Medlemskontakt 1-2024

GOD VÅR

LEDER

INNHOLD

Med ønske om en god vår

4 Til ettertanke 6 Hvorfor har vi « gullenker » og « gullenkemenn » 10 Styreverv kan være risikosport 14 Statsbusjettet 2025 16 Hvordan øke deltagelse av seniorer og eldre ved valg til styrer og utvalg ut over bare eldreråd 18 Jakten på Tirpiz

T rygdeoppgjøret står foran oss. et godt oppgjør i fjor, og vi vil legge alt inn på at vi får et oppgjør i år, som sørger for en positiv kjøpekraftsutvikling for våre medlemmer. Forsvarets seniorforbund har drøftingsrett med regjeringen i forbin- delse med trygdeoppgjørene. Drøftings- retten er blant annet basert på antall medlemmer. Medlemskap i Forsvarets seniorforbund er derfor av stor viktighet. Våre opparbeidede rettigheter kan man ikke ta for gitt, de må kjempes om. Det er seniororganisasjoner som ønsker en helt annen innretning på blant annet regule- ring av pensjon. Det kreves at trygdeopp- gjøret skal forhandles om. Som medlem hos oss, kan du være trygg på at vi ikke vil gå den veien. Det vil innebære en ufor- utsigbarhet med hensyn til regulering av pensjon som vi ikke kan se rekkevidden av. Vi på Forbundskontoret har startet forberedelsene. Pensjonistene fikk Det er tid for årsmøter i avdelingene i Forsvarets seniorforbund. Jeg får til- bakemelding fra flere avdelinger at det er utfordringer med å få medlemmene til å stille til som tillitsvalgt. Dette kan i ytterste tilfelle bety at man må legge ned avdelingen. Jeg vil oppfordre dere til å stille opp til valg. Det er lærerikt og utfordrende. Ikke minst er det viktig å ta sin del av ansvaret for å opprettholde avdelingen. Siden 2009 har Arne Svilosen skrevet sine betraktninger i vårt medlemsblad.

Hans bidrag i bladet har vært satt meget stor pris på. Arne har nå meddelt at alt har sin tid, og at hans tid som skribent i vårt medlemsblad er over. Jeg vil takke Arne Svilosen for hans meget gode bidrag til vårt blad i 15 år. Takk skal du ha! Vi har vært heldige og fått Tor Eigil Stordahl til å ta over for Arne Svilosen. Tor Eigil Stordahl (72) arbeidet i mer enn 25 år i Forsvarets forum, de fleste av dem som ansvarlig redaktør. Han har også vært journalist og redaksjonsleder i NRK og avisen Vårt Land. I 2004-2007 var Tor Eigil president i the European Military Press Association. Under førstegangstjenesten var han presteassistent i Sjøforsvaret. Etterpå ble han overført til Heimevernet. Tor Eigil har studert sikkerhetspolitikk og har eksamen i statsvitenskap, språk og litteratur. Han er også lærerutdannet og har flere kurs fra Forsvarets høgskole. Sammen med sin kone Gunbjørg bor han på Langhus i Akershus. De har to voksne barn. Tor Eigil har vært medlem av Forsva- rets seniorforbund siden 2019.

s. 10

JAN ERIK THORESEN Leder

s. 14

20 Nytt fra forbundskontoret 22 NESTOR Norge 26 Hvem fyller år! 28 Medlemsfordeler 31 Forsvarets seniorforbund – Avdelinger

s. 22

Adresser og telefonnummer: Leder Jan Erik Thoresen tlf: 23 09 33 56/488 97 060 e-mail: jet@fk.fsforb.no

Medlemskontakt utgis av Forsvarets seniorforbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo

Virksomhetskontroller Halvor Døhlen mobil 408 87 284 e-mail: halvor@fk.fsforb.no Informasjons- og kommunikasjonsleder Knut Nordbø, mobil 904 78 597 e-mail: knut@fk.fsforb.no

Redaksjonen avsluttet 29.02.2024 Stoff frist nr 1/24 er 24.05.2024

Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Nestleder Per Anders Volden tlf: 23 09 39 19/483 58 035 e-mail: pavo@fk.fsforb.no Sekretariatsleder Iren Isfeldt tlf: 23 09 32 33/926 03 257 e-mail: iren@fk.fsforb.no

2041 0652 Trykkeri

Ansvarlig redaktør: Jan Erik Thoresen

Design: En Idé AS, Britt Steinseth

Grafisk produksjon: www.aksell.no

Opplag: 1200

NO - 4660

2 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 3

ANNONSE

TIL ETTERTANKE

Er du orginal?

S komaker'n var original. Han hadde kjellerverksted to trappe- trinn ned fra fortauet. Dette var på 1960-tallet, og jeg skulle hente et par støvler for mor. Døra var stengt og verk- stedet tomt. Etter noen dager sto døra på gløtt. Skomaker'n var på plass igjen bak benken. Han var litt rar, syntes jeg og kamera- tene mine. Kledte seg litt rart. Luktet litt vondt. Original, kalte de voksne det. Sko- maker'n var «en original». Jeg skjønte at det ikke var så bra. Mennesker skulle helst ikke være originale. Frykten for å skille oss ut, gjelder fort- satt. Vi skal ikke være originale. Alt i barnehagen lærer barn at sånn kler vi oss her, og du kan bli ertet for den stri- pete genseren i skolegården. Noen kles- merker er in, og andre er helt, helt ute. Du skal være tøff som tenåring om du trosser stilen i venneflokken. Og har du førerkort, er det noen steder gjevere å kjøre Audi enn Opel. Det er ikke bare i Forsvaret folk er uni- formerte. Vi ser på kolleger eller venner når vi kler oss. Journalister opptrer gjerne i T-skjorte og jeans. Jeg husker vi i en avisredaksjon fikk besøk av en selger som solgte kopimaskiner. Han kom i dress, hvit skjorte og slips. Det var uniformen i den bransjen da. Kleskodene forandrer seg – og vi med dem. Vi ser på hverandre – og går fortsatt i takt. Det gjelder meninger også. Jeg tenker meg kanskje om to ganger før jeg protes- terer når de andre naboene er så veldig enige om noe. Men egentlig liker vi det som er ekte, og

dem som er ekte. Dette med originaler og kopier er fortsatt temaer som engasjerer. Er sangen i årets Melodi Grand Prix pla- giat? Hvor mye er klipp og lim i en master-oppgave? I en slik sammenheng er kopier ikke bra. Sangen kan bli vraket og oppgaven erklært som fusk. Vi ønsker at ting skal være ekte, det skal være originalt. «Hel ved» kaller vi mennesker som er ekte. «En original» skal ikke være noen ned- settende betegnelse. Og Skomaker'n, han var en original, men de fleste visste ikke så mye om ham. Hvorfor han holdt stengt noen dager uten forvarsel. – Han drikker, sa folk bare. Min mor snakket alltid om Skomaker'n med respekt i stemmen. Han var en hånd- verker som leverte skikkelig arbeid – selv om det noen ganger kunne ta tid. Selv om det kunne være stengt når skoene skulle hentes. Mor visste hvorfor, hvorfor han tok fri uten varsel. De hadde bodd i nærheten av hverandre før krigen. Da tyskerne invaderte landet, forsvant den unge gutten. Han hadde dratt til England. I 1944 kjempet Skoma- ker'n og andre norske kommandosoldater mot tyskerne på Walcheren i Nederland. Krigen tok slutt, og mannen kom hjem. Han hadde overlevd, men helsen hadde fått en knekk. For folk flest var han blitt «en original» to trinn ned til kjelleren. For meg er original noe ekte, noen å se opp til. Skomaker'n var mer enn en original. Han var en helt.

THOR EIGIL STORDAHL Journalist/ medlem av Forsvarets seniorforbund

Medlemsfordeler hos FP Som medlem hos Forsvaretes Personellservice får du ikke bare god service, men også gode tilbud på: - Forsikringer hos If - Forsikringer hos Sparebank 1 Forsikring - Innskudd med konkurransedyktige betingelser - Lån med gode betingelser - Rabatter gjennom Esso Mastercard Husk at du beholder ditt medlemskap i FP selv om du slutter i Forsvaret eller går av med pensjon.

Mer informasjon om FP og våre tilbud finner du på www.fp.no Ta gjerne kontakt på epost: fp@fp.no eller på telefon: 21 07 57 00

4 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 5

Nytt fra Statens pensjonskasse n

Hvorfor har vi « gullenker » og « gullenkemenn » ?

Bruttoregler Bruttoreglene tilsier at etterlatte får 39,6 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Ektefellepensjonen kan være behovsprøvd eller ikke. Behovsprøving vil si at bruttoberegnet ektefellepensjon i en del tilfeller blir redusert ut fra egen arbeidsinntekt og samordnet mot egen tjenestepensjon som den etterlatte har. Nettoregler Netto ektefellepensjon utbetaler et beløp som tilsvarer 9 prosent av pensjonsgrunnlaget avdøde medlem hadde. Den skal ikke samordnes med pensjon fra folketrygden eller behovsprøves mot egen inntekt og egen tjenestepensjon som den etterlatte måtte ha. Om du har rett på brutto eller netto etterlattepensjon kommer an på hvilket kjønn du er og datoer for når du ble medlem, når ektefelle ble født og når du giftet deg.

«Gullenke» er et internt begrep i SPK som har eksistert svært lenge. Det har aldri vært meningen at det skulle være et begrep for allmenheten. Likevel brukes det av media og er etter hvert blitt et relativt allment kjent begrep. Denne artikkelen setter søkelys på hvem «gullenken» og «gullenke- menn» egentlig er, hva «gullet» er og hva som har ført til at de har fått sine rettigheter. Ektefellepensjon i SPK er et omfattende regelverk. Vi har to regelsett for hvordan pensjonen skal utbetales: • Bruttoregler (behovsprøvd eller ikke-behovsprøvd) • Nettoregler Hvis du dør som pensjonist regnes opptjeningstiden eller pen- sjonsgrunnlaget i den perioden du var medlem i SPK. Dersom du dør mens du jobber, regnes opptjeningstid og pensjonsgrunnlaget ut ifra antall år du kunne stått i arbeid frem til aldersgrensen for stillingen, men ikke lenger enn til 67 år. Unge mennesker som dør, kan altså ha full opptjeningstid eller et større pensjonsgrunnlag enn på tidspunktet han eller hun døde.

Svein Rasmussen jobber i fagavdelingen SPK. Han sørger for at folk, både internt og eksternt, forstår pensjonsregelverket og hva regelene betyr i praksis for folk som har - eller har hatt - tjenestepensjon i offentlig sektor. Svein er en erfaren formidler, og han jobbet som lærer og skoleleder i over 20 år

før han begynte i SPK. FOTO: SIVERT ALMVIK/SPK

6 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 7

STATENS PENSJONSKASSE

Tidligere hadde bare kvinner rett til ektefellepensjon Fram til 1. oktober 1976 var det i utgangspunktet bare enker som hadde rett til ektefellepensjon. Pensjonen skulle ikke reduseres på grunn av egen inntekt og var beregnet til 39,6 prosent av den avdødes pensjonsgrunnlag. Dette var regler fra regler som var ment å skulle gi den hjemmeværende kona en mulighet til å klare seg etter mannens bortgang. Det var store endringer i samfunnet på denne tiden og lovverket skulle tilpasses en ny og moderne tidsalder. Et av tiltakene var at ektefellepensjonen skulle moderniseres og lovendringene i 1976 skulle sørge for likebehandling av ektefellepensjon for kvinner og menn. Ektefellepensjonen skulle fortsatt være 39,6 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag, men den skulle nå behovsprøves mot egen inntekt både for enker og enkemenn. Det ble gjort et unntak for de som hadde rettigheter før 1. oktober 1976, slik at de skulle få beholde dem. «Gullet» i denne bestemmelsen er at alle enker etter menn som var medlemmer før denne datoen fikk beholde retten til ikke-behovsprøvd ektefellepensjon. Dette har stor betydning for etterlatte med høy egeninntekt. Reglene om «gullenker» og «gullenkemenn» ble altså vedtatt utfaset i 1976. Hva er en « gullenkemann » Da reglene om behovsprøvd ektefellepensjon ble innført i oktober 1976, ble ikke rettigheten enkene til menn som var ansatt før denne datoen fjernet. Det var altså særregler for kvinner som er gift med menn med medlemskap før 1. oktober 1976. Sistnevnte gruppe hadde rett til en bruttoberegnet ikke-behovs- prøvd enkepensjon. EFTA-domstolen konkluderte 30. oktober 2007 med at praksisen som Norge hadde med særregler for kvinnelige etterlatte, var i strid med likestillingsdirektivet og EØS-avtalen. Denne dommen ble fulgt opp i 2010 av Stortinget med endringer i regelverket vi i SPK må følge. Enkemenn skulle ha samme rett til ikke-behovsprøvd ektefellepensjon som enker. Endringen innebærer at etterlatte etter kvinnelige medlemmer også kan få brutto ikke-behovsprøvd etterlattepensjon, men bare for den opptjeningstiden avdøde hadde fra og med 1. januar 1994, tidspunktet da EØS-avtalen ble gjeldende i Norge. Opptjening før denne tid vil være behovsprøvd. «Gullenkemennene» får altså en delt beregning, der en del er behovsprøvd og en del er ikke-behovsprøvd.

« Gullet » varierer fra person til person Selv om du kvalifiserer til å være en «gullenke» så betyr ikke det nødvendigvis en stor ektefellepensjon. Pensjonsutbetalingene er avhengige av flere faktorer og varierer mye fra sak til sak. Det er stor forskjell i utbetalingene til «gullenkene» i SPK. Noen får utbetalt godt over 30 000 kr i måneden, men det er også mange med samme rettighet som ikke får noe utbetalt. De er altså ikke en ensartet gruppe. Gjennomsnittlig får en «gullenke» 10 540 kroner i månedlig ektefellepensjon, en «gullenkemann» 6 592 kroner, mens en etterlatt med en behovsprøvd ektefellepensjon gjennomsnittlig får 1 659 kroner. En gjennomsnittlig netto ektefellepensjon er 3 202 kroner. Hva er fremtiden til « gullet » 1 januar 2024 kom det nye regler for ytelser til gjenlevende i folketrygden. For de under 67 år blir det nå en behovsprøvd omstillingsstønad, ment å vare i tre eller fem år. For de over 67 år blir gjenlevendetillegget til alderspensjonen faset ut. Det er ingen endringer i gjenlevendetillegget for de som er født i 1943 eller tidligere. For de født etter 1944 blir gjenlevende- tillegget faset ut. Det er ingen ting i disse nye reglene i folketrygden som i utgangspunktet betyr en endring i enke- pensjonene i SPK. Reglene som gir «gullenker» og «gullenkemenn» er likevel pensjoner som ble vedtatt utfaset på midten av 70-tallet. De er beregnet etter et svært komplisert regelverk, som både er vanskelig å administrere og forklare. Sannsynligheten for at det på sikt skjer noe med dem er derfor til stede. Fremover vil uansett færre og færre havne i kategorien «gullenker» eller «gullenkemenn». Det skyldes at de nye nettoreglene tar over. Alle født etter 1. januar 1955 får netto etterlattepensjon og det blir færre og færre som er etterlatte etter ansatte som ble medlem hos oss før 1. oktober 1976.

8 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 9

STYREVERV - EN RISISKOSPORT

’ De beste styrene overlater detaljene til daglig leder og sekreteriatet og bruker i stedet tid på å diskutere visjoner og retninger.

Styreverv kan være risikosport Mange eldre påtar seg styreverv, gjerne i forbindelse med pensjonering. Det være seg i barnas eller venners aksjeselskaper, i borettslaget, velforeningen, den lokale golfklubb eller i en veldedig forening. Det er stimulerende og lærerikt å sitte i et styre, men mange er ikke klar over hvilke plikter og hva slags ansvar som følger med styrevervet. I denne artikkelen skal jeg gi en kort innføring i styrets rolle og gi noen tips om hvordan man kan unngå å komme i erstatningsansvar som styremedlem.

Det skal utformes skriftlig protokoll når styret har behandlet saker. Protokollen må inneholde tid, sted, hvem som var til stede, behandlingsmåten av saker og styrets beslutninger. Dersom beslutninger ikke var enstemmige, skal dissens angis. Habilitet Styremedlemmer har som hovedregel rett og plikt til å ta del i alle styremøter og i behandlingen av alle saker. Aksje- loven og stiftelsesloven gjør unntak fra dette når en sak har særlig betydning for styremedlemmet, for eksempel når han eller hun har en fremtredende personlig eller øko- nomisk særinteresse i saken. Dersom slike forhold fore- ligger, er man inhabil eller uhildet til å behandle og avgjøre saken. Det samme gjelder om saken har slik betydning for en som står styremedlemmet nær. Tilsvarende regler må anses å gjelde for foreninger og idrettslag på ulovfestet grunnlag. Nektelse og eksklusjon I mange foreninger dukker det fra tid til annen opp spørs- mål om man kan nekte noen medlemskap eller om man kan ekskludere medlemmer i foreningen. En sjelden gang oppstår det uoverensstemmelser i styret som leder til endringer i styresammensetningen. I forhold til sistnevnte er det viktig å være klar over at ved manglende frivillig avgang, er det generalforsam- lingen/årsmøtet som avsetter styremedlemmer. I slike tilfeller innkalles ofte til ekstraordinær generalforsamling/ årsmøte hvor eneste tema er skifte av styremedlemmer. Ved nektelse eller eksklusjon av ordinære medlemmer er det styret som bestemmer. Det er imidlertid et krav om at nektelse/eksklusjon er begrunnet i foreningens interesser, at det foreligger tungtveiende hensyn og at avgjørelsen ikke er uforholdsmessig inngripende eller basert på diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling.

varer eller tjenester man forstår eller bør forstå at man ikke kan betale, vil det ofte kunne oppstå erstatningsan- svar for de styremedlemmer som har besluttet å foreta bestillingen. Videre skal styret påse at selskapet eller foreningen har gode fullmakter og HMS-rutiner. I den grad det fore- ligger forhold til offentlige myndigheter, for eksempel om man mottar økonomisk støtte, er det viktig at styret pas- ser på at midlene forvaltes i samsvar med formålet. Styret kan naturligvis delegere oppgaver til daglig leder eller andre, men kan ikke fri seg fra sitt ansvar. Saker av stor betydning bør uansett ikke delegeres og et styre kan ikke «umyndiggjøre» seg selv. Styret må derfor kontinu- erlig ta stilling til hva styret skal følge opp og ta initiativ til og hva som bør behandles som en styresak og hva som kan overlates til daglig leder og et eventuelt sekretariat. Likedan må styret vurdere om det er saker som er av så stor eller prinsipiell betydning at man bør forelegge saken for generalforsamlingen eller årsmøtet. Praktisk styrearbeid De beste styrene overlater detaljene til daglig leder og sekretariatet og bruker i stedet tid på å diskutere visjoner og retning. Når styret har blitt enige om hvilken retning man vil gå, er det viktig å sette spesifikke, realistiske og tidsbestemte mål for virksomheten. Det bør utarbeides handlingsplaner, gjerne beskrevet som «årshjul», hvor man fører opp tidspunktene for når de ulike handlinger skal utføres. I foreninger uten ansatte, fordeles normalt arbeids- oppgavene blant styremedlemmene. I slike tilfeller faller mye av arbeidsbyrden på styreleder, økonomiansvarlig og sekretær. Det vil normalt være styreleder og sekretær som forbereder og innkaller til styremøtene. Styreleder bør være upartisk og utøve god møteledelse og sørge for at alle styremedlemmer får sagt sin mening.

AV: Advokat Erik Råd Herlofsen, partner i advokatfirma SBDL N år du blir valgt inn i et styre i et borettslag, bolig- sameie, aksjeselskap, stiftelse eller idrettslag e.l., er det viktig å være klar over at styrets plikter og oppgaver reguleres av en rekke ulike bestemmelser i forskjellige lover. Dette gjelder uavhengig av selskapets eller stiftelsens størrelse. Når det gjelder styreverv i ulike foreninger finnes det ingen særskilt lovgivning og det er da foreningens vedtekter som gjelder. Vedtektene inne- holder imidlertid sjeldent konkrete regler om styrets opp- gaver, og det er derfor ofte naturlig, også når det gjelder styreverv i foreninger, idrettslag eller andre frivillige orga- nisasjoner, å se hen til aksjelovens eller stiftelseslovens bestemmelser. Dersom du som styremedlem ikke gjennomfører de oppgaver styret er satt til å gjøre i samsvar med lov, ved- tekter og beslutninger på årsmøtet/generalforsamlingen, eller oppgavene utføres på en klanderverdig måte som er til skade for noen, vil styreleder og de enkelte styremed- lemmene, kunne bli personlig ansvarlig for økonomisk tap som noen måtte lide. Hierarki I et aksjeselskap er det generalforsamlingen som er selskapets øverste myndighet, mens det i foreninger er «Generalforsamlingen», «Årsmøtet» eller «Landsmøtet»

som er tilsvarende øverste myndighet. Det er her styre- medlemmene velges eller avsettes og hvor det som regel gis konkrete føringer til styret om arbeidsoppgaver for den kommende årsperioden. Styret er selskapets eller foreningens utøvende og øverste myndighet mellom generalforsamlingene/års- møtene. Under styret, har man ofte et sekretariat og en daglig leder som er ansatt av styret. Mange mindre foreninger har imidlertid ingen ansatte og styrets medlemmer utfø- rer selv alle praktiske oppgaver. Det er særlig i slike tilfel- ler et styremedlem lett kan pådra seg erstatningsansvar. Styrets overordnede oppgaver Styrets viktigste oppgave er å forvalte selskapet eller foreningen, herunder å ha et løpende tilsyn med selska- pets eller foreningens økonomi og daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Dette innebærer at styret har ansvaret blant annet for å sørge for at selskapet eller foreningen er tilfredsstillende organisert og har de nød- vendige ressurser til å drive forsvarlig. I mange selskaper og foreninger, særlig i de tilfeller hvor økonomien er anstrengt, vil hoveddelen av styre- møtene medgå til å diskutere budsjetter og økonomi. Dersom styret i en vanskelig økonomisk situasjon bestiller

10 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 11

STYREVERV - EN RISISKOSPORT

derved tilkjent erstatning for tap av forsørger med tillegg av at hun fikk dekket sine sakskostnader på om lag en million kroner. Foreningen hadde heldigvis tegnet ansvarsforsikring og slapp derved å betale deler av selve erstatningen. Dommen illustrerer behov for at styret og initia- tivtaker til frivillig arbeid må være bevisste på den risikoen aktivitetene medfører.

ulønnet styremedlem i en forening uten økonomisk formål, enn i de tilfellene man sitter som lønnet styremedlem i et selskap med økonomisk formål. I 1990 behandlet Høyesterett en sak hvor det skjedde en dødsulykke under et dugnadsarbeid. Saken gjaldt en forening som på dugnadsbasis drev et gammelt skipsverft som ble benyttet som et senter for aktiviteter med maritim tilknytning og med hovedvekt på kulturhistorisk arbeid og tradisjoner. En dag skulle man på gammeldags måte sjøsette en gammel «Jakt» på om lag 50 tonn. Dette gikk dessverre galt og en av deltakerne fikk en wire i hodet og ble drept på stedet. Enken gikk deretter til sak og krevde foreningen erstatning for tap av forsørger. Høyesterett kom til at det var styret i foreningens ansvar å sørge for at arbeidet på slippen var forsvarlig organisert og ledet. Når faremomentene ved utstyr og metode for slipp- setting, kombinert med mangelfull organisering av arbeidet, ledet til ulykken, måtte foreningen være ansvarlig. Enken ble

10 viktige kontroll- spørsmål for å unngå styreansvar

• Har du tilstrekkelig kompetanse og tid til å påta deg styrevervet? • Har styret planer som er retningsgivende for sitt arbeid? • Har styret utarbeidet gode samspills- r egler? • Har styret tilstrekkelig beslutnings- grunnlag i vanskelige og prinsipielle saker? • Har styret god økonomistyring? • Har styret kontrollert og evaluert om det foreligger riktige fullmakter? • Har styret utarbeidet gode rutiner og retningslinjer? • Har styret utarbeidet en kommunika- sjonsstrategi? • Har styret vurdert om selskapet/ foreningen har riktige ressurser og er organisert riktig? • Har styret tegnet ansvar- og styre- forsikring? Artikkelen er en oppdatert versjon av artikkel skrevet for tidsskriftet Vi over 60 i 2018 Advokat Erik Råd Herlofsen er partner i advokatfirmaet SBDL. Han har møterett for Høyesterett og var i perioden 2004 - 2018 medlem av Statens seniorråd.

Forbundsstyret i arbeid. FOTO: Knut Nordbø FSF

Den som er nektet medlemskap eller er ekskludert, kan i ettertid bringe spørsmålet inn for generalforsamlingen/ årsmøtet og kan også anlegge søksmål om vedtakets gyldighet. Erstatningsansvar Det følger direkte av aksjeloven, stiftelsesloven, borettslagsloven m.fl. at styremedlemmer kan bli holdt erstatningsansvarlige for de økonomiske tap de påfører andre ved sine uaktsomme handlinger eller unnlatelser. Også styremedlemmer i foreninger og idrettslag kan holdes ansvarlig, men da på ulovfestet grunnlag og med inspirasjon fra selskaps- og stiftelsesretten. Når man skal vurdere hvorvidt styremedlemmers beslutninger eller unnlatelser kan være gjenstand for erstatningsansvar, er det vanlig å ta utgangspunkt i hva som rimeligvis bør kunne forventes av en innsiktsfull og normalt forstandig person som opptrer på det aktuelle området. Lar man seg først velge inn i styret for en forening, er det dessverre alltid en risiko for at man er med på å ta en beslutning som kan føre til erstatningsansvar. Styret handler jo på foreningens vegne overfor så vel medlem- mene som overfor omverdenen. Og med slik myndighet følger også et ansvar for tapsbringende styrebeslutnin- ger. Dersom et styremedlem er med på å bruke selskapets eller foreningens midler på kostbare reiser eller middager, eller foretar uforsvarlige investeringer, vil det raskt bli tale

om erstatningsansvar. Styret som sådan kan ikke bli holdt ansvarlig, bare den eller de enkelte styremedlemmer som har forsømt seg under utøvelsen av sitt verv. Man må derfor ta hensyn til individuelle og personlige ulikheter, kompetanse og erfa- ring hos de enkelte styremedlemmene. Det vil ofte være lettere å ilegge en advokat eller en revisor ansvar enn et styremedlem uten utdannelse og erfaring. Det er samtidig det enkelte styremedlems eget ansvar å sørge for at han eller hun har kunnskaper nok til å forstå det som legges fram og stille de nødvendige spørsmål til det beslutningsgrunnlag som fremlegges, eventuelt må styremedlemmet be om at fremlagte dokumenter forklares. Man kan altså ikke gjøre seg dummere enn man er eller unnskylde seg med at man ikke har rukket å lese saksdokumentene. Styremedlemmer som var fraværende på det aktuelle møtet vil i utgangspunktet slippe ansvar. De bør imidlertid i så tilfelle i ettertid reservere seg mot vedtaket. I motsatt fall kan de risikere å bli ansett for å ha godtatt beslutnin- gen ved passivitet. For ordens skyld presiseres at det alltid vil være et visst rom for å beslutte dumme eller uriktige vedtak uten å komme i ansvar. Forutsetningen er imidlertid at man har hatt en forsvarlig saksbehandling og fattet en beslutning basert på en saklig vurdering av hva man trodde var i foreningens interesse. Det skal også mer til for å komme i ansvar om man er

Forbundsstyret i arbeid. FOTO: Knut Nordbø FSF

12 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 13

STATSBUDSJETTET 2025

Statsbudsjettet 2025

AV: Per Anders Volden/nestleder FSF

E n smilende og offensiv statsråd, Tonje Brenna (arbeids- og inkluderingsminister), møtte senior- organisasjonene i det andre møtet (19. des 23) i forbindelse med innspill og krav til statsbudsjettet for 2025. Statsråd Tonje Brenna roste oss og innledet møtet med å si at seniororganisasjonene er langt fremme når det gjelder innspill og krav til de årlige statsbudsjetter. Stortinget har nettopp behandlet statsbudsjettet for 2024. I dag er jeg i møte med dere angående budsjettet for 2025, sa statsråden. Dere er langt fremme! De 4 seniororganisasjonene som møter regjeringen, er i stort opptatt av de samme sakene. Det være seg å bevare verdien av våre pensjoner, at helse- og omsorgs- tilbudet for eldregenerasjonen gir verdighet livet ut, og at de kulturelle, sosiale og velferdsmessige aktivitetene i den enkelte kommune engasjerer og bidrar til at vi alle har en meningsfylt livsfase. Møtet med statsråden ble gjennomført på en god og inkluderende måte. Leder Jan Erik Thoresen presenterte forbundets krav for statsråden. Han satte søkelyset på tre områder som er meget viktig for Forsvarets seniorforbund: Kommuneøkonomien må styrkes. Kvaliteten på de kommunale tjenester må ikke være avhengig av kommuneøkonomi og kommunale prioriteringer. Eldreomsorgen skal ikke være en salderingspost i stats- budsjettene. FSF krever at det bevilges penger til bygging av egne sykehjem/avdelinger for personer med demens i kommu- nene. Vi blir stadig flere eldre, og det er bra. Utfordringen er at det også blir flere personer som blir rammet av demens. Dette må Regjeringen prioritere og sette søkelys på.

Vi krever også lik rett til sykepenger for alle yrkesaktive over 67 år. Regelverkene er ikke harmonisert. Skal vi jobbe lengre, må vi ha et regelverk som ivaretar dette forholdet. Statsråden la også merke til og kommenterte vårt krav om lik rett til sykepenger for alle yrkesaktive over 67 år. Dette kravet vil delvis bli fulgt opp i den kommende stortingsmeldingen, sa Statsråden. Statsråden avsluttet møtet med å si at hun ønsket et godt samarbeide med seniororganisasjonene i fremtiden, slik at vi kan ha innflytelse på utarbeidelse av de årlige statsbudsjetter. Hun sa at alle arbeidsgivere må være bevisste på å beholde sine seniorer lengre i fremtiden. Når det gjelder «samordningsfella» (som berører årskullene 1944 – 53), så er det ikke flertall på Stortinget for å endre på denne saken, sa statsråden. Neste møte med Regjeringen angående statsbud- sjettet for 2025 er 23. april 2024.

Statssekretær HOD Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær KDD Ole Gustav Narud og Statsråd AID Tonje Brenna FOTO: Per Anders Volden FSF

Forsvarets seniorforbund - Krav til statsbudsjettet 2025 i prioritert rekkefølge 1. FSF krever at eldreomsorgen ikke blir salderingspost i statsbudsjettene. Kvaliteten på tjenestene må ikke avhenge av kommuneøkonomi og kommunale prioriteringer. FSF ber Regjeringen om å styrke kommuneøkonomien. 2. FSF krever at det bevilges penger til bygging av egne sykehjem/avdelinger for personer med demens. FSF krever at det etableres/kommer på plass demenskoordinator i alle kommuner.

3. FSF krever lik rett til sykepenger for alle yrkesaktive over 67 år. 4. FSF krever at det utdannes flere sykepleiere og helsefagarbeidere.

5. FSF krever at det avsettes vesentlig økte bevilgninger til bygging av institusjonsboliger og en kompetanseheving av helsepersonalet slik at det kan tas et løft i hjemmetjenestene i den enkelte kommune. 6. FSF krever at det etableres et eget egenandelssystem for oral helse/tannhelse for eldre over 67 år.

7. FSF krever at mammografiprogrammet må også gjelde etter fylte 70 år. 8. FSF krever redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 60 år.

9. FSF krever at Regjeringen fortsatt setter søkelys på opplæring av eldreråd i fylkene og kommunene. 10. FSF krever at det settes søkelys på digitalt utenforskap både i form av økonomisk støtte til kommunene og til opplæring. Digital hjemmehjelp bør innføres i alle kommuner.

Oslo 14. november 2023

Jan Erik Thoresen (sign) Leder Forsvarets seniorforbund

Statsråd Tonje Brenna og leder FSF Jan Erik Thoresen FOTO: Per Anders Volden FSF

14 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 15

ØKT SENIOR DELTAGELSE

Hvordan øke deltagelsen av seniorer og eldre ved valg til styrer og utvalg ut over bare eldreråd

bestemmer og tar beslutninger i kommunestyrer/bystyrer eller fylker. Eldre med erfaring i utvalgene har også vist seg meget kosteffektivt og gir normalt et bedre sluttprodukt. Mange av de som bekler styrer og råd, ikke minst i kommunestyrer, regjering og storting, er mennesker på +/- 50 år. Deres rådgivere er ofte nyutdannede personer på 20-30 år. Deres fokus er rettet mot bærekraft, EU-til- pasning og grønt skifte i tillegg til å bygge egen CV. Hva er seniorer og eldre opptatt av? Høye strømpriser, inflasjon, utenforskap, manglende bygging av helsehus og styrking av eldreomsorg, indeks- regulert pensjoner, for bare å nevne noe av det som opp- tar oss. Jeg mener at vi ikke må bli satt ut på grunn av alder på 67-årsdagen. Nesten alle av de politiske partiene skrev i sine pro- gram at de skal ivareta alle, både unge, middelaldrende og eldre. Ved siste valgkamp skulle alle partier satse på en verdig helse- og aldersomsorg. Ble det slik etter valget? Nå har vi fått nye kommune- og fylkesstyrer, og nye byråd, og det ser ut til å bli stadig verre for oss seniorer/ eldre. Vi må få flere av oss eldre med i politikken. Dermed kan vi minne beslutningstakerne på hva de lovet oss av seni- orsaker. Nå er det altfor få (ingen?) som følger opp disse valgløfter innenfra. Det er ikke rart når alle som sitter der er mellom 25-65 år. Vi eldre må gis mulighet til å delta på lik linje med resten av samfunnet. Dette er en vinnersak for alle partier, og spesielt for oss som er tilsluttet Forsvarets seniorforbund (FSF). Vi er politisk uavhengig, slik det står i formålsparagrafen vår, men det gjør ikke noe at våre med- lemmer engasjerer seg i politikken. Skal vi som forbund ha livets rett, må vi kjempe på flere arenaer samtidig. Dette koster ikke noe ekstra for samfunnet, men vi eldre vil opp- leve oss mere verdsatt og nyttige. Det er nødvendig å få med alle alderssjikt og begge kjønn. Slik kan vi forhåpentligvis redusere digitalt utenfor- skap blant våre medlemmer og våre eldre. At vi/våre eldre

er med på å fortelle hvordan dette oppleves og hvilke tiltak som må til for å nå alle, er viktig for å lyktes i arbei- det. Våre politiske partier, mitt eget inkludert, har rett og slett ikke råd til å minste disse viktige medlemmene/ velgerne blant oss seniorer. Det er godt å kunne vise til at FSF er villig til å ta opp dette viktige temaet i sitt tidsskrift og på sin hjemmeside. Mitt budskap er rett og slett: engasjer dere og start gjerne et SPU i ditt eget politiske parti. Meld dere samtidig inn i FSF om du ikke allerede har gjort det, og få med deg noen du kjenner.

AV: Regionleder Trøndelag Svein Erling Smolan F orsvarets seniorforbund har etter høstens valg fått inn mange av sine representanter i eldreråd, både i kommuner og fylker. Dette er et viktig arbeid der vi er talerør for våre medlemmer. Men kanskje vel så viktig er det at vi engasjeres i vårt nærdemokrati/-miljø. Mange eldre og seniorer føler at det er alt for liten deltagelse av voksne i styrer og utvalg, spesielt gjennom politikken. I Trondheim har vi opprettet et Seniorpolitisk Utvalg (SPU), og jeg anbefaler alle kommuner å gjøre det samme! Undertegnede, som leder av SPU, møter i Trondheim arbeiderpartis styremøter med tale- og forslagsrett. På denne måten sikres det at styret har representasjon fra oss eldre. Seniorene i Trondheim setter meget stor pris på denne ordningen, da vi blir lyttet til og får belyst flere helse-, og omsorgs- og seniorsaker. Med den gode erfaringen fra Trondheim, anbefaler jeg at dere alle, uansett partitilhørighet, tar dette opp med deres eget parti og opprette et seniorpolitisk utvalg. Ved å gjøre dette, er vi seniorer med på å delta mer aktivt tverrpolitisk. Målet er at denne ordningen skal innføres i alle kommuner i Norge via deres/ditt forslag til deres/ditt eget parti.

Litt bakteppe: Eldre mennesker er, på lik linje med de yngre og studenter, en gruppe med egne erfaringer og kompetanse i sin fase i livet, som ikke så lett fanges opp av de som sitter med makta. Mange eldre og seniorer opplever nå å falle utenfor når de når pensjonisttilværelsen. Det er over 1 million pen- sjonister her i landet, og dette tallet vil øke siden vi lever stadig lenger. En stor og økende del av landets velgere tilhører denne gruppen, og er en ressurs som ikke brukes i stor nok grad i dag, mener flere med meg. Mange eldre kan. Vi eldre har faktisk levd et langt arbeidsliv, og har erfaringer og realkompetanse som de unge og middel- aldrende ikke har rukket å opparbeide seg enda. Eldre medlemmer i alle politiske partier opplever ofte å bli kuttet/ strøket av nominasjonslistene på grunn av sin alder fremfor sin kompetanse og evne. Eller at de bevisst blir brukt som listefyll og satt langt ned på valg- listene. Dette oppleves ofte som et signal om at vi seniorer og vår stemme og erfaringer ikke er så viktig lenger og blir bevisst valgt bort. Med dette feilgrepet tror jeg samfunnet går glipp av en ressurs som kunne tilføre den politiske ledelse lokalt og sentralt nødvendig etterspurt kunnskap. Ikke minst er det viktig at seniorer og eldre velgere ser at mennesker på egen alder er med i styrer og stell. Personer som de kjenner seg igjen med og ligner på dem selv i tanker ord og gjerning, er en suksess. Videre at disse blir med og

Ta kontakt med oss i FSF, eller undertegnede, om du vil ha mer inspirasjon og veiledning.

Senior Svein Erling Smolan Regionleder for FSF Trøndelag Mobil 952 54 003. FOTO: Per Anders Volden FSF

16 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 17

JAKTEN PÅ TIRPITZ

Jakten på Tirpitz

AV: Tor Reidar Boland

"Tirpitz" på ankerplassen i Kåfjord 1943. FOTO: Lebesbye-Isaksen

Torstein Raaby og Karl Rasmussen måtte legge ned stasjonen Ida i Alta etter at senderen Lyra i Saraby ble tatt av tyskerne. Ida hadde vært i drift fra 11. november 1943 til 15. mai 1944. Etter nedriggingen var det ingen sender i nærheten av Tirpitz sin ankerplass i Kåfjord. Men britene hadde bestemt seg for at skipet skulle og måtte senkes. Scharnhorst var da senket 2. juledag i 1943 utafor Nordkapp. I august 1944 var agenten Per William Krog i Alta med senderen Sinding. Denne var sendt inn fra Sverige for å vokte på Tirpitz. Den 6. september hadde stasjonen enda ikke fått kontakt med Sentralen i London. Først den 22. september fikk senderen kontakt, men toveis kontakt kom ikke før i november. Krog fikk da ordre om å dra til Sverige. Anton Teodor Arild (1917-1987) var fisker fra Årøya i Altafjorden. Han hadde vært kanonsikter på panserskipet «Norge», som ble torpedert den 9. april 1940 på Narvik havn. Han reddet livet, men flere av hans sambygdinger ble drept under det tyske angrepet. Av 191 mann ble bare 90 reddet. Anton svor hevn, dette skulle tyskerne få igjen. Hen meldte seg til tjeneste i de norske styrkene. Til Island Anton Arild og Arne Kristoffersen flyktet sammen med fire andre til Island. De nådde fram i mai med fiskeskøyta

«Brødrene» fra Talvik. Britene la opp til at de skulle stjele båten fra Kristoffer Kristoffersen og dra til Alta. Kristoffer var fra Kviby og fetter til Anton. Dette gikk ikke Anton med på og han ble satt i trening som SIS agent (Secret Inteligence Service). Anton fikk først tjeneste ved Peterhead basen i Skottland. Den 8. september 1944 ble Anton Arild og Knut Moe sluppet ut i fallskjerm over Alta. Et amerikansk fly hadde oppdraget. De kom ned i livet, men alt utstyret som telt, ryggsekker, proviant, kart, kompass og våpen, unntatt senderen, ble borte. Landingen var også noen mil fra folk så de måtte ta seg ned i småsko. Knut Moe hadde sin mor i Bossekop og de så ingen annen utvei enn å kontakte henne. Stasjonen «Aslaug» Etter kontroll av tyske vakter kom de gjennom med senderen. Tross alle vanskelighetene fikk de kontakt med Sentralen allerede den 15. september. De fikk ordre om å sende værmelding hver annen time. Agentene skjønte at det ville komme et angrep på Tirpitz. Fra en russisk flyplass startet 28 Landcaster bombefly mot Kåfjorden.

Anton fortalte: «Da lå æ oppe og såg, en klår fin dag, og der kom de så høgt og fint som bare faen. Ikke lenger etter begynte tåkegreia de satte i gang (røyklegging), men de kom og droppa på han, då va det en fin følelse.» Tirpitz ble truffet og Aslaug meldte fra om skaden. SIS i London noterte «exstremely valuable reports». Etter det var ikke Tirpitz sjødyktig lenger og den 16. oktober slept til Tromsø, hvor den fikk sitt endeligt den 12. november 1944 ved Håkøya. Dermed var det for det meste slutt på den tyske marinens virksomhet i Nord.

Anton Theodor Arild fra Årøya i Altafjord. Kanonsikter på panserskipet "Norge" 9. April 1940. 8.mai 1945 radiotele- grafist på SIS-stasjonen Siri. FOTO: Lebesbye-Isaksen

18 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 19

NYTT FRA FORBUNDSKONTORET

Kjøre alle sammen Vi på forbundskontoret håper dere alle har hatt en fin start på det nye året. Dagene blir lenger og lysere for hver dag som går, og vi kan glede oss til å slippe å bruke brodder og stillongs etter hvert. Eller kanskje du tilbringer dagene i varmere strøk og ikke behøver å bekymre deg om slikt. Leder Jan Erik Thoresen og nestleder Per Anders Volden bruker mye av sin tid til å besøke dere i avdelingene, og i tillegg gjennomføres kurs i StyrWeb for gjøre deres tillitsvalgte bedre i stand til å ivareta dere som medlemmer. Vi er i fullgang med å planlegge årets lederkonferanse. Den vil blir gjennomført på Thon Hotell Linne, som sist.

Medlemsfordeler Medlemmer av FSF kan kjøpe billetter til Norsk Military Tattoo i år med forsvarets rabatt. Kode for å låse opp denne kategori billetter er: Valdresmarsj Følg lenke: https://www.ticketmaster.no/event/norwegian- military-tattoo-tickets/721085?language=en-us Avtalen med Hurtigruta Carglass inneholdt blant annet gratis etter- fylling av spylervæske. Dette er dessverre avviklet. Det kan allikevel hende at enkelte verksteder sitter med restlag som kan benyttes. Vi anser fremdeles avtalen som god. Nye medlemsavtaler Stiegler , juridiske tjenester. Sentralbord: 55 21 54 00 Våre medlemmer tilståes 15% avslag på gjeldende timepriser. Saksområder som dekkes er forbrukerrett, erstatning familie, eiendom, arv og skiftesaker. Se detaljer på vår hjemmeside. Hjemmefysioterapeuten: Få hjelp med trening, rehabilitering og behandling av smerter. De hjelper deg med alle type plager i muskel, skjelett og nervesystem. Som medlem i Forsvarets seniorforbund får du 15% rabatt, uavhengig av lengden på timen. Hjemmefysioterapeuten kommer hjem til deg eller annen ønsket lokasjon. Fysioterapeuten har alltid med behandlingsbenk og nød- vendig utstyr, du behøver ikke foreta deg noe. Du sparer tid, energi og slipper avbrekk i hverdagen for å gå til en fysioterapeut. Hjemmefysioterapeuten har bemanning i Oslo, Bærum, Asker, Lil- lestrøm, Ski, Nesodden, Moss, Fredrikstad, Halden, Drammen, Tøns- berg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Bodø. De holder på med ansettelser i Sandefjord, Skien, Ålesund. Ring 400 95 847 eller besøk hjemmefysioterapeuten.no for mer informasjon og timebestilling. Her oppgir du at du er medlem i Forsvarets seniorforbund og ditt medlemsnummer, som du finner i app,en Gnist eller på din faktura for innbetaling av koontingenten. Kundesupport er åpen mellom kl. 07.00-23.00, hver dag og er alltid bemannet av en fysioterapeut.

Vi har hjemmekontor et par dager i uken, så bruk mobiltelefonnumrene våre eller send e-post når dere vil ha tak i oss! I til- legg har Forsvaret anskaffet ny telefonsentral, og vi har ikke fått nye telefoner ennå, så kontortelefonene våre virker fremdeles ikke.

Etterlattepensjon/gjenlevende- pensjon I dette medlemsbladet (MK 1/24) skriver SPK en fin artikkel om «gullenker» og «gullenkemenn». Medlem- skap i SPK gir en økonomisk trygghet og sikkerhet for etterlatte ved dødsfall. Etterlatte etter et medlem i SPK kan ha rett til utbetaling fra gruppelivsordningen og til livsvarig etterlattepensjon. Du trenger ikke å søke selv, SPK ordner det for deg. SPK har to støtteordninger for etterlatte; etterlatte- pensjon med månedlige utbetalinger og engangsut- betaling fra gruppelivsordningen. Etterlattepensjon er et samlebegrep for de to ytelsene ektefellepensjon og barnepensjon. Ektefellepensjon er livsvarig, og utbetales som hovedregel automatisk. SPK tar kon- takt hvis de trenger mer informasjon fra familien til avdøde. Det er ektefelle og registrert partner (ikke sambo- ere) som har rett til etterlattepensjon. Avdødes barn under 20 år har i tillegg rett til faste utbetalinger som kalles barnepensjon. Retten til å motta livsvarig ektefellepensjon faller bort hvis du gifter deg på nytt. Rekruttering, medlemspleie og medlemsfordeler Utviklingen i medlemsmassen Pr 15. februar har vi fått 79 nye medlemmer og mistet 46. Vi har også relativt mange utmeldte med- lemmer som er reaktivert. Antallet kan vi dessverre ikke lese ut av medlemsregisteret. Hovedbudskap i forbindelse med rekruttering. Det er to grunner som er spesielt viktige for å velge FSF: • FSF er en sosial arena hvor du møter igjen de du har jobbet med og møtt i din yrkesaktive periode. • FSF tar vare på dine opptjente rettigheter, og er den som jobber for de som har vært ansatt i offentlig sektor. Det gjør ikke nødvendigvis de andre senioror- ganisasjonene. Pensjon og seniorrettigheter er ikke nødvendigvis noe vi kan ta for gitt, de må kjempes for.

Du trenger ikke registrere familien din hos SPK. De får informasjon direkte fra folkeregisteret. Dagens gjenlevendepensjon fra NAV blir erstattet av en ny ytelse – omstillingsstønad - fra 1. januar i år. Flere av medlemmene våre lurer på om etterlattepensjonene fra SPK er omfattet av endringen. Det er de ikke. Det betyr at størrelsen på etterlattepensjonen fra SPK blir som før. Fra 1. januar 2024 legger NAV om fra gjenleven- depensjon til omstillingsstønad. Formålet med denne støtten er å hjelpe mottakeren i en omstillingsperiode etter dødsfall i familien. Endringene i NAV gjelder nye stønader fra 2024 Fra 1. januar blir stønaden fra NAV tidsbegrenset, vanligvis til å vare i tre år. En annen viktig endring er at stønaden fra NAV blir redusert hvis mottakeren har inntekt på 59.310 kroner i året (halvparten av folke- trygdens grunnbeløp per 2023) eller mer. Endringene i NAV gjelder ikke mottakere som er født før 1944, uansett om de har gjenlevendepensjon fra før eller om de søker om ny stønad fra NAV. Høstens vervekampanje, trukket 12. desember Det ene navnet var feil: vi oppga navnet Birgit Elin Alhaug, Bardu, mens det riktige er Birgit Bordvik Alhaug, Hamar. Medlemskontakt i 2024 Medlemskontakt sendes ut digitalt til alle som har e-post. De som ikke har e-post eller som ber om det, kan få bladet tilsendt i papirutgave en tid til. Vi pro- duserer nå ca 1200 blader i papir, og ønsker på sikt å redusere det antallet så mye som mulig. Vi håper du er fornøyd med den digitale utgaven og fremsnakker det. Vi sparer store beløp på å redusere antall fysiske blader.

Kontaktinformasjon til forbundskontoret: Leder Jan Erik Thoresen, mobil 488 97 060, e-post jet@fk.fsforb.no Nestleder Per Anders Volden, mobil 483 58 035, e-post pavo@fk.fsforb.no Sekretariatsleder Iren Isfeldt, mobil 926 03 257, e-post iren@fk.fsforb.no Virksomhetskontroller Halvor Døhlen, mobil 408 87 284, e-post halvor@fk.fsforb.no Informasjons- og kommunikasjons-

leder Knut Nordbø, mobil 904 78 597, e-post knut@fk.fsforb.no

20 - Medlemskontakt nr. 1 - 2024

Medlemskontakt nr. 1 - 2024 - 21

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32

Made with FlippingBook - PDF hosting