OPPFØLGING Etter de første oppfølgingstimene ble det besluttet at jeg ikke trengte å gå til kontroll i ti år. Kreften / kondrosarkomet var satt til en grad 1 – og det ville rekke med fem års oppfølging. I årenes løp har det riktignok vært episoder som har medført ny kontroll uten at noe heldigvis har kommet tilbake. KAMPEN VIDERE Selv om kreften var borte – så var ikke plagene borte. Folk flest har en merkverdig tro på at dersom kreften er borte så er også plagene borte. Sånn er det dessverre ikke – mange må
stedet som de neste dagene ble erstattet med annet når de verste smertene avtok.
Etter planen ville de ha meg der i vel to uker – og da jeg begynte å hovne opp rundt det ene arret var de en tid redd for at jeg hadde fått gule stafylokokker. Flere pasienter hadde nylig hatt det der – som hadde resultert i seks mnd lang innleggelse for noe som i utgangspunktet var bagateller. Jeg så for meg et langt opphold. Ble satt på en kraftig antibiotikakur – og hevelsene forsvant heldigvis. Min mor, hadde kommet på besøk fra Drammen, visste ikke hva hun skulle gjøre godt for meg. Kom hver
leve med ettervirkninger og konsekvenser resten av livet. Hvem har ikke hørt uttalelser som «men du er frisk nå». Joda – man er frisk, men permanent redusert. Ikke lett å forstå for folk som ikke har vært der selv. Nå var det kampen mot å komme seg tilbake i jobb på normalt vis. Som håndverker (tømrer) er man avhengig av at kroppen fungerer. Selv om jeg på det tidspunktet hadde en vaktmesterjobb i kommunen som jeg hadde tatt da jeg flyttet dit (mens det var nedgangstider i byggebransjen) var hensikten å returnere til mitt yrke.
dag i flere dager. Jeg syntes det var et ork – og ville helst egentlig være i fred. Dette var kort tid før hun selv begynte å få symptomer på noe var galt med henne selv. En morgen våknet jeg av at noe ble sluppet ned på magen min. Ennå fjern av smertestillende så jeg legevisitten forsvant ut av rommet. Den ene sykepleieren kunne da fortelle meg at teamet syntes det jeg gjennom årene var så grotesk at de på eget initiativ mente dette var en sak jeg burde prøve for Norsk Pasientskadeerstatning.
Etter vel en uke – og mye trening med fysioterapeut både når jeg var sengeliggende og så smått kunne opp på beina – kranglet jeg meg til utskrivelse. Nå ville jeg hjem til mine selv om jeg i løpet av uken hadde vært i de beste hender jeg kan erindre. Særlig sykepleierene på avdelingen var helt fantastiske. Faktisk langt langt over det man kan forvente. Rett og slett engler – noe annet beskrivende ord kan jeg ikke komme på. Professor Trovik sin selvsikkerhet, betryggende ord ga inntrykk av ekstrem dyktighet og profesjonalitet.
Gjennom livet har jeg vært ekstremt resultatorientert og målbevisst. Trovik sine ord om at jeg kunne bli permanent halt gjentok seg stadig i hodet. Ikke pokker om det skulle bli min skjebne. Tok derfor på meg ekstrajobb som badevakt i kommunens lokale innendørs basseng. På det viset hadde jeg en helt annen tilgang til bassengtrening enn jeg normalt hadde hatt. tre til fire dager i uken etter jobb drev jeg egentrening / aktivitet i bassenget – og smått om sen kom både muskulatur normalt gangverk på plass igjen. Jeg gjorde ALT jeg
26
Sarkomen #1-2021
Made with FlippingBook flipbook maker