Legene kan ikke søvn Nevrologene i European Academy of Neurology har funnet ut hvor lite legene faktisk vet om søvn og søvnsykdommer. De har snakket med leger som er i ferd med å spesialisere seg, og også med noen ferdige nevrologer. Bare en av tre leger klarte å svare riktig på spørsmålene som de fikk i en kort søvntest. Seks av ti har ikke fått noen praktisk trening i å håndtere
pasienter med søvnsykdommer mens de har vært i spesialise- ring, og nesten halvparten sier selv at de ikke føler seg forbe- redt på å ta seg av søvnproblemer. Et av svarene på problemet er en internasjonal masterutdan- nelse i søvn. 13 universiteter samarbeider om opplæringen – ingen av dem i Norge. Utdannelsen skal skje i Sveits, i regi av universitetene i Bern og Lugano. Leger, psykologer og biologer er blant dem som kan søke.
Søvn stjeler flere gode leveår Søvnapné, insomni og rastløse ben tar flere gode leveår fra folk enn slag. Søvnsykdommer koster Europa mange hundre milliarder i året. Nå skal for- skerne finne bedre tall. Så mye koster søvnsykdommene
Friske leveår Han snakker om DALY – funksjonsjus- terte leveår. Det er en forkortelse for et komplisert regnestykke: Hvor mange leveår som går tapt fordi folk dør tidli- gere enn de ville uten sykdommen, pluss hvor mange gode, velfungerende og fris- ke leveår som går tapt på grunn av funk- sjonshemninger, skader og sykdom. På årets kongress for europeiske nevro- loger kunne han presentere DALY-tall fra Australia. Der krever insomni 82.600 friske leveår. Søvnapné tar 64.700, mens 45.700 går tapt på grunn av RLS, altså rastløse ben. Summen av de tre søvnsykdommene lig- ger grovt regnet 50 prosent over tallet på hvor mange friske leveår slag koster lan- det hvert år. Og da mangler narkolepsi i tallene – for den finnes det ikke gode tall.
Dodel har også noen tall på kroner og euro i Europa, men han understreker at det ikke er så mye forskning som er gjort på akkurat dette. Sammenlignet med andre sykdommer som koster sam- funnet mindre i både penger og livskva- litet, er det forsket forholdsvis lite på søvn. – I Europa koster søvnsykdommer 35 milliarder euro, viser et av tallene som Dodel har funnet. Det er rundt 370 milli- arder kroner. En pasient med søvnapné koster 50.000 kroner, en pasient med narkolepsi koster 240.000, en pasient med insomni koster 41.000 og en pasient med rastløse ben koster 24.000 i året. Da er det regnet med både direkte utgifter til sykehus, medisin og annen behandling og indirek- te utgifter for eksempel på grunn av at de ikke klarer å arbeide som før. Verre med covid Richard Dodel peker også på at mye er blitt verre på grunn av covid-pandemien: – Mange har en høyere belastning med mentale helseproblemer inkludert depre- sjon, angst og søvnsykdommer, sier han. Det samme har en gruppe litauiske for- skere funnet ut. Emilijus Žilinskas, Kristijonas Puteikis og Rūta Mameniškienė ved universitetet i Vilnius sto for en av flere korte presentasjoner av ny forskning på nevrologikongressen. De har sett på forholdet mellom søvn, angst og produktivitet hos kontoransatte etter covid-19. – Søvnkvaliteten hos disse arbeiderne henger sammen med angst, fysisk akti- vitet og alkoholbruk, forteller de tre for- skerne. Søvnen var verre hos dem som brukte digitale medier på soverommet og dem som røyker om kvelden.
– Søvnsykdommer er kaos, sier Richard Dodel. Da snakker den tyske forskeren om statistikk. Forskjellige søvnsykdom- mer hører inn under forskjellige syk- domsgrupper, og derfor er det nesten umulig å finne ut hva søvnproblemene egentlig koster samfunnet. Dodel er professor ved Duisburg-Essen- universitetet. Han forsker på kostnadene for søvnsykdommer, både i form av kro- ner og gode leveår, og arbeider med et prosjekt som skal være ferdig i novem- ber.
Richard Dodel forteller hvordan søvnproblemer koster mange leveår og milliar- der av kroner. Nå forsker han for å finne mer nøyaktige tall. (Foto: Frank Preuß, UDE)
27
SOMNUS NR 2 – 2022
Made with FlippingBook Learn more on our blog