sykdommen – men holder fremdeles på. Det i seg selv var en lang prosess hvor blant annet NAV rotet vekk søknad og papirer KONKLUSJON Når ting kan gå galt – så går oftest ofte galt. Å stole på helsevesenet har jeg lært meg til at jeg ikke skal gjøre. Det har så mange svakheter at det før eller siden gjøres feil. Det kan være mange årsaker til – men min erfaring er at det virker som man konsekvent nærmest har bestemt seg for å se lett på ting i min historie. Man tar ting for gitt, tror uten å bevise/undersøke, leger som ikke er
alle påstander. Anken ble behandlet og jeg fikk medhold etter flertallstemmer. Medhold om «forsinket diagnostisering som kunne gitt et annet utfall». Medhold på en sak i NPE er en automatisk nøkkel til at man får dekket advokat. Jeg hadde til da gått kampen alene. Advokaten var i sjokk over at jeg hadde vunnet dette alene – noe han ikke kjente til fra tidligere saker. For meg fremstår det i dag som svært underlig at Buskerud Sentralsykehus har sluppet unna så lett – og i grunn bare fått et «fy – fy». Sykehuset skrev for øvrig i sitt brev at de undret på om plagene kunne være psykisk relaterte». På samme tid unnlot de å
personlig involvert/når det ikke rammer dem selv blir på grunn av sin menneskelighet amatører i sin profesjonalitet. Manglende evne til å se helhet, perspektiv. Folk som rammes av alvorlig sykdom skulle slippe en sånn kamp jeg hadde måtte ta alene. Det bør gå en rød tråd gjennom alt fra starten ved oppdagelse av sykdom til du eventuelt er ferdigbehandlet. NAV skulle automatisk vært en del av forløpet fra starten UTEN at du under sykdom må tigge og be om opplagte ting du som borger og skattebetaler er berettiget.
sende kopier av essensielle dokumenter som beviselig ville gitt meg medhold med en gang. Altså dette gjorde de for at sykehuset ikke skulle klandres. Også en form for dokumentforfalskning jeg mener de ansvarlige burde vært straffeforfulgt for! Jeg er neppe den første. Selv røntgenbildene som ble tatt digitalt i 2001 er sporløst borte. Hele seks og et halvt år tok det fra jeg søkte første gang til jeg fikk medhold. Resultatet ble at jeg samlet sett ble innvilget en erstatning på vel 2 millioner kroner.
Jeg vet selv av egen erfaring at mange rundt en – når
de vet en har hatt kreft – har det bakhodet at kanskje kommer det igjen. Slik er jeg selv og ! Kirurgen som opererte meg, har etter beste evne forsikret meg om at konrosarkom gjerne kun oppstår en gang. Når det er fjernet så er det fjernet. Kun kirurgisk behandling er hva som benyttes har jeg forstått. Cellegift eller stråling har visstnok ingen effekt
I 2007 begynte jeg igjen å jobbe som håndverker. Jeg hadde da mer eller mindre vært i 100 prosent arbeid igjen siden sommeren 2006 etter litt prøving frem og tilbake. Jeg startet i 2010 opp eget foretak – og det i seg selv var for meg det ultimate bevis på at jeg hadde motbevist påstander om at jeg aldri kunne returnere tilbake som håndverker. På det viset kunne jeg og styre mer av livet og hva slags oppdrag jeg tok på meg som fungerte i forhold til hva jeg mestret. Jeg ble i 2012 65 prosent ufør som en konsekvens av
Blir man på et vis avskrevet av folk rundt en – en tanke som stadig slår meg?
28
Sarkomen #1-2021
Made with FlippingBook flipbook maker