het at i Bergen har søvnsykdommer vært del av medisinstudiet i minst 15 år. – Rundt om i landet gjøres det også en stadig bedre jobb med søvnun- dervisning, selv om det finnes sprik. Tidligere var det lite og ing- enting om søvnsykdommer i løpet av studiet i Oslo. – Noe gjenstår, altså? – Jo, det er stadig viktig å øke kompetansen. Og å undervise – med et engasjement som smitter over på studentene, basert på et godt vitenskapelig fundament. Ikke som avisforsider som hemningsløst slår opp saker som at du kan ha en dødelig sykdom uten å vite det . Vi dør av å bli livredde for en syk- dom vi ikke har! Har angst for å være syk selv om du føler deg frisk. Bare se på unge mennesker i dag: de vil ha sjekket alt. ALT, i frykt for en eller annen sykdom! Mens sannheten er at folk flest blir eldre og eldre... Fikk kreft som 29-åring At han, som forsker på søvnsyk- dommer selv ikke har søvnproble- mer, tror han er en fordel: – Om man forsker på egen lidelse kan man lettere kjempe for mer penger til egen forskning. Blir det helt edruelig, liksom? – La meg spørre om noe: når en elev med diagnosen narkolepsi får akutt behov for å sove, har han gjerne et rom på skolen hvor det er lov å trekke seg tilbake. Hva når andre med søvnsykdom- mer, som søvnapné, knapt klarer å holde seg våken? Har man krav på å få ta seg en blund på
Bjørn Bjorvatn tok den hvite legefrakken på da han ga en liten omvisning i lokalene til Søvnsenteret. Her viser han del av en innkjøpt billedserie. Motiv: sovende personer og en hund, fulgt som en hurtig- rute, minutt for minutt gjennom natten. Egenartet, spenstig fotokunst.
arbeidsstedet? – Nei, du kan ikke slå i bordet med et krav. Men jeg tror på åpenhet, å snakke med arbeidsgiver, og i beste fall håpe på at det kan tilrettelegges for litt søvn. Så kan man kanskje heller jobbe litt lenger, eller hjem- mefra? Selv har legen funnet en balanse i det å ha medisinsk kunnskap i bøt- ter og spann … og å få en krevende diagnose, 29 år gammel. – Jeg fikk ondartet lymfekreft rett etter studiet. Skjønte jo ingen ting. Ikke hadde jeg røkt, jeg trenet, og hadde alltid vært sporty. Likevel ble jeg syk. Og måtte ha cellegift- behandling. Bjørn Bjorvatn har siden da vært opptatt av å ta egen livserfaring inn i møte med pasientene. – Til tross for at jeg var ganske dårlig gikk det bra, fortsetter han. – Og jeg tror at hendelsen har vært
med på å forme meg. Det ble på ett vis sundt med denne kreften, i den forstand at jeg ble veldig oppmerk- som på ikke å bli en besserwisser som vet det som er verdt å vite om hvordan andre pasienter opplever sin sykdom. Nei, når det kommer til alvorlig sykdom kan jeg ikke alt om hvordan den enkelte pasient har det - og tar det. De har sin erfaring, jeg hadde min , sier søvnprofesso- ren, og ser på klokken. – Å, så mye? – Ja, kanskje vi skal gi oss? Og å være enige om at søvn er kommet for å bli? – Helt greit. Vi sier det sånn.
Tor Solheim i Philips viser frem «armbåndsuret» som registrerer avvik i søvnprosessen. (Foto: Georg Mathisen)
Fotballspillere med søvnklokke Toppfotballspillere får det som
Fotballklubb til Romsdals Budstikke. Klubben har 11 Actiware-klokker. I Somnus nummer 3 i fjor fortalte Tor Solheim i Philips hvordan de ikke egner seg til å utrede søvn- apné, men for eksempel kan brukes ved forsinket søvnfasesyndrom. For den som ikke er profesjonell fotballspiller, koster det
6700 kroner å få gjennomført en slik regis-
søvnpasienter ikke får: En «klokke» som måler hvor mye de sover, hvor mye de beveger seg og hvordan lyset er. – Vi har et sterkt søkelys på restitu- sjon, og der er mat og søvn de to viktigste områdene. Det sier fysio- terapeut Lars Håvard Sæbø i Molde
trering. Det offentlige vil ikke betale.
Men Foreningen for Søvnsykdommer i Akershus har en Actiware-klokke som medlemmene kan låne og få avlest.
21
SOMNUS NR 2 - 2014
Made with FlippingBook Online newsletter