noe jentene syntes var morsomt. Det var sterkt og følelsesladet å si farvel til jentene, og etter mange klemmer satte vi oss på bussene tilbake til Kathmandu. Vi avsluttet dagen med middag sammen med syv styremedlemmer fra CWIN. Denne kvelden var det 16 utmattede personer fra Norge som gikk til sengs på hotell Himalaya. Det ble en lang dag med sterke inntrykk som vi for alltid vil bære med oss. Turen i Nepal går videre: Nagarkot Vi utsetter avreisen neste dag med en time fordi alle trenger å få hentet seg litt inn. Vi bruker formiddagen til å gå rundt i Bhaktapur, som er den gamle byen i Kathmandu. Her får vi sett på gamle bygninger, og vi får også handlet i noen av de mange små butikkene. Vi spiser lunsj før vi begynner reisen opp til Nagarkot, som er en liten by oppe i fjellene, cirka fem mil utenfor Kathmandu. Veien dit er veldig humpete, og deltakerne med smerter i bekkenet fikk prøvd sin smerteterskel og tålmodighet. Men som de smilte og sa etterpå: «Dette er en tur vi aldri vil glemme!» Gruppen fikk nesten et døgn med annen luft og stillhet, langt fra hektiske Kathmandu. Mange tilbrakte ettermiddagen og kvelden på en stor terrasse, som etter sigende skulle ha en flott utsikt over fjellene, men været var ikke helt på vår side, da det var overskyet.
Optimistiske som vi var, sto vi opp klokken seks neste morgen for å se soloppgangen, men også denne lå godt gjemt blant skyene. Det påvirket ikke humøret til gjengen, som etter frokost møttes for å gå en tur i de landlige omgivelsene: For noen var dette et stort skritt ut av komfortsonen, da det var lenge siden de gikk en så lang tur. Det gledet et arrangørhjerte å høre at noen avtalte å møtes hjemme i Oslo, for å fortsette å trene sammen med «Sjukt sprek», treningsgruppen til Ung kreft. Med en ekstra dose med smertestillende for de som trengte det, gikk veien ned til Kathmandu bra. deltakerne var klare for hvile, der tok vi feil. Alle sammen reiste inn til Thamel for å se på folk, å shoppe, å ta seg noe å drikke og sitte og prate. For som noen sa: «Sove kan vi gjøre når vi kommer hjem». Etter middagen delte vi mentorene og deltakerne i to grupper. De fikk nå mulighet til å diskutere utfordringene de hadde følt med å reise så langt og hvordan det hadde gått så langt. Selv om alle pratet mye sammen i løpet av hele turen, var det fint å sette seg ned i grupper og prate om spesielle temaer. Gruppene fungerte fint og alle bidro med sine erfaringer. Tilbake på hotellet Etter en lang dag trodde vi at
12
Sarkomen #1-2018
Made with FlippingBook - Online magazine maker