veien. Forliket betyr at pasienten får prøvet saken i HELFO/Helseklage med riktig diagnose. Det har vært påvist mye rot i attester og doku- mentasjon fra leger underveis. Det har gjort saken vanskelig. Preben følger opp saken videre i systemet og sørger for at Helseklage får all nød- vendig informasjon. Pasienten har enda en kla- gesak på samme problemstilling – mot Helfo med riktig diagnose, den er til behandling, men vi vet ikke om de slår dem sammen. Lage skolefilm om søvn og TV-reklame på hel- ligdager Det er kommet opp forslag om å lage «reklame- film» for Søvnforeningen på de røde dagene på TV der det ikke er lov å sende betalt reklame. Pål jobber videre med det. Per Egil Hesla har foreslått at Søvnforeningen kunne lage et skoleprosjekt om søvn med søvn- skjemaer i klassen og diskusjoner om søvn og viktigheten av søvn. Pål holder i det. Kostnader Soria Moria: Faktura på 418.000 kr er mottatt fra hotellet. I tillegg til dette kommer regningen på selve kon- serten på 20.000 kr og reise og opphold og utgifter til alle tillitsvalgte og likepersoner samt foredragsholdere og honorar til foredragshol- dere. Samt opptak og redigering av videoer og opptak og innleie av podcast-ansvarlig. Vi bruker Legeforenings takst for foredrag 3800 kr pr fore- drag. I regnskapet er 20 % av utgiftene pluss konser- ten lagt på prosjekt 40-års jubileum og resten på Mestringshelg. Samlede kostnader for mestringshelgen vil runde 600.000 kr. Til fradrag kommer innbetalte egenandeler. Årets møterunde: BERGEN 24. april Edvard Grieg hotell – bra møte TRONDHEIM 14. juni Prinsen Hotell – bra møte LILLEHAMMER 21. september Breiseth hotell FREDRIKSTAD 22. september Litteraturhuset STAVANGER 27. september OSLO julemøte 4. desember Grand Hotell Overlege Erlend Lundemo holdt en foreles- ning på Soria Moria om hypoglossusopera- sjon mot søvnapné. Det var bare ett av veldig mange topp foredrag. Mestringshelgen ble svært kostbar, men veldig bra.
Det er min dag idag!
z
27. juli var det syvsover- dagen. Selv tilbragte jeg nesten
syv timer i sengen, med et behagelig lavt antall pustestans. Det var dessuten navnedag for Marita og Rita som sammen med Marit er kortformen av Margareta som betyr perle. Det var så jeg nynnet på Åge Alexandersens – Det er min dag i dag! Bare tre dager før var det full krise. Normalt ligger antall pus- testans godt under fem i snitt i timen. Min nesten nye bipap med trykk helt opp til 25, gjør jobben trygt og godt. Det er en vane å sjekke tallene hver morgen. En gang imellom sjekker jeg antall sentralapneer også. Sånn går dagene eller rettere sagt nettene. 24. juli bråvåknet jeg. Det var full orkan i masken som stod som et storseil ut fra fjeset. Jeg prøvde med en ny maske, men det hjalp ikke. Fortsatt orkan. Displayet var helt uvant: Rødt sinna fjes på masketilpasning og 15,5 pustestans med maskin. Det rare var at jeg følte meg helt uthvilt og klar til å begynne nok en interessant dag. Det var bare å finne frem telefonnum- meret til Behandlingshjelpemidler på Ullevål. Det står på maski- nen og er lagret i telefonen. Etter noen tastetrykk, fikk jeg svar og forklarte problemet. Jeg kunne komme inn med maskinen. Som pensjonist er mine dager travlere enn gjennomsnittet. Så jeg rakk innom Ullevål (og så at de hadde fått nytt navn) og forklare mannen i skranken for teknisk support hva som var pro- blemet. – Jeg kan ikke sove uten, så jeg kommer tilbake i dag, sa jeg. – Vi stenger halv tre, sa mannen i hvit lagerfrakk. Jeg rakk å hente barnebarn på toget og veien var kort tilbake til det gamle, slitne murhuset på Ullevål. Mannen i lagerfrakken fant frem maskinen og sa at det ikke var noe galt med den. Plutselig kom det tre teknikere til med de samme hvite lager- frakkene og fortalte at de hadde sjekket maskinen opp og ned uten å finne feil. De hadde tatt ut datakortet og gått gjennom alle data fra sist natt. De trodde jeg hadde hatt en type puste- stans som maskinen ikke greide å tolke og at det kanskje var lurt å kontakte fastlegen. Midt i ferien er ikke det mulig, så jeg ble enig med den hvit- kledde gjengen om å prøve en natt til. Da kvelden stundet til, oppdaget jeg at fuktekammeret hadde lett for å bare klikke nesten på plass, men ikke helt. Nå fikk det er realt klikk og natten forløp uten problemer. Neste morgen: bare smilefjes i displayet og 2,7 i AHI. Jeg tok meg tid til å ringe tilbake til de hvitkledte og fortalte dem at alt var bra og den mulige feil- kilden. De ble veldig glede for at jeg ringte, de hadde brukt mye tankekraft for å hjelpe meg og var glade på mine vegne. De var skjønt enige om at fuktekammeret kunne være litt vrangt. En solskinnshistorie fra en avdeling som vanligvis får mye kjeft. Marit Ascehoug
37
SOMNUS NR 2 – 2022
Made with FlippingBook Learn more on our blog