varig bruk, særlig i store doser, er helseskadelig, men holdningen innen psykiatrien er ofte at man ikke skal slutte å ta antipsykotisk medisin. Det kan derfor være vanskelig å få hjelp til forsvarlig nedtrapping. Man bør også være obs på at såkalt off label bruk av antipsykotiske medikamenter. Det vil si bruk av antipsykotiske medikamenter til personer som ikke er psykotiske. Dette er blitt mer vanlig, og for disse kan det å slutte for brått med antipsykotiske medisiner også fremkalle psykoseutbrudd. Hvert enkelt medikament blir testet som en del av en godkjenningsprosess, men det er ingen som vet hvordan flere medikamenter virker sammen. Man gir pasientene medisincocktailer som ingen kan vite virkningen av, hverken på kort eller lang sikt. De fleste er enige om at disse cocktailene er helseskadelige og selv om bruken av disse blir forsvart som klinisk skjønn, er det mer nærliggende å kalle dette et rent sjansespill. Pårørende bør reagere hvis den innlagte er på- fallende sløv og neddopet, særlig hvis listen med medikamenter er lang. Vi har erfart at etter hvert som motstanden mot tvangsmedisinering blir mer synlig, blir metode- ne for å få pasientene til å akseptere antipsyko- tisk medisinering mer ekstreme. Det forekommer at pårørende får beskjed om at så lenge deres familiemedlem ikke vil ta antipsykotisk medisin er det ikke mulig å hjel- pe vedkommende. Det forventes at pårørende inngår en allianse med psykiatrien om å overtale pasienten til å ta antipsykotiske medikamenter. Pårørende bør ikke akseptere å bli truet til å bli psykiatriens medløpere for å unngå å sitte alene med det fulle og hele ansvaret. Det forekommer også at både pasienten og pårørende trues med at hvis pasienten ikke tar medisinene vil hen bli fratatt sine barn, fratatt førerkort eller fratatt trygdeytelser. Slike trusler bør hverken pasient eller pårørende akseptere. Husk, som pårørende at det er ditt barn eller ektefelle som trenger din hjelp og som du skal ivareta, ikke psykiatrien.
Det er ingen som ber om å bli psykotisk. Ingen skal måtte skamme seg over å bli psykotisk. Pårørende og familie for øvrig kan være stolt over den som har krefter og mot til å kjempe seg gjennom den prosessen en psykose tross alt er.
8. Etterord
Vi håper at denne veilederen bidrar til håp til de mange der ute som befinner seg i en psykotisk livskrise, enten som erfarer, pårørende eller hjel- per. Noe av det mest utfordrende i arbeidet med denne veilederen har vært å begrense informa- sjonen vi skal ta med. Det finnes mye relevant og hensiktsmessig tilgjengelig på internett, i bøker og ikke minst hos de personene som sitter med egen erfaring fra psykoselandskapet. Denne recovery-veilederen er ment som en start på en samtale, men er på ingen måte verken en fasit eller den eneste sannheten. Vi håper den gir hjelp og inspirasjon til deg som leser til å under- søke videre selv. Vi har som mål å jevnlig opp- datere veilederen og fortsette vår fellessamtale i tiden som kommer. Har du tilbakemedldinger eller forslag til forbedringer, tips om litteratur, eller en erfaring du vil dele ift denne veilederen ta vi det i mot det med begeistring.
Vi vil benytte anledning til å takke Stiftelsen Dam for deres støtte til prosjektet.
Bruk gjerne vår referanseliste som utgangspunkt for videre lesning, og vi avslutter på samme måte som vi startet:
Det finnes håp. Det finnes løsninger. Du kan bli bra.
Vi er flere som har opplevd dette. Det er ingenting galt med deg!
65
Made with FlippingBook Publishing Software