Recovery - veileder for psykose

4.4.2.1. Henriks historie

Jeg ble veldig provosert, og det medførte at jeg ble veldig ekkel og ufin. Jeg ble likegladmed tanke på behandlingsopplegget som var på sykehuset. Dette resultere i et vedtak om tvangs- medisinering. Jeg begynte å diskutere og bråke. Jeg var i tillegg ekkel mot personalet fordi de skulle iverksette tvangsmedisinering. Jeg klagde på vedtaket til kontrollkommisjonen, men det tok veldig lang tid. Da fikk jeg en advokat som skulle ta saken opp i kontrollkommisjonen. Jeg skjønte ikke helt gangen i dette og ble mer og mer forvir- ret og fikk mange paranormale opplevelser. Jeg husker også jeg var rolig den første tiden nede der. Etter en stund ble jeg veldig provosert og lev- de opp til galskapen fordi man ble behandlet på en så merkelig måte. Og at alarmen kunne skrike slik til enhver tid var helt utrolig. Etter hvert fikk jeg en slags storhetsfølelse. Det var noen plastikkstoler ute som jeg forbandt med gammelgresk tid. Da jeg satt i de fikk jeg en følelse av at jeg var konge. Jeg hadde kommet for å vinne makten tilbake. Det skulle være et helt annen type lederskap enn det vi kjenner i dag. Det skulle bli fred og rettferdighet, og nok av ressurser til alle. Vi skulle slutte å krangle og slutte å bruke energi på å motarbeide hverandre. Hvis vi kunne slutte å bruke energi på frykt og mistillitsadferd, så kunne vi redusere arbeidstimene her på jorda med 80-90 %. Likevel skulle vi ha mer å dele med hverandre. Det var mange friske tanker i dette, men også en del rare tanker og innimellom var det sykere tanker enn før. Jeg mener at det først var da jeg fikk kjemikaliene at jeg virkelig ble forvirret. Jeg husker jeg spilte biljard og ble dyktig. Det var som om noen tok styringa over meg. Jeg slo han jeg spilte mot, som for øvrig var en av personalet, hele tiden. Jeg var dyktig til å spille til tross for at bordet var dårlig og duken var slitt. Likevel klarte jeg å slå gode slag og en ansatt jeg spilte mot ble skikkelig provosert. Han ville ha revansj, men jeg slo han hver gang. Selv var jeg forundret over hvor godt jeg spilte og hvor klart jeg så hvor jeg skulle slå kulene. Jeg har aldri vært spesielt god i biljard, men denne perioden på 3 til 4 dager var jeg utrolig god. Det var som jeg hadde gjort dette

Henrik forteller her en liten del av sin pasient- historie da han frivillig ba om hjelp og som førte til at han ble innlagt i 1996. Det var hans tredje innleggelse etter to akutte innleggelser grun- net psykose. Henrik hadde forventninger om et medisinfritt opphold med dyktige folk, noe han skulle kunne forvente i et moderne industriland. I stedet ble en mindre alvorlig tilstand til et van- vidd. Samtalene med behandlerne var en evig diskusjon om å spise antipsykotika eller ikke. Henrik slet med redsel for forfølgelse og overvåk- ning etter en tilspisset situasjon på fabrikken der han jobbet som ingeniør. «Jeg hadde vært på posten i 2-3 uker. På akutten ble jeg mer og mer forvirret. Jeg hadde nå veldig mange sterke opplevelser og da paranormale opplevelser. Jeg kjente en slags uro som kom over meg før alarmen ringte. Det var slik at når noen slo seg vrang et eller annet sted på sykehuset så gikk alarmen på akuttavdelingen. På det ver- ste kunne dette være ca. 20 ganger i døgnet. Jeg kjente det stakk i meg før alarmen gikk. Det var som jeg tok inn alt dette, og det var ganske skremmende. Alarmen skrek noe forferdelig og hadde høyere lyd enn brannalarmen. Jeg tok dette opp med personalet da de stadige alarme- ne var veldig ubehagelig, og vi ble vekket flere ganger om natten. Ville dette komme til å øke sovepillesalget, da det ikke var mulig å få sove? Den som ikke våknet av dette, måtte være nesten død. Det var en annen pasient som var ganske syk, han hoppet opp og begynte å rive ned alar- mene som hang i taket. Spesielt når det begynte å pipe så angrep han disse. Han greide også å dra ned en eller to stykker. Noe senere tente jeg på et papir og holdt det under røykvarsleren for å utløse brannalarm og den hadde på langt nær samme ekle lyd som den andre alarmen. Når brannalarmen ringte var det ingen som måtte gå ut, her ble alle inne. Det ble oppdaget at det var jeg som hadde utløst brannalarmen og jeg nektet heller ikke for det. Jeg sa jeg hadde lyst til å gjøre det for å teste om brannalarmen var like ille som den andre alarmen. Det var mye penere lyd i brannalarmen.

19

Made with FlippingBook Publishing Software