GAMLE HELTER
MARER I TTET - AN I TA VALEN
6
2021
2021
Sårskader har det vært mange av i Anitas sykkelkarriere.
Sykkelsøstrene, her med to år yngre Monica.
2020
Å være litt vill og gal kan vel også vært med på å sende Anita i asfalten.
sykelista, men uredd som hun var kom hun gang på gang tilbake og hevdet seg i verdenstoppen. I denne serien om mareritt på sykkelen er hun første dame ut. I verdens hardeste idrett er tøffe opplevelser de samme for kvinner og menn. At første dame i serien ble Anita er fordi ingen annen norsk kvinne på toppnivå har fått mer juling i karrieren, men hun står fortsatt oppreist. La opp etter skade - En av mine verste opplevelser skjedde allerede i ungdomsårene i Frankrike, noe som gjorde at jeg sluttet å sykle i en alder av kun 18 år, nærmest før jeg var skikkelig i gang. Jeg var ung og lovende, norsk mester i junior- klassen og skulle representere Norge i Tour de Laude . Det var i 1988, og det var felles- start. Mot slutten av rittet var det kun noen få ryttere i teten, der også jeg satt og hadde
var i 2001, jeg var blitt 31 år og var igjen klar for nye ritt.
krefter å kjøre med. - Nå eller aldri, tenkte jeg da vi gikk inn i en bratt stigning. Jeg la inn et tyngre gir, reiste meg på pedalene og tråkket til. I det jeg tråkker til for fullt på høyre pedal, glipper kjedet på kassetten og jeg trår ut av pedalen. Unøyaktighet i giret var årsaken. Jeg stuper fram over styret og videre hardt i asfalten med høyre hånd først. Da hånden treffer as- falten hørte jeg det knaste. Resultatet var et svært komplisert brudd i håndleddet, og jeg gikk skadet i 4-5 måneder. Jeg ville gjerne begynne å sykle igjen, men armen ble aldri bra nok til bruk i tøffe konkurranser. Da parkerte jeg og satset mer på å leve livet med venner, etter hvert ble det ekteskap og bosted i utlandet. Det skulle ta 13 år før jeg igjen satt meg på en racer, forteller Anita. Det
Tour de Laude igjen - Det var med skrekkblandet fryd jeg kom til- bake til Tour de Laude i 2005. Et verdenscup- ritt med alle de beste jentene i feltet. Mange store lag hadde kjørt sine kapteiner opp i teten på de to foregående fjellene. Heldigvis var jeg med og i bra shape. - Værvaslet denne dagen var urovekkende, og vi skulle opp en 19 kilometer bratt stigning hvor det var målgang på toppen. Ved foten av fjellet begynte et voldsomt regnvær, og det ble kjøligere for hver kilometer. Himmelen ble bekmørk, regn ble til kjempehagl og det be- gynte å lyne og tordne. Lynet slo ned i fjell- sidene rundt oss. Det var skremmende. - Jeg var våt, kald og begynte å fryse, samtidig som de beste klatrerne og fremste jentene i sammendraget falt av. Selv hadde HC
44 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 41
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease