Recovery - veileder for psykose

4.4.2. Paranoia

kan behandles mot deres vilje. Vi skal ikke gå inn på de juridiske forholdene rundt tvangsbruk i denne veilederen, men det er store utfordringer knyttet til dette. Ingen psykose er lik en annen. Før eller sene- re vil nok de aller fleste psykoseerfarere ha en paranoid periode. En forklaring kan være at man har et slags traume i det ubevisste. Dette trau- met skaper en uro og angst som man ikke for- står. Når man kjenner denne frykten, starter man å plassere det utenfor seg selv og uten å forstå det. Dette kan skape en illusjon om at noen skal ta en. En egen redselsbevissthet og oppmerk- somheten rettes kun mot det som understøtter ens egen frykt. For eksempel: Går naboen ut om kvelden og kaster søppel og samtidig titter bort til deg, kan det bli tolket som at han gikk ut for å kontrollere og rapportere dine aktiviteter til konspirasjonsledelsen. Man kan legge merke til lyder som man har overhørt tidligere og få det til å bli noe mistenksomt. Det fungerer slik med oss alle; oppmerksomheten går til det vi tror på. Vi leser de avisinnleggene som understøtter vårt verdensbilde og overser det som kunne ha motbevist det. Det er også slik at når man kommer i en utvidet bevissthetstilstand, opplever man at det eksiste- rer en åndelig dimensjon. Det paradoksale med det er at en veldig stor prosentandel i verden som tror på en slik dimensjon, men skulle du være så uheldig å bli psykiatrisk pasient, da er det å påstå noe sånt, plutselig en sykdom. Da har staten bestemt at man skal utsettes for et ateistisk tankepoliti der åndelige opplevelser skal skal brytes ned og undertrykkes for enhver pris. Noe som for oss i Hvite Ørn bryter med grunnleggende menneskerettigheter og retten til religionsfrihet.

I følge en psykolog ved ung.no, er paranoid psy- kose og paranoid schizofreni to ulike ting. Ved paranoid schizofreni kan man oppleve sympto- mer på alvorlig psykisk lidelse som katanome symptomer (plutselig urofaser hvor man gjør meningsløse handlingene), hørselshallusina- sjoner eller synshallusinasjoner. Ved paranoid psykose vil man ikke ha slike symptomer, men tilstanden medfører vrangforestillinger - en uriktig oppfatning av virkeligheten. Dette vil ikke være «bisarre» vrangstillinger som kan oppstå ved schizofreni. [4] Hva sier vi som har blitt diagnostisert? Kjenner vi som har opplevd disse tilstandene oss helt igjen i den faglige beskrivelsen? Tja, ikke helt, men vi forstår at det kan se sånn ut for de som ser oss fra utsiden, da vi var i tilstanden. Og det er denne forståelsen som fagfolk fremmer; at vi har «stemmer i hodet» eller «verdener i hodet». Våre opplevelser som psykoseerfarere er en noe annen. Nesten alle vi har snakket med gjennom Hvite Ørns likemannsarbeid forteller at det de hører av «ikke fysisk art», ikke oppleves å være inne i hodet. Vi kan alltid diskutere hva feno- menet er. Men hverken vi eller noen psykiater kan være sikre på noe som helst. For eksempel innrømmer fysikerne og astronomene at det er veldig mye vitenskapen ikke har svar på. Vi stil- ler spørsmålstegn ved kunnskapen til de fagfolk som dømmer en annen persons verdenssyn som rett eller galt. Dette skulle tilsi at de må besitte en grenseoverskridende kunnskap ingen andre fagdisipliner kan vise til. Skal vi være ærlige, så tror vi ikke at noen psykiater besitter denne typen kunnskap. Det er når det gjelder paranoid schizofreni og psykose at vi kommer inn i det mest betente og konfliktfylte området mellom pasient og be- handler. Det er menneskene med disse tilstande- ne som opplever de fleste overgrep og krenkel- ser blant alle pasientgrupper i samfunnet. Dette fordi, slik praksisen er i dag, fører disse diagno- sene til at pasientene fratas sin selvråderett og

[4] Ung.no (2019)

18

Made with FlippingBook Publishing Software