TIPS - TRENING
til utmattelse under VO2maks-testen) altså var identisk før og etter treningsperioden, med omtrent samme makspuls og lik blodlaktat, kan den numeriske reduksjonen i terskelbelastningen i utgangspunktet regnes som ubetydelig. Det skal også nevnes at indirekte måling av substratutnyttelse sub- maksimalt på 75–125 Watts (ikke vist i ta- bellen) ikke indikerte noen forbedring av fett- forbrenningen til Thor Øivind. Økt fettforbrenning er gunstig i langdistansesyk- ling (dvs. ritt som varer ca 1,5–2 timer og lenger), da det vil ta lenger tid før kroppens glykogenlagre blir «kritisk» lave, noe som påvirker utnyttingsgraden positivt i det ak- tuelle rittet. Jeg synes ikke det er veldig overraskende at Thor Øivinds sykkelkapasitet ikke har blitt bedre, selv etter cirka 16 timer trening (hovedsakelig sykling) i uka i 4 måneder (totalt cirka 260 timer, som tilsvarer cirka 780 timer pr år). Min erfaring er at det er en del mosjonister/»supermosjonister» som ikke oppnår noen fremgang fra test til retest i laboratoriet. Det kan være flere ulike grunner til det. For eksempel har en del mosjonister trent relativt mye i mange år, slik som Thor Øivind, og har således kanskje «tatt ut» mye av potensialet sitt, og det skal dermed «en del til» for å fortsette fremgangen. I denne sammenhengen ser det ikke ut til at det å trene mest, nødvendigvis er best. Av og til kan det være smart å tenke i retning «less is more». De fleste mosjonister er også i den situasjonen at de er i full jobb og kanskje har familie. Den totale belastningen kan derfor bli for stor, slik at man ikke får nok restitusjon til å «fordøye» treningen. En tredje årsak, kan være for lite variasjon i treningsarbeidet – dette synes å relativt ofte være en utfordring for mosjonister. Tenk om det er sånn at man bør forsøke å «lure kroppen» med ulik tren- ingsstimuli (intensitet, varighet, hyppighet, type trening, etc.) i større grad enn man gjør, og på den måten oppnå bedre fremgang? Det kan videre være at det trenes for lite med høy intensitet (sone-4) og meget høy in- tensitet (sone-5). Dette er blant annet ett inntrykk jeg sitter igjen med som uthold- enhetsforsker og idrettsfysiolog med ansvar for utholdenhetstesting på Nimi i 20 år. Det virker som om noen mosjonister, uthold-
Mer behagelig når testen er over enn det står på.
tensitet (sone-1), moderat intensitet (sone- 2) og «behagelig» høy intensitet (sone-3). Ja, det kan det gjøre – og så? Da må man ta seg den tiden det tar å restituere seg da. Dessuten kommer det anpå hvor lenge den høy-intensive økta varer i forhold økta med lavere intensitet. Uansett, gevinsten av å legge inn mer hensiktsmessig høy-intensiv aerob trening (sone-4 og sone-5) kan være så betydelig, at det ikke er verdt å la være fordi man tror det er farlig å trene hardt. Lytt til kroppen fra dag til dag! Kjenner du at du er sliten i «sykkelmusklene» når du starter hardøkta, ja, da dropper du den og velger for eksempel ei sone-1 økt istedenfor. Kjenner du at du ikke er sliten i «sykkelmusklene» når du starter hardøkta, ja, da kjører du på med det du hadde planlagt! Det er ikke verre enn det. De beste utholdenhetsutøverne er flinke til dette, altså avvike fra treningsplanen når det er nødvendig/hensiktsmessig. Prøv også å leve etter dette prinsippet som sykkelmo- sjonist – da blir treningen mer gøy og du oppnår trolig bedre resultater på sikt. G
enhetsutøvere og trenere nærmest har blitt skremt til å tro at det er farlig å trene hardt. I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at trening i sone-4 og sone-5 er fortsatt aerob trening. De fleste ligger cirka 10–20 pulsslag under sin makspuls (alt etter hvor høy makspulsen er) under slike økter, om man utfører det slik man bør, da. Det snakkes videre om at det trengs mer re- stitusjon etter høy-intensive økter (sone-4 og sone-5) enn ved trening med lav in-
76 GRUPPETTO # 63
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease