortel-
ler seksjonsleder Gunn Krogenes Larsen. – Vi har bygget opp et tilbud hvor pasientene mottar tjenesten direkte fra Søvnsenteret. Dette har vært kost- nadseffektiv, og pasientene får en helhetlig tjeneste levert fra oss, sier hun. De andre helseforetakene i Helse
Vest kjøper skinner fra tannleger som arbeider med denne typen problem- stillinger. – Omfanget har ikke vært veldig stort hittil, men vi ser at flere ønsker å benytte apnéskinne som et behand- lingsalternativ, sier Larsen, og fast- slår at det må inngås avtaler etter- hvert som flere får utlevert skinner.
Delte natten i to Før delte europeerne natten i to. Fire timer på øyet, et par timer med for eksempel lesing, skriving, bønn, sex, dobesøk eller kanskje til og med et besøk hos naboen, og så fire timer søvn igjen. Det skriver Forskning.no. Det er historiker Roger Ekirch ved Virginia Tech som har arbeidet møysommelig i 16 år for å finne frem til over 500 referanser til søvnmønsteret fra senmiddelalderen frem til moderne tid, spesielt i dagens Storbritannia. I dagbøker, rettsdokumenter, legevitenskapelige bøker og skjønnlitteratur fant han beskrivelser av et
tosøvnsmønster. Forsøk som psykiater Thomas Wehr gjorde på begynnelsen av 1990-tallet, tyder på at de to soveperiodene går helt tilbake til det som var naturlig for førhistoriske mennesker, skriver Forskning.no. Han lot en gruppe frivillige tilbringe en måned i et miljø der det var mørkt 14 timer i døgnet. Til å begynne med sov forsøkspersonene lenge om natten, men i den fjerde uken hadde de lagt seg til et tydelig søvnmønster med to soveperioder og en våkeperiode i midten. Sene hoffball, gatelys og etterhvert elektrisitet pekes ut som forklaringer på at søvnvanene har endret seg.
6
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog