Lymfekreft bladet 1 / 20 1 9 / 12. årgang
- et medlemsblad for personer som har eller har hatt lymfekreft og deres pårørende
Landslagstrener og kreftoverlever Christian Berge
Lymfekreftbladet Forsidefoto 1 / 2019
B I DRAGSYTERE i denne utgaven
Christian Berge Tore Sæther Design og layout Orgservice / Tomy Hoang Siste frist på stoff til neste blad 20. mai 2019 lymfekreftbladet@lymfekreft.no
KARI SANDBERG Styreleder, Lymfekreftforeningen
JAN EGIL AASE Sekretariatet, Lymfekreftforeningen
Lymfekreftforeningen 23 90 50 08 post@lymfekreft.no www.lymfekreft.no Org.nr: 992 776 536 Lymfekreftforeningen er en forening for pasienter og
TORE SÆTHER Journalist
pårørende. Foreningens viktigste oppgave er likepersonsarbeid, og skal videre drive med informasjon om lymfekreft og fremskritt innen behandling. Den skal arbeide for å bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud til pasienter som er rammet av lymfekreft og fremme rettigheter og krav overfor myndigheter, leger og annet fagpersonell.
JOSTEIN KRISTOFFER STEMLAND Sykepleier
ANNE GROWEN STØVNE Leder for lokallagMidt-Norge og likeperson, Lymfekreftforeningen
Stoff og tips Vi tar gjerne imot stoff og tips om stoff fra medlemmene og andre lesere. For henvendelser send en e-post til lymfekreftbladet@lymfekreft. no . Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet.
Følg oss på sosiale medier!
Du er viktig!
Vi trenger deg som medlem! Enten du er berørt selv eller er pårørende så er vi her for deg. Meld deg inn i dag og støtt vårt arbeid!
Benytt QR-koden eller gå inn på www.lymfekreft.no/medlem
I NNHOLD
08 Markering av Lymfomdagen 2019
06 Lederen har ordet Ved styreleder Kari Sandberg 11 Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter 19 Nei-andelen økte i fjor Beslutningsform
09 Regjeringsplattformen fra Granavolden
12 Christian «kreft-overlever» Portrettintervju
22 Kreft og arbeidsliv
20 Om støtte til tannlegeutgifter
I NNHOLD
24 Ikke alltid at retnings- linjene for lymfekreft- diagnostikk blir fulgt 26 Fastleger og onkologer: Oppfølgingen av kreft- overlevere må bli bedre 31 Anslår samfunnsverdi
28 Ekspertpanel skal gi råd om mer behandling 32 Mine egne opplevelser ble bestemmende for yrkesvalget Innsender, Jostein Kristoffer Stemland 23 «Livreddende samarbeid om langtkommen kreft» CAR-T-terapien – et kroneksempel hva vi kan få ut av samarbeid mellom alle aktører i industri, helsevesen og myndigheter, skriver lederen for Legemiddelindustrien i Norge, Karita Bekkemellom sammen med Veronika Barrabés og Erlend Ragnhildstveit.
30 30 millioner kroner til arbeidet mot senskader 34 Influensa? Skråblikk,AnneGrowen Støvne
av trening for kreftrammede
Lederen har ordet
Gode grunner til å være medlem i Lymfekreftforeningen
Hvert år blir nesten 1200 mennesker rammet av lymfekreft i Norge. Lymfekreft kan være vanskelig å oppdage, og noen ganger kan det gå altfor lenge uten at riktig diagnose blir stilt. Lymfekreftforeningen jobber for å sikre god og riktig diagnostisering. Rehabilitering og oppfølging for de 11.000 som har eller har hatt lymfekreft, er et annet område foreningen også har fokus på. Ditt medlemskap gjør det mulig for Lymfekreftforeningen å fortsette dette viktige arbeidet. Tusen takk for at du betaler kontingenten for 2019.
Kari Sandberg, styreleder i Lymfekreftforeningen
6
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
D en ovenstående tek- sten er hentet fra årets faktura for medlemskontingent. Som det fremgår er det altså gode grunner for å være medlem av foreningen. Jeg har tidligere nevnt at jeg alltid har vært fag- organisert slik at mine interes- ser kunne bli ivaretatt. Etter å ha hatt lymfekreft, har medlemskap i Lymfekreftforeningen vært vik- tig for meg av akkurat samme grunn - for at mine interesser skal bli ivaretatt. Etter at den mest intense sykdomsperioden var tilbakelagt, har fellesskap og samtaler med andre lymfekreft- berørte gitt meg både innsikt og løsninger på nye utfordringer i livet. Nå nærmer det seg snart vå- rens store begivenhet, landsmøte og landskonferansen. Foredrags- holdere er booket og programka- balen er lagt. Forberedelsene er i sluttfasen, det er bare litt småt- teri som gjenstår. Selv gleder jeg meg bare til å møte alle sammen til hyggelig samvær, denne første helga i mai. Jeg håper at du har
meldt deg på, og at vi ses der! Styret er allerede godt i gang med å planlegge markeringen av lymfomdagen 15. september. I år ønsker vi virkelig å sette søkelys på lymfekreft, og derfor planleg- ger vi en hel uke med arrange- ment, fremfor kun én dag. Det blir folkemøter i Oslo, Trond- heim og Tromsø, og det hele gjø- res med god hjelp fra våre lokal- lag. Hovedoppslaget i denne ut- gaven av Lymfekreftbladet er landslagstrener Christian Berge. Hans historie er en suksesshis- torie på mer enn en måte, og for meg som også er interessert i håndball blir det ekstra interes- sant. Oppslaget finner du på side 12. Før jeg avslutter har jeg en ETTERLYSNING! Jeg ønsker å komme i kontakt med en person (helst kvinne), under 50, som har mantelcellelymfom. Ta kontakt med undertegnede hvis denne beskrivelsen passer deg! Jeg håper at du finner bladet interessant og ønsker deg god lesning! ♦
7
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Markering av verdens lymfomdag Tradisjonen tro vil Lymfe-
en rekke folkemøter i løpet av uken. Vi kommer til å invitere til folkemøter i henholdsvis Oslo, Trondheim og Tromsø fra kl. 17-19, der det blir lym- fomfaglige foredrag relatert til behandling og seneffekter. I neste utgave av bladet vil vi ha avklart datoer og fore- dragsholdere, og vi håper å se så mange som mulig av foren- ingens medlemmer, samt an- dre interesserte, på møtene. ♦
kreftforeningen markere Ver- dens lymfomdag som faller på 15. september hvert år. I år derimot ønsker vi å forstørre denne markeringen. Septem- ber måned har av Lymphoma Coalition Network blitt dedi- kert til Blood Cancer Aware- ness, der den andre uken (uke 37) er mer spesifikt dedikert til lymfom. For å maksimere potensialet av uken har foren- ingen besluttet å gjennomføre
8
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Regjeringsplattformen fra Granavolden N aturlig nok ble helse en av bunnplankene i bygg- verket «Regjeringsplatt- Jan Egil Aase
mangfold, kvalitet og valgfri- het i tjenestetilbudet». Det heter videre at det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private og brukerorganisasjoner. Konkret om kreft I et generelt dokument som dette er det begrenset hva som fremgår om enkeltområder. Angående spørsmål som spe- sielt berører kreft går det frem at Regjeringen vil: • Gi flere kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom tilgang til utprøvende behandling • Styrke helseforskning særlig på kroniske sykdommer og utmat- telsessyndromer • Sikre stedlig ledelse i sykehu- sene • Legge til rette for teknologiske løsninger for oppfølging av be- handlede ♦
formen fra Granavolden». Og kanskje er det også noe i den vi som pasientforening kan sette våre forhåpninger til. Fireparti-regjeringens ambi- sjon er å skape pasientens helse- tjeneste: «Helse- og omsorgstje- nesten må organiseres med utgangspunkt i pasientenes be- hov, og pasientene skal sikres et likeverdig tilbud av helsetjenester over hele landet slik at hver en- kelt pasient skal oppleve respekt og åpenhet i møte med helsetje- nesten og slippe unødvendig ven- tetid. Ingen beslutninger om pa- sienten skal tas uten pasienten». Og for alle som deltar i pasi- entforeningsarbeid er det verdt å notere seg at Regjeringen lover at den «vil sørge for et godt samar- beid med ulike private og ideelle aktører som bidrar til innovasjon,
9
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Ny studie: Glyfosat øker risikoen for kreftform betydelig
Kostbar kreft Kreft vil fortsatt ta en be- tydelig del av helsebud- sjettene også i årene som kommer. Det forventes at kostnadsveksten fortsatt vil være høyere enn den gene- relle prisveksten, med en prislapp for kreft i 2020 på 24 milliarder. Kostnadene til kreft var beregnet til 20.4 milliarder i 2017. Tallene stammer fra rap- porten «Fremtidens kreft- kostnader» som er utarbei- det av Oslo Economics med støtte fra Bristol Meyer Squibb. vært et hett diskusjonstema i en årrekke. I 2016 ba Europaparla- mentet om en mer restriktiv lin- je overfor bruken av glyfosat. ♦ er kreftfremkallende og ganske ufarlig. I EU har bruken av glyfosat
Jan Egil Aase
En ny studie viser at eksponering for plantevernmiddelet glyfosat medfører en økt risiko for Non- Hodgkins lymfom. Glyfosat er virkestoffet i verdens mest solgte plantevernmiddel Roundup. Risikoen for Non-Hodgkins lymfom kan øke med opptil 41 prosent, ifølge en metastudie ved Universitetet i Washington. Det var Dagens Næringsliv som først skrev om studien her i Norge. Avisen kan fortelle at Washington-forskerne har gjen- nomgått og vurdert all tidligere relevant forskning publisert mel- lom 2001 og 2018 om eventuell kreftrisiko ved glyfosat. Spørsmålet om plantevernmid- ler med glyfosat er kreftfremkal- lende har lenge vært omstridt. Ulike studier har konkludert forskjellig, både med at glyfosat
10
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter I 2017 ble det registrert 1903 nye tilfeller av lymfoide maligniteter (lymfom, lymfoide leukemier og myelomatose). Dette utgjør i overkant av fem prosent av alle nye krefttilfeller i Norge i 2017.
Jan Egil Aase
D et går frem av den siste rapporten fra dette re- gistret at overlevelsen for pasienter diagnostisert med lymfom og lymfoide leukemier i Norge er «tilfredsstillende og i noen tilfeller svært god». For pasienter diagnostisert med myelomatose «er overlevelsen per i dag lavere enn det en kan ønske seg. Gruppen tror at man ved op- timal utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging vil kunne ha en fem-års overlevelse på over 60 prosent». Dette er der- for satt som mål. Per idag er det
bare enkelte sykehus som ligger over denne grensen. Hovedformålet med kvali- tetsregistret er å bidra til bedre kvalitet for pasienten og minske uønsket variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet. I tillegg til «vårt» kvalitetsregister er det 52 andre medisinske kvalitetsregistre i Norge. Kreftregisteret er data- behandlingsansvarlig for registe- ret. ♦
Her kan du lese rapporten:
1 1
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
- Jeg tenker sånn at når man har erfart noe, så handler det om å legge erfaringen bak seg og gå videre for å høste nye erfaringer, lære noe nytt. Sånn føler jeg det også i forhold til kreftsykdommen min, sier Christian Berge, landslagstrener for Håndballgutta. Christian «kreft-overlever» Portrettintervju eksklusivt for Lymfekreftbladet
Tore Sæther
Christian Berge har god grunn til å smile. Han er «kreftoverlever», heldigvis i likhet med svært mange andre!
12
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
M en la oss gå drøyt 14 år tilbake i tid, til oktober 2004. Christian Berge er profesjonell håndballspiller av yrke. Han spiller for ett av de al- ler beste lagene, Flensburg Han- dewitt, i håndballverdens tøffeste ligaer, den tyske bundesligaen. Noen måneder tidligere hadde Berge kjent på «noe» på høyresi- den av halsen. Testresultatene et- ter en beinhard sesongoppkjøring var temmelig lik de som ble målt rett før feriestarten. Noe måtte være feil. Kreft var fortsatt en ukjent fiende. Dagen før en av sesongens første kamper, kjente Flensburg- playmakeren på halsen og opp- daget kuler. Han konfererte med én av lagets fysioterapeuter, som bagatelliserte «funnet». En lag- kamerat derimot ble urolig og ba Christian få dette undersøkt så snart de var tilbake i Flensburg. For første gang slo ordet «kreft» ned i hodet på Berge og satte seg fast i tankene hans. Prøver ble tatt, mistanken om noe alvorlig galt ble bekreftet. 29.
«Fighteren. Christian Berge er tilbake på bun- desliga-parketten igjen etter sin kreftsykdom.» Tyske medier var opptatt av hvordan det gikk med den norske håndballprofilen i Flensburg.
oktober fikk han bekreftelsen; han hadde fått kreft, Non Hodg- kins lymfekreft. Tilbake til 2019. Vi sitter på Håndballforbundets regionskon- tor i Trondheim. Husker Berge sin første reaksjon på legens be- skjed, om kreftdiagnosen? Det gjør han. 14 år er kort tid når det gjelder traumatiske opplevelser. Men Berge reagerte nok atypisk, vil noen si:
13
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
- Det første jeg tenkte var, når kan jeg spille igjen? Når er jeg tilbake på banen? Det var hånd- ball jeg kunne, det var den arena- en jeg hadde planlagt å opptre på. Håndballen var hele livet mitt. Jeg fornektet sykdommen, på et vis. Men jo mer jeg tenkte på det, så ség alvoret inn, innrømmer Berge i dag. Ordet «kreft» består av fem bokstaver som til sammen danner en fryktelig enhet. Mange forsø- ker å gjøre det mindre fryktelig ved å bruke det engelske ordet «cancer». I Tyskland opplevde Berge det samme. I stedet for «Krebs» sa man gjerne «en ond- artet svulst», «ein bösartiger Tu- mor». - Da sykdommen skulle offent- liggjøres, først for lagkamerater og klubb, deretter til media, så ønsket klubbledelsen å bruke det minst skremmende uttrykket. Jeg syntes ikke noe om det, ble rett og slett irritert og forlangte at man kalte sykdommen med nav- net som alle forsto – «Krebs» - Jeg innser i dag noe jeg ikke var like klar over da, hvor viktig
Det er landskamp og Christian konfererer med én av sine nærmeste medarbeidere, Zeljko Tomac.
det er å snakke om sykdommen. Likevel var åpenhet om diagno- sen en ting jeg mente vi skulle praktisere. Men på samme tid forsøkte jeg å holde litt avstand til min egen tilstand. Jeg var ikke flink til å fortelle ordentlig om hvordan jeg hadde det. Jeg bød ikke på meg selv. Nå innser jeg at jeg burde gjort det. Ragnar Telhaug, som ble Ber- ges kreftlege etter at han flyttet hjem til Trondheim og fikk be- handling på St. Olavs hospital, sa blant annet «en 30-åring (Berge var 31 da kreften ble oppdaget) som får kreftdiagnose vil i svært mange tilfeller føle at verden ra-
14
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
- «Død» ble bare brukt som en slags galgenhumor. Død som uunngåelig konsekvens av kreft gjaldt ikke meg på en måte. Le- gene sa helt fra starten at prog- nosene for å bli frisk, de var gode. Det hjalp selvfølgelig. Ondar- tet, men en snill kreftform, det var ordene legene brukte. Disse meldingene gjorde naturligvis at «død» ikke satte seg fast i hodet mitt. Strålebehandling ble forordnet. Matlysten forsvant, kiloene raste av, det var ikke mye han kunne spise uten at det kjentes som om han svelget piggtråd. Allerede fra dag én var Christian Berges syk- dom også kona Turid sin kreft. De snakket om vår kreft, om vår kamp mot kreften. - Turid var til uvurderlig støtte. Ett eksempel: Det var ikke mye spennende mat jeg fikk i meg. Turid laget det lille jeg orket å spise – og spiste selv det samme, forteller Berge og understreker hvor viktig han mener det er å ha bare positive folk rundt seg når tilværelsen settes på alvorlig prø- ve:
ser sammen rundt dem. Samti- dig vil manges reaksjon være å få kontroll over livet sitt igjen, å komme seg ut av krisen.» Berge var på linje med det siste, han skulle tilbake på banen så fort som mulig. Han skulle spille topphåndball igjen. Kreften behandlet han nærmest som en skade, og skader hadde han lang erfaring med. For svært mange er kreft ens- betydende med en snarlig død. Hvor hardt satt den tanken i den 31-årige toppidrettsutøveren?
15
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
ballskoene på hylla. Karrieren var over, tenkte jeg, uten at jeg var livredd. Jeg klarte å tenke «dette går fint». Berge insisterte på at han ville reise hjem til Trondheim for å bli behandlet. Han visste at cellegift- kuren som nå ble legenes verktøy kom til å bli en tøff opplevelse: - Likevel synes jeg det gikk rimelig bra. Etter den femte og nest siste kuren slo godtanken inn; sannelig kanskje jeg skal klare å komme tilbake på banen. Jeg husker jeg sto ved Nidelva og fisket og tenkte; «på med skoene, ut og tren!» Det var selvsagt litt voldsomt, litt for tidlig. Jeg burde lært meg å gå igjen før jeg skulle løpe, var det kloke folk rundt meg som sa. Ferdigbehandlet, men ikke friskmeldt. Håndball litt mer i Flensburg senere i Århus i Dan- mark avbrutt av Trondheims-tu- rer for kontroller, i et fem år langt kontrollregime. Hvordan opplev- de han spenningene i forbindelse med kontrollene? - Det var spennende dager før kontrollene, ingen tvil om det, og
- Og det er noe som ikke bare gjelder i forbindelse med sykdom, føler jeg. Å ha positive folk rundt seg er helt avgjørende uansett arena. Humor, humør og glede; det utløser energi. Får «negativis- tene» spille viktige roller, da for- verres situasjonen, da når du ikke dine mål, og for meg var altså målet å komme på banen igjen, som innebar at jeg skulle bli frisk. Christian gjennomgikk stråle- behandlingen i Flensburg. I de- sember (2004) var behandlingen over. Han kunne spasere ut fra sykehuset – ferdigbehandlet, el- ler... I alle fall var han tilbake i la- get allerede to måneder senere, riktignok bare noen få minutter på banen. En uke etter var det ny kamp, og i garderoben etterpå kjente han kuler i lysken. Er det kreft igjen? Nå er det over og ut med håndballen. Det var ikke mye positivt i de første tankene. Kulene ble operert bort, prøver tatt, og svaret var det samme som fem måneder tidligere – kreft! - Jeg fikk et bilde i hodet mitt hvor jeg gikk og plasserte hånd-
16
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
virkninger av behandlingen. Ménièrs sykdom resulterte len- ge i kraftige anfall, anfall som slo den topptrente unge mannen helt ut. - Jeg kan si at jeg er kvitt det, i alle fall anfallene i styrke som det jeg opplevde i bakkant av behandlingene. Jeg har ennå en liten aning, små kjenninger av svimmelhet, men som heldigvis bare står på noen sekunder. Verre er det med tinitus. Den blir han nok aldri kvitt: - Jeg har innsett at den totale stillhet, den får jeg aldri mer opp- leve. I venstreøret suser det hele tiden, i større og mindre grad, forteller Christian Berge og fort- setter: - Det er spesielt plagsomt når jeg utsettes for mye og høy lyd. I hallene under et mesterskap er det ganske ille. Jeg har en plugg i venstreøret som hindrer mye av støyen å trenge inn i øret. - Har du noen gang glemt av «pluggen» når du har dratt til hallen? - Det har jeg faktisk. Så nå har vår teamadministrator, Gry Hege
det var litt vanskelig å vente på prøveresultatene. Pulsen slo ikke i hvilepuls-takt. Men jeg så meg rundt på venterommet og opp- fattet lett at det var mange andre som hadde det mye verre enn meg. - Dagen jeg tok farvel med doktor Telhaug etter den siste kontrollen, den husker jeg mer enn godt. Den dyktige og kloke kreftlegen min sa det slik da han tok meg i hånden: «Nå har du og jeg like stor sjanse til å få kreft som hvilken som helst annet menneske.» Det var en fin måte å bli frisk- meldt på! Christian Berge har vært frisk- meldt i drøyt 13 år. Han har med god hjelp fra dyktige leger, ei flott og støttende kone og mange an- dre positive mennesker i nærmil- jøet for lengst kommet på banen i mer enn én forstand. Men den populære og dyktige treneren til Håndballgutta blir hver eneste dag minnet om at han har vært gjennom noe alvorlig. I likhet med veldig mange andre med kreft-fortid har han fått etter-
1 7
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Christian Berge står i spissen for et stort apparat med ansvar for herrehåndballen i Norges Håndball- forbund – massevis av talentfulle unge spillere ledet av dyktige trenere og støtteapparat.
meg kan relateres til kreften, helt eller delvis. Jeg føler nå at jeg er roligere enn for ti års tid siden – samtidig som jeg også har en god porsjon med utålmodighet i meg. Så tror jeg at jeg er blitt bedre som leder i den forstand at jeg er mindre autoritær og bedre til å lytte. - Og kreften er for godt ut av både kropp og hode? - Doktor Telhaug friskmeldte meg, og det begynner å bli noen år siden. Likevel hender det inni- mellom hvis jeg blir sliten og har litt vondt i lysken, da kjenner jeg etter, uten at det preger meg. Helt og totalt kvitt kreft-tankene, det blir jeg nok ikke, sier Chris- tian Berge. ♦
Knutsen, én av pluggene mine med seg til hallen, smiler Berge. Men det er ikke bare støyen fra idrettshaller som trigger den ube- hagelige susen i øret: - Også på kafeer og restauran- ter blir det fort for mye lyd for meg. Derfor kvier jeg meg for å gå ut og spise. Kompis- og ven- netreff får i stedet bli på hjemme- bane. Tinitusen er ubehagelig. Den ødelegger også ofte nattesøvnen. Men hvordan har kreften påvir- ket mennesket Christian Berge? - Jeg blir aldri helt den samme som før jeg ble kreftsyk. Så mye har jeg forstått. Likevel er det vanskelig å si noe presist om den forandringen som har skjedd med
18
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Beslutningsforum
Nei-andelen økte i fjor Beslutningsforum behandlet 80 saker i 2018. Over halvparten av legemidlene fikk nei.
Jan Egil Aase
En gledelig opplysning fra Beslutningsforums siste møte i 2018 var at Beslutningsforum innfører CAR-T-behandlingen tisagenlecleucel (Kymriah) til be- handling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) for barn og unge. Beslutningsforum, som består av de fire administrerende direk- tørene i de regionale helsefor- etakene, møtes hver måned for å avgjøre hvilke nye legemidler og behandlingsmetoder som skal få innpass i norske sykehus. ♦
Årsregnskapet for fjoråret viser at Beslutningsforum sa ja til nye legemidler 31 ganger og nei 41 ganger. I noen tilfeller er det åp- net for bruk av nye medikamen- ter under visse vilkår. Mens andelen nei fra Beslut- ningsforum var 20 prosent i 2017, fikk halvparten (51 prosent) nei i 2018. Ikke i noen av de andre årene siden Beslutningsforum startet opp i 2014 har nei- ande- len vært så høy. Spørsmålet det er naturlig å stille seg fra et pasient- ståsted er om denne utviklingen kan skyldes mindre betalingsvil- lighet fra myndighetenes side - eller om det heller kan skyldes farmasiselskapenes prispolicy?
Du kan lese aktuell informasjon fra Beslutningsforum her
19
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Om støtte til tannlegeutgifter
Jan Egil Aase Shutterstock
20
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Lymfekreftbladet omtalte i to av fjorårets utgaver uklarhet som har oppstått etter at et nytt rundskriv om støtte til tannbehand- ling hadde fått en annen utforming enn tidligere. Hva dette i praksis innebæ- rer er noe uklart og Lymfe- kreftforeningen har derfor forsøkt å få til et møte med Helfo for å få klarhet, men foreløpig ikke fått positivt svar. - Det er en knapphet på ressurser når det gjelder våre rådgivende tannleger, og vi kan dessverre ikke prioritere dette møtet i år, er svaret Lymfekreftforeningen fikk i 2018. Imidlertid gjør forenin- gen et nytt fremstøt for å få til et møte. Informasjon om rett til tannbehandling fra Helfo Som kreftpasient kan du ha rett til støtte til tannbehandling. Det er særlig fire sykdommer, skader eller tilstander som kan være ak- tuelle:
1. Kreft i munnhulen, tilgrensen- de vev eller i hoderegionen for øvrig. 2. Infeksjonsforebyggende tann- behandling ved særlige medi- sinske tilstander. 3. Hyposalivasjon (munntørrhet) 4. Nedsatt evne til å ivareta tann- helsen Det er tannlegen som vurderer om du har rett til støtte fra Helfo. Tannlegen trenger ofte en lege- erklæring eller uttalelse fra kreft- lege eller annen spesialist for å kunne gjøre en riktig vurdering. Støtte til tannbehandling gis et- ter faste takster. Takstene er ofte lavere enn de prisene tannlegene tar. Det vil si at «full dekning» ikke alltid betyr at hele tannbe- handlingen dekkes, og at du må regne med å betale noe selv. ♦
På Kreftforeningen.no vil du kunne finne mer utfyllende informasjon om rett til tannbehandling:
21
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Noen fakta om kreft og arbeidsliv
Informasjon fra Verdens kreftdag 2019 Shutterstock
Visste du at • Omtrent 40 prosent av alle som får kreft er i arbeidsfør alder. • Hvilken kreftdiagnose og hva slags behandling man får, har stor betydning for hvor lenge man blir borte fra jobb, i hvil- ken grad arbeidsevnen blir på- virket og hva slags tilretteleg- ging man trenger. • Senskader som kronisk tretthet, nerveskader, smerter, konsen- trasjonsproblemer, søvnproble- mer eller psykiske reaksjoner, kan svekke evnen til å utføre arbeidet. • Det er viktig, og en plikt for ar- beidstakere å ha dialog med ar- beidsgiver underveis i kreftbe- handlingen. Da blir det enklere å tilrettelegge slik at man helt eller delvis kan komme tilbake til arbeid. • Mange arbeidsgivere ikke er
kjent med alle NAV-ordningene som gjør det mulig å tilrette- legge. • Mange kreftrammede trenger en mer fleksibel sykepengeord- ning for å komme tilbake i jobb. I dag får man sykepenger i inn- til ett år. ♦
22
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
CAR-T-terapien – et kro- neksempel hva vi kan få ut av samarbeid mel- lom alle aktører i industri, helsevesen og myndig- heter, skriver lederen for Legemiddelindustrien i Norge, Karita Bekkemel- lom sammen med Vero- nika Barrabés og Erlend Ragnhildstveit.
«Livreddende samarbeid om langtkommen kreft» Jan Egil Aase Legemiddelindustrien Celle- og genterapien CAR-T ble godkjent for bruk hos barn i norske sykehus rett før jul, og er blitt til takket være et utro- lig viktig norsk partnerskap og unik norsk ekspertise og tek- nologi. Karita Bekkemellem, Veronika Barrabés og Erlend Ragnhildstveit tar i en kronikk i Dagens Medisin til orde for at ambisjonen må være å skape fle- re oppstartbedrifter, være loka- sjon for bedrifter med produk- sjon og prosessutvikling og å få flere kliniske studier til Norge. CAR-T-terapien er godkjent for behandling av visse former for langtkommen leukemi og lymfom, og mange pasienter som ikke lenger har gode behand- lingstilbud, kan nå få en ny sjanse til å bli kreftfrie. De tre som står bak kronik- ken i Dagens Medisin peker på at
selve utviklingsprosessen av den- ne behandlingen har vært et lite eventyr der en rekke offentlige og private aktører har vært avhen- gige av hverandre for å komme i mål. - Terapien ble ikke bare en red- ning for mange pasienter, men ble også til en industrihistorie i Norge. Et næringsliv med ster- ke og innovative bedrifter som utnytter nyvinninger fra fors- kningsmiljøene er en forutsetning for et godt helse- og velferdstil- bud i fremtiden, samtidig som det gir muligheter for ny næringsut- vikling. Regjeringen jobber for tiden med en helsenæringsmelding. Det viktige spørsmålet de tre kro- nikkforfatterne reiser er: Hvordan kan Norge gjenskape flere tilsva- rende industrihistorier? ♦
23
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Ikke alltid at retningslinjene for lymfekreft-diagnostikk blir fulgt
Jan Egil Aase Shutterstock
sultasjon med universitetssyke- hus med erfaring, kompetanse og nødvendig utstyr for de mest av- anserte analysene. Ved lymfekreft er det viktig å plassere pasienten i riktig undergruppe av sykdom- men. Dette fordi de ulike grup- pene skal ha ulik behandling og har ulik prognose. Kompleksiteten kan illustreres ved at det innenfor for eksem- pel non-Hodgkin lymfom ifølge Kreftregisteret er over 60 ulike undergrupper. Hvis diagnosen ikke er riktig kan feilen følge gjennom hele behandlingen. Ekspertgruppen som står bak rapporten i samarbeid med Kreftregisteret har lovet å følge opp sykehusene og de regionale
Rapporten fra Nasjonalt kva- litetsregister for lymfoide ma- ligniteter viser at mer enn 92 prosent av pasientene nå får ut- redning i henhold til retnings- linjene. - Jevnt over kan en si at ret- ningslinjene følges, men vi bør fortsatt bestrebe oss på å sørge for at mer enn 95 prosent blir utredet med støtte fra spesialav- delinger, sa Fredrik Schjesvold, medlem av referansegruppen for lymfoide maligniteter og leder for Norsk myelomatosesenter da rapporten ble presentert på tam- pen av 2018. Tallene forteller nemlig at det fortsatt er noen pasienter som får diagnosen stilt uten anbefalt kon-
24
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
om diagnosen er korrekt og om pasienten har lymfom. Derfor er det helt essensielt at denne vurderingen foretas av patolo- ger med spesiell kompetanse på lymfomdiagnostikk. ♦
helseforetakene, og forsøke å ta rede på hvorfor ikke alle prøver sendes videre, og hva som kan gjøres for at andelen skal øke. Pakkeforløpet for lymfomer sier følgende om dette temaet: • For pasienter i Pakkeforløp for lymfomer, må biopsien gå di- rekte til regional spesialavdeling for lymfompatologi som også har mulighet for molekylære undersøkelser. • Det er svar på biopsi som avgjør
Les mer om Pakkeforløp for lymfomer her (Helsedirektoratet.no)
25
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Fastleger og onkologer: Oppfølgingen av kreftoverlevere må bli bedre 70 kreftleger og fastleger er dybdeintervjuet om langtids- oppfølging av seneffekter etter kreftbehandling. Faggruppe- ne er enige om at dagens system ikke er godt nok. Det går frem at mangel på klare rutiner er en stor svakhet. De siste tallene viser at fem prosent av Norges befolkning i dag har hatt en kreftsykdom. Det innebærer at det er 273.000 krefto- verlevere som potensielt sliter med seneffekter. Jan Egil Aase Shutterstock
Hun la til at det er bred enig- het om at det er behov for et standardisert oppfølgingstilbud for grupper med sammensatte behov. Hanne Cathrine Lie er også forsker ved Nasjonal kompetan- setjeneste for seneffekter etter kreftbehandling. Personavhengig uten system Det går frem av studien at lege- ne mener at de fleste pasientene gjennomgående får den helsehjel- pen de trenger, men at systemet kan bli bedre. Den største utfor-
Under Onkologisk Forum i no- vember presenterte Hanne Cath- rine Lie, førsteamanuensis ved det medisinske fakultet ved Uni- versitetet i Oslo, en upublisert studie om langtidsoppfølging av seneffekter. Hun står sammen med forskere fra NTNU bak en fokusgruppestudie blant fastleger, onkologer og leger i spesialisering om dette temaet. - Fastleger og onkologer er samstemte i det de påpeker som hovedutfordringene med dagens system, nemlig mangel på klare rutiner, fremholdt Lie.
26
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
til seneffekter av kreftbehandling utover den rutinemessige polikli- niske oppfølgingen. Dette fun- gerer godt for pasienter som kan ta ansvar for egen helse, mens en stor gruppe ikke er i stand til dette. ♦ Hovedutfordringene ved langtidsoppfølgingen av seneffekter • Mangel på en nasjonal modell • Uklar ansvarsfordeling mellom fastlege og onkolog • Mangel på kontinuitet gjennom hele kreftforløpet • Begrenset kunnskap om seneffekter hos legene • Vanskelige kommunikasjonsforhold mellom onkolog og fastlege • Opplevelse av manglende interesse og ressurser for seneffekter fra kolleger og politikere
dringen er at langtidsoppfølgin- gen ikke er satt i tydelig system. Dette fører til at oppfølgingen blir veldig personavhengig der den enkelte lege finner sine egne løsninger. På mindre steder har fastlegene ofte god kontakt med sykehuslegene, men andre ste- der ender pasientene opp som en kasteball hvor ingen ser helheten. Ønsker en oppskrift Mange onkologer oppgir at de synes det er tungt at de ikke får følge pasientene i en tid et- ter behandling. Dermed aner de ikke hvordan det går med pasi- entene på sikt. Mange fastleger er ærlige på at de har begrenset kunnskap og ønsker seg en tyde- lig oppskrift. Gjerne i form av en en-sides oppsummering med informasjon om hvordan den en- kelte pasienten bør følges opp og hvilke seneffekter hun har risiko for å utvikle, sa Lie under Onko- logisk Forum. I dag er systemet basert på at pasienten selv må ta kontakt med lege når det er behov for vurde- ring av, eller oppfølging knyttet
2 7
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Ekspertpanel skal gi råd om mer behandling En aktuell nyskapning i spesialisthelsetjenesten er Ekspertpanelet. Panelet som ble etablert i november 2018 har fått i oppdrag fra helseministeren å bistå pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom med en ny vurdering av sine behandlingsmuligheter for etablert eller utprøvende behandling i Norge eller utlandet.
Jan Egil Aase Shutterstock
neder i fjor 20 saker. Alle sakene omhandlet kreftsykdom, og 12 av dem av typen gastrointestinal kreft. I syv tilfeller var vurderin- gen fra ekspertene at det var in- gen ytterligere behandling å tilby. I foreløpig 11 saker landet ek- spertene på disse rådene: * Fem pasienter fikk råd om etablert behandling/ytterligere utredning * Én pasient fikk råd om delta-
I et flertall av de sakene som har vært behandlet i Ekspertpane- let til nå har panelet gitt råd om videre behandling for dødssyke kreftpasienter. To pasienter er an- befalt utprøvende immunterapi. Dette fremgikk av den forelø- pige rapporten etter at Ekspert- panelet hadde vært i funksjon i om lag to måneder. Ifølge Dagens Medisin mot- tok ekspertene i løpet av to må-
28
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Åtte kreftleger skal gi alvorlig syke pasienter med kort levetid igjen en ny medisinsk vurdering. Ordningen er rettet mot pasi- enter som sannsynligvis vil dø i løpet av en kort periode. Det er behandlende lege som i samråd med pasienten kan henvende seg til ekspertpanelet. I løpet av to uker skal panelet gjøre en ny vurdering (second opinion) av pasienten sine Ekspertpanel-utredning fra Helse Sør- Øst (2017) Fakta om Ekspertpanelet kelse i studie i Norge * Tre pasienter ble rådet til del- takelse i studier i utlandet (Dan- mark og Sverige) * To fikk råd om utprøvende behandling utenom studie i Nor- ge (immunterapi). Til nå har vi ingen oversikt over om rådene følges. Ekspert- panelet består av syv kreftleger og én kirurg, og arbeidet ledes av onkolog Halfdan Sørbye ved
Haukeland universitetssykehus. En tilsvarende ordning har vært utprøvd i Danmark i mer enn 14 år. Der behandler panelet rundt 400 saker på årsbasis. Mer enn 99 prosent av disse sakene handler om kreft. ♦
Her kan du finne mer informasjon om Eks- pertpanelet i spesial- helsetjenesten
behandlingsmuligheter, for enten etablert eller utprøvende behand- ling. Ekspertpanelet skal vise til studier i Norge og Norden, men kan også vurdere studier innen EU-området. Panelet regner med å behandle cirka 400 saker årlig. Det norske ekspertpanelet skal ha en rådgivende rolle, men det blir opp til behandlende lege og pasient å avgjøre om de vil følge rådene. Ekspertpanelet støtter seg på en tilsvarende ordning som er utprøvd i Danmark over 14 år. Der be- handler ekspertpanelet rundt 400 saker årlig, og mer enn 99 prosent av sakene handler om kreft. ♦
29
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Krafttak mot kreft
30 millioner kroner til arbeidet mot senskader
Krafttak mot kreft 2018 ga et løft for arbeidet mot senskader og bivirkninger.
Jan Egil Aase Kreftforeningen
Fjorårets Krafttak mot kreft re- sulterte i at et stort beløp nå er gitt til forskningsprosjekter som skal bidra til at kreftbehandlin- gen videreutvikles slik at den gir minst mulig bivirkninger og senskader. Kreftforeningen har aldri tidligere hatt en så stor en- keltbevilgning på forskning mot senskader etter kreftbehandling. Krafttak mot kreft er foren- ingens årlige innsamlingsaksjon der frivillige landet rundt bidrar gjennom å gå med bøsser. I 2018 deltok godt over 20 000 russ sammen med frivillige fra pasi- entforeninger, bygdekvinnelag og andre. Over en kvart million nord-
menn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst 1 av 3 som har hatt kreft lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlin- gen. Årets Krafttak mot kreft ak- sjon er nå i gang. I 2019 samles det inn midler til forskning på kreftformer som har høy dødelig- het for å bidra til at flere overle- ver og for å sikre gode omsorgs- tilbud til de som rammes. ♦
Her kan du se en oversikt over hvilke prosjekter som fikk midler etter Krafttak mot kreft 2018:
30
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Anslår samfunns- verdi av trening for kreftrammede
Jan Egil Aase Shutterstock
Trening ved kreft kan være sam- funnsøkonomisk lønnsomt, an- tyder en fersk rapport. Det er på oppdrag fra den pri- vate stiftelsen Aktiv mot kreft at Oslo Economics har gjennomført en analyse av verdien av trening for kreftrammede. Målet er å belyse samfunns- nytten av tilrettelagt trening for kreftrammede. Hvordan virkningen av tre- ning for kreftpasienter er, er ikke forsket mye på. Men forskningen som er gjort indikerer at trening kan gi helsegevinst for kreftram- mede. I den samlede vurderingen som er gjort har man beregnet kostna- dene av et helhetlig treningsopp- legg i et pasientforløp. Verdien av trening og veiledning for en gjen- nomsnittlig bruker av treningstil-
bud fra Aktiv mot kreft er anslått. I tillegg er det beregnet effekt av at pasientene kommer raskere tilbake i jobb og lagt til grunn at trening fører til mindre bruk av helsetjenester, blant annet. For samfunnet samlet sett ut- gjør verdien av tilrettelagt trening 170,2 millioner kroner – dersom en av tre kreftpasienter bruker et tilrettelagt treningstilbud, anslår rapporten . Analysen er finansiert av le- gemiddelfirmaet Bristol Myers Squibb. ♦
31
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Innsender
Mine egne opplevelser ble bestemmende for yrkesvalget
Dagens tidspress for ansatte i helsevesenet gjør det vanskelig å leve opp til min egen opplevel- se; en opplevelse som gjorde at jeg selv ville bli sykepleier.
Da jeg var 11 år fikk jeg påvist diagnosen Hodgkins lymfom og ble forespeilet en behandlingstid på tre til fire måneder og ni prosent sjanse for å bli friskmeldt. Nå ble det ikke helt slik de forespeilet meg og mine foreldre, for friskmeldingen kom ikke før to år senere og da hadde jeg vært gjennom cellegiftkurer, operasjoner, strålebehandling og tilslutt høydosekur med stamcellestøtte. Hele denne perioden gjorde noe med meg og den påvirket i stor grad hvilken utdanningsretning jeg tok senere.
Jostein Kristoffer Stemland Ingvald Bergsagel J eg vet ikke helt når elektriker eller lignende, men slik jeg ser det i ettertid så må det ha vært det at jeg likte å være på sy- kehuset. Sykepleierne lekte, tulla og hadde konkurranser med oss. Selvfølgelig var det episoder med det ble slik at jeg ville bli sykepleier, for jeg var egentlig bestemt på å skulle bli snekker,
behandlingen som ikke var så gøy, men de kom liksom i skyggen av alt det morsomme som foregikk. Man skulle jo tro at kvalme, opp- kast, kateterinfeksjoner, håravfall også videre ville bli brent inn i hukommelsen som traumer, men det ble de altså ikke. Det er snart 20 år siden jeg ble friskmeldt og sendt tilbake til hverdagen. Nå er jeg ferdig ut-
32
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
bedre tid til pasientene jeg møter. For slik jeg husker det fra barne- kreftavdelingen så hadde syke- pleierne bedre tid enn det vi har i dag. Jeg synes derfor at det er vanskelig å skulle leve opp til det som ga meg lysten til å bli syke- pleier. Noen som imidlertid den dag står på og gjør en uvurder- lig jobb for de kreftsyke barna er Barnekreftforeningen. Deres en- gasjement med å få til f.eks turer/ utflukter, ferier og optimalisering av sykehushverdagen gjennom å gi penger til sosiale tiltak og ga- ver som kan aktivisere barna er svært viktig. ♦
dannet barne- og kreftsykepleier med fordypning i barnepalliasjon. Det at jeg hadde kreft som barn har gjort at jeg i mye større grad kan sette meg inn i situasjonen til de barna jeg møter. Ikke bare de barna som har kreft, men alle barn som er syke. Den viktigste jobben jeg har i møte med barn er å gjøre de ubehagelige prose- dyrene så korte som mulig, sam- tidig som jeg får gjort det jeg skal og må gjøre. Leken og fantasien er sentral før, under og etter og det er med på å avlede barnet slik at det kommer seg gjennom si- tuasjonen på en best mulig måte. Nå skulle jeg gjerne hatt enda
Kreftkoordinatoren Siri Bakken
33
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Skråblikk
INFLUENSA? Av og til, bare av og til, blir jeg aldeles oppgitt, overgitt og ganske sint. Av og til, virkelig bare av og til, kan jeg le av det hele. Jeg snakker om influenserne. Påvirkerne. Det er disse bloggerne eller vloggerne som er over oss som en farsott, som en influensa, antibiotikaresistent og uten adekvat vaksine.
I nfluenserne er him- melropende trygge på egen fortreffelighet, de er evig vellykkete og alltid morgen- friske. Her gir jeg et eksempel: Så morgen- friske er de at de avfotograferer seg selv og sin vellykkete og alltid morgenfriske familie i sengen en søndag morgen iført henrivende nattøy uten en krøll. Barna er like krøllfrie og morgenfriske og
Anne Growen Støvne
godt oppdratte. Sengetøy og nat- tøy er selvsagt av beste merke, det blir vi gjort oppmerksomme på. Denne krøllfrie og duggfriske familien inntar frokosten i sen- gen, søndag frokost med egg og bacon. Det faller på sin egen uri- melighet. Egg og bacon, to barn og to voksne. Uten en flekk? Går ikke, det. Så er det alle sminkeråd som man bare MÅ følge. Og alle tre- ningsråd. Som man bare MÅ føl-
34
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Kreftpasienter og pårørende. Vi som har vært ute både en og to vinterdager, vi som vet hvor sko- en trykker og når den trykker. Vi som skal ha oss frabedt velmente, lettbente og superfriske råd. Vi har vel alle fått dem: Nå må du passe på deg selv, prøv denne di- etten - super for kreftpasienter, kom deg nok ut, pass på deg selv i denne tiden, få deg nok søvn… osv osv. Godt ment. Fra noen som ikke har skoene på. Jeg kjenner noen influensere, påvirkere som gir mening. De heter likepersoner og er noen å snakke med, noen som lytter. Det er der magien ligger. For å være en påvirker må du ha evnen til å lytte. Det er vanskelig i bloggver- denen. Jeg trenger ikke en rekke «hermetiserte» gode råd. Jeg tren- ger en dialog med noen som lyt- ter. Bare en ting til slutt. Frokost på senga med unger og mann og egg og bacon. Har de tenkt på sengemidden? Jeg bare spør. Takk for meg i denne spalten. Det har vært gøy. God helse øn- skes alle sammen! ♦
ge, alle klesmerker som må kjøpes og alle kostholdsråd man ikke kan leve foruten. Bokstavelig talt. Og maten skal være freeeeeesh og vakkert dandert og laget fra bun- nen av. Og da snakker vi bunnen. Brådypet. Ikke en pose å se. Nei det skulle tatt seg ut. Opp og hopp! Vellykket-frue lager grove scones så alle får frokost og vakre matpakker med kjærlighetserklæringer i, og selv- følgelig er alle nystrøkne på hver- dagene også! (Men hun kan jo ikke SPISE dem selv, hun skal forbli tynn som en sytråd, det må man, skal man være vellykket påvirker.) Ja. Dere skjønner tegningen. Jeg lar meg provosere. Men også underholde. Av og til i allefall, på mine beste dager. Når jeg har sovet godt om natta og føler meg på høyde med situasjonen, helsa og speilet. Det er ikke hver dag. Og sengetøyet mitt er krøllete og i uorden om morgenen okke som. Jeg tåler som regel det. Men. Det jeg ikke tåler er bortebane-råd. Bortebane-råd er velmente råd til slike som oss:
35
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Benytt QR-koden eller gå inn på www.lymfekreft.no/medlem Du er viktig bl i medlem idag! Vi støtter fagmiljøet der nye behandlinger gir store fordeler for våre medlemmer. Økonomi er en viktig del i den gode og viktige jobben som vi ønsker å gjøre for de som er berørt av lymfekreft.
Støtt vårt viktige arbeid gjennom å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen! Vipps et valgfritt beløp til VIPPS
#89468 Takk for at du støtter vårt arbeid!
Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til være med å bestemme hva noe av overskuddet skal gå til. Du kan nå velge hvilket lag eller forening som får fem prosent av din spillerinnsats. Det vil si at dersom du spiller Lotto for hundre kroner, går fem kroner til din grasrotmottaker. Og best av alt; din innsats, premie eller vinnersjanse vil ikke reduseres!
Disse lokallagene er med:
Organisasjonsnummer:
Lymfekreftforeningen Agder
997 644 182 995 727 617 915 777 066 994 809 555 997 772 792 997 648 234 911 912 457 997 329 163 998 529 948
Lymfekreftforeningen Akershus, Buskerud, Oslo Lymfekreftforeningen Bergen og Omegn
Lymfekreftforeningen Innlandet Lymfekreftforeningen Nord-Norge Lymfekreftforeningen Rogaland Lymfekreftforeningen Telemark Lymfekreftforeningen Trøndelag Lymfekreftforeningen Vestfold
Følg oss på facebook.com/ lymfekreftforeningen/
Ring til en Likeperson Trenger du noen å snakke med noen som har opplevd det samme som deg? Har du kanskje spørsmål om lymfekreft? Ta kontakt med en av våre likepersoner. Det betjenes fra mandag til fredag, fra kl. 08.00 til kl 16.00. Ring telefon 23 90 50 08 Vi er her for deg
Ny adresse?
Har du skiftet/eller skal du skifte adresse, bosteds-adresse, e-postadresse eller kanskje nytt telefonnummer? Ta kontakt med foreningen på e-post: post@lymfekreft.no . Telefon 23 90 50 08
Har du registrert e-postadressen din hos sekretariatet? Det er fint om medlemmer som har fått seg e-post adresse sier i fra om dette til sin lokallagsleder, som videre melder fra til sekretariatet. Bruk av e-post letter arbeidsprosessen for både lokallag og sekretariat. E-post er raskt, miljøvennlig og kostnadsbesparende.
Sammen kan vi forbedre livet til mennesker som rammes av kreft
I Janssen setter vi oss høye mål – å bidra til at kreftsykdom bekjempes og kureres. Det er ikke lett. Derfor samarbeider vi med fremragende forskningsinstitusjoner, små og større bedrifter og pasientforeninger over hele verden. Sammen jobber vi mot ett felles mål – å forbedre livet til mennesker som rammes av kreft.
Vår viktigste oppgave er å utvikle nye banebrytende kreftlegemidler og gjøre de tilgjengelig for alle som trenger dem.
Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325, Lysaker, Norway, Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen-cilag.no
Janssen-Cilag AS
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online